Det er ikke bare i USA det kan være vanskelig å fange opp politiske understrømmer når vi ser verden gjennom norske kulturelle briller. De amerikanske ny-evangelistene har de siste årene aktivt spredt sin agenda internasjonalt og spiller en avgjørende faktor i politikken i stadig flere land – også i Afrika.
I Ghana var den 7. desember valg av både president og parlamentarikere. Etter åtte år med Erna Solbergs partner i det globale arbeidet med bærekraftsmålene og partifelle Nana Akuffo-Addo (kristen), sto valget mellom hans visepresident og arvtakeren til Det nye patriotiske partiet (NPP) Mahamudu Bawumia (muslim) og tidligere president og presidentkandidaten for opposisjonspartiet National Democratic Congress (NDC) John Mahama (kristen). Etter en valgkamp som handlet mer om hvem av kandidatene som i størst grad var motstander av LHBTQ enn de enorme utfordringene landet står ovenfor, endte det med overlegen seier til NDC og Mahama, som nå sitter både med presidentembetet og med makten i parlamentet. Det er også historisk at Ghana fikk sin første kvinnelige visepresident, professor Naana Jane Opoku-Agyemang.
Valgnatten ble av mange sett på som et briste eller bære for demokratiet i landet. Og på mange måter ser det ut som det klarte å holde stand. Selv om valgdeltakelsen var lav, har man ikke avdekket noen form for valgjuks, og effektiviteten ved valgstedene og rapporteringen var også bedre og avansert enn tidligere. Over ett døgn før valgkommisjonens leder annonserte de offisielle tallene, erkjente dessuten visepresident Dr. Bawumia nederlaget, gratulerte vinneren og ba om fortsatt ro i landet. «Bare med det kan Ghana vinne», sa han.
Etter kolonitiden har Ghana hatt sammenhengende parti-demokrati siden 1992. Mannen som to ganger tok makten i landet ved kupp, Jerry John Rawlings, stiftet NDC og ble valgt for de to første presidentperiodene. Etter det har flertallet på mer eller mindre fredeligvis skiftet mellom de to største partiene, og landet har lenge vært sett på som et foregangsland for demokrati på kontinentet. Konstitusjonelt sett er Ghana dessuten en sekulær stat. Dette betyr at alle borgere står fritt til å tro og gi uttrykk for sin religion. Skillet mellom religion og politikk er i utgangspunktet tydelig, ingen politiske partier har lov til å basere sin politiske appell på religion. De siste årene har imidlertid ting endret seg.
Ifølge V-Dem («Varieties of Democracy»)-instituttet har Ghana gått fra å være et liberalt demokrati gjennom mesteparten av 2000-tallet, til å bli et valgdemokrati i 2021, og deretter fra 2022 og fram til i dag å ta ytterligere skritt mot autokratisering. Nedgangen har sammenheng med svakheter i domstolenes uavhengighet og rettsstaten, samt at korrupsjon og andre ulovligheter er avdekket i statsapparatet for øvrig. I tillegg har man sett, ifølge barometeret, en økning i diskriminering av kvinner og ikke minst av LHBTQ personer. Det siste har hatt en altoverskyggende posisjon i den politiske debatten og nyhetsbilde de siste årene, som et slags “opium til folket”. Koblingen til religion er også tydelig.
Det foreliggende lovforslaget mot LHBTQ (formelt omtalt som «lovforslaget om menneskelige seksuelle rettigheter og familieverdier) er strengt og har sirkulert siden 2021, og ble godkjent av parlamentet i Ghana i februar i år. Lovforslaget, som har blitt kalt "drakonisk" og bredt fordømt, inkluderer et forbud mot helsetjenester for transpersoner, fengselsstraff for offentlig visning av hengivenhet mellom mennesker av samme kjønn, forbud mot ekteskap av samme kjønn, forbud om å støtte eller finansiere LHBTQ-grupper, samt restriksjoner på å adoptere barn som LHBTQ-foreldre og fengselsstraff på opptil 10 år for personer som produsere eller distribuere materiale som fremmer «LHBTQ-aktiviteter».
Begge presidentkandidatene ga i valgkampen uttrykk for at de ville komme til å vedta loven, selv om Mahama nok var noen hakk enda tydeligere på dette enn Bawumia. Hvorvidt dette er bakgrunnen for at Mahama vant valget er vanskelig å si for sikkert, og hvilken betydning det hadde at Mahama er kristen mens Bawumia er muslim. Det man imidlertid vet er at for begge partiene har kristendom (og til dels Islam) spilt en stadig viktigere rolle også i politikken.
Det bes blant annet før og etter alle møter og gjennomslag for internasjonale avtaler og lån feires med “prayer camps” for Ghana i regi av regjeringen.
Påvirkningen er særlig stor fra amerikanske kristen-konservative organisasjoner som «The Family» som foruten å samle både den amerikanske presidenten og en rekke mektige personer til nasjonal bønnefrokost i USA, også arrangerer en serie konferanser, «World Congress of Families» (WCF) rundt om i verden, deriblant Afrika. For Ghanas del fant denne sted i hovedstaden Accra i november 2019.
WFC (og beslektede organisasjoner) har blitt anklaget for å finansiere antiskeive bevegelser flere land i Afrika, samt drive lobbyvirksomhet og noen ganger «orkestrere» innføring og eventuelle vedtak av en rekke anti-skeiv -lover i landene de har vært. Think-thanken Southern Poverty Law Center har blant annet dokumenter at arrangørene på konferansen i Accra brukte begreper som «den naturlige familien», snakket om konverteringsterapi for homoseksuelle, og gikk til angrep både på LHBTQ og kvinners rettigheter i Ghana.
Foruten å sette opp konferanser under dekke av å fremme familieverdier, møter «The Family» også vanligvis høytstående tjenestemenn på kontinentet som har vært kjent for å bruke anti-LGBTQ-lover som et middel til å oppnå gunst blant konservative borgere. Family Watch’s Susan Slater, for eksempel, har hatt audiens hos presidenten og førstedamen i Uganda og har blitt innvilget intervjuer på ghanesisk TV.
Fem år etter konferansen i Accra har dessuten mange av planene og mandatene som ble avtalt på kongressen fått rotfeste. Mange skeive har allerede blitt fengslet og holdt tilbake, men rettssystemet så langt har satt dem fri. Det florerer også med videoer på nett hvor skeive bankes opp i sine lokalsamfunn, inspirert av den offentlige debatten. Afrobarometer-data tyder også på at de fleste ghanesere er sosialt konservative, blant annet i forhold til rettighetene til LHBTQ-personer, og at dette er økende.
Parallelt med dette har kirkens ledere også blitt mer høylytte i ulike politiske sammenhenger i Ghana. 2018 Joint Communiqué of the Ghana Catholic Bishops’ Conference (GCBC) og Christian Council of Ghana (CCG) var en samarbeidserklæring som tok for seg presserende sosiopolitiske og religiøse spørsmål i Ghana. Det reflekterte de delte bekymringene til de to fremtredende kristne organisasjonene i nasjonale spørsmål, alt fra styresett til sosial rettferdighet og moral. Kommunikéet gir blant annet uttrykk for det de opplever som et internasjonalt press på Ghana for å legalisere LHBTQ-rettigheter og likekjønnede ekteskap, og fastholder at slike foreninger er a) uakseptable i henhold til Bibelens lære (jf. 3. Mosebok 20:13-16), b) at likekjønnede foreninger er fremmede for ghanesisk kultur og kan ikke tolereres, samt c) at kirken vil motstå ethvert forsøk på å legalisere LHBTQ-rettigheter i Ghana. I forlengelsen av dette foreslo pinsekirken blant annet nylig å opprette et kristent moralråd for å føre tilsyn med privat og offentlig oppførsel. Kirken mener at for å forbedre demokratiet og redusere korrupsjon må praktiserende kristne spille en ledende rolle i samfunnet – inkludert i politikken.
Den nyvalgte presidenten promotering av kirken både i forkant, under og i etterkant av valget tyder på at han støtter en slik utvikling. Riktignok har han sagt at han vil revidere lovforslaget mot LHBTQ, men store skader har alt skjedd med det massive hatske fokuset som har vært mot skeive i offentligheten de siste årene, ledet av parlamentariker Sam George som nå er valgt inn i overgangskomiteen som skal styre landet fram til innsettelse av ny president i januar. I verste fall kan dette innebære at demokratiet sakte, men sikkert likevel dør hen i Ghana.
