Mandag kveld er det karneval i Salvador i delstaten Bahia – Brasils «svarte Roma». Kledd i gult, rødt, svart og hvitt har en mengde vanlige folk, kunstnere og politikere samlet seg i bydelen Liberdade. Under balkongen på candomblé-tempelet Ilê Axé Jitolu overværer de en kort religiøs seremoni som innleder paradenummeret til karnevalsgruppen Ilê Aiyê.
Afrika er ikke et land. Men hvis det er et land i Amerika hvor vi kan finne Afrika, så er det Brasil. Den 20. november i år, som et ledd i denne lenge etterlengtede anerkjennelsen av landets afrikanske fortid, markerte brasilianerne for første gang den nasjonale dagen for svart bevissthet (Dia da Consciência Negra) som en føderal helligdag.
Denne offisielle anerkjennelsen av Brasils langvarige afrikanske arv er nå viktigere enn noen gang, ettersom rasisme mot svarte fortsatt er en ondartet svulst som sprer seg i landet.
Selv om den brasilianske grunnloven fra 1988 slår fast at rasisme er en forbrytelse, økte antallet rapporterte tilfeller av rasisme med 127 prosent i 2023. I Brasil er både rasistiske angrep og fornærmelser straffbart.
Enda mer sjokkerende er det at nesten 70 prosent av de 850 000 innsatte i brasilianske fengsler i 2023 var svarte, det høyeste tallet på 20 år. Svarte utgjør også mer enn 70 prosent av ofrene for forsettlige drap.
I dag identifiserer mer enn 50 prosent av Brasils nærmere 216 millioner innbyggere seg som svarte (preto) eller brune (pardo). Selv om Brasil har opplevd en nyere innvandring fra afrikanske land, som Angola og Senegal, har de fleste svarte migrantene de siste 20 årene kommet fra Haiti. Mens denne frivillige bølgen av afrikanske og svarte migranter er av nyere dato, er Brasils forbindelse til Afrika i stor grad knyttet til den atlantiske slavehandelens lange historie, da nesten seks millioner afrikanske slaver ble tvangstransportert til landet. Brasil var også det siste landet i Amerika som avskaffet slaveriet, i 1888.
Fra gatene i Porto Alegre i sør til de travle markedene i Salvador i nordøst, finnes det fortsatt spor etter den afrikanske tilstedeværelsen i mat, musikk, dans, kampsport, materiell kulturarv og billedkunst.
Men til tross for denne betydelige afrikanske arven har det store flertallet av Brasils svarte befolkning forblitt sosialt og økonomisk ekskludert. Rasismen har gamle røtter i landet, men har blitt tilslørt av myten om et «rasedemokrati» fritt for rasistiske holdninger. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten. Både i kolonitiden og i dag er rasismen mot svarte i Brasil åpenbar.
Selv om systematisk ekskludering og rotfestet rasisme vedvarer, er den varige arven fra svart afrikansk kultur til stede i Brasils religiøse og kulturelle praksiser. Dette er særlig tydelig i katolske kirker, som ofte har bilder av svarte helgener. Et eksempel er Sankt Elesbaan (eller Elesbão på portugisisk), en av de viktigste svarte helgenene, som ble tilbedt i etiopiske og koptiske kirker. Elesbão het opprinnelig Kaleb og var konge av Aksum, et kongedømme som omfatter dagens Etiopia og Eritrea, på 500-tallet e.Kr.
Blant andre svarte helgener finner vi Efigenia, en vakker prinsesse fra Etiopia som ifølge legenden skal ha levd i det første århundret e.Kr. Slaver fra Afrika og deres etterkommere tilba også svarte helgener, som Benedikt av Palermo og Sankt Antonius av Noto (eller Sankt Antonius av Kartago), som ble dyrket først på Sicilia og deretter på Den iberiske halvøy på 1500-tallet.
Svarte helgener og afrikanske guder er nært forbundet i Brasil. Da afrikanere og deres etterkommere sluttet seg til katolske brorskap og omfavnet flere svarte katolske helgener, knyttet de disse helgenene til gudene de dyrket i hjemlandene sine. I denne sammenhengen var svart katolisisme ikke løsrevet fra vestafrikanske religioner som vodún og orisha, som også tilber flere guder.
Frem til midten av 1900-tallet slo brasiliansk politi ofte ned på offentlig utøvelse av afrobrasilianske religioner og kampsporter, som capoeira. Likevel levde vestafrikanske og vest-sentralafrikanske religioner videre i Brasil.
Den afrikanske religiøse arven er bevart i candomblé- og umbanda-seremoniene. Disse afrobrasilianske religionene har røtter i Vest-Afrika og det vestlige Sentral-Afrika, men inneholder også elementer fra katolisismen og urfolkskosmologier. Og denne arven er ikke gjemt bort i private templer. Fra nord til sør drar millioner av hvitkledde svarte og hvite brasilianere til stranda på første nyttårsdag og 2. februar for å feire og ofre til havgudinnen Iemanjá, kjent som Yemoja i jorubaenes gudeverden. Som under åpningsseremonien til Ilê Aiyês opptog, kommer disse religionene også til uttrykk gjennom musikk og dans i karnevalsparadene.
Afrika har i seg selv preget det brasilianske karnevalet. Allerede på 1800-tallet innlemmet Bahias karnevalsgrupper begrepene «Afrika» og «afrikanere» i navnene sine, og valgte afrikanske temaer i sine årlige parader. Innsatsen for å opprettholde forbindelsene til Afrika fortsatte gjennom hele 1900-tallet, også under det sivil-militære diktaturet fra 1964 til 1985.
Den nå internasjonalt berømte karnevalsgruppen Ilê Aiyê, som feirer femtiårsjubileum i år, er et godt eksempel på det kontinuerlige arbeidet med å synliggjøre Afrikas rolle i formingen av Brasil, et arbeid som ledes av svarte kunstnere og aktivister. Selv svarte karnevalsgrupper (kjent som blocos afro) har iblant fremmet Afrika som et homogent, idealisert og til og med eksotisk kontinent forbundet med fargerike klær og danser ledet av trommerytmer. Ved å gjenerobre kontinentet på dets egne premisser hevdet brasilianske svarte aktivister sin kamp mot rasisme i det offentlige rom. For femti år siden var dette en stor bragd, selv i en svart delstat som Bahia, der den hvite minoritetseliten var fiendtlig innstilt til uttrykk for svarthet, som afrohår, dreads, hodetørkle og fargerike klær. Gjennom sine opptredener under karnevalet og mange andre formidlende aktiviteter i løpet av året ble Ilê Aiyê en fanebærer i kampen mot rasisme i Bahia.
Svarte brasilianske samfunnsaktører og organisasjoner slo også tilbake og krevde en offisiell anerkjennelse av Afrikas og afrikanernes rolle i oppbyggingen av landet. De knyttet Brasils vedvarende rasemessige ulikheter til landets smertefulle slavehistorie.
På slutten av militærdiktaturet presset afrobrasilianske aktivister og politikere i økende grad på for å få vedtatt lover som offisielt anerkjente Brasils afrikanske historie. I 1983 fremmet den nå avdøde svarte politikeren Abdias do Nascimento et lovforslag i nasjonalkongressen om å gjøre 20. november til en merkedag for svart bevissthet. Datoen var ikke tilfeldig valgt – det var dagen da Zumbi, lederen for Quilombo dos Palmares, det største og mest langvarige samfunnet av rømte slaver, ble drept i 1695. Nascimentos lovforslag nådde ikke engang avstemning. Men i 1995 ble trehundreårsdagen for mordet på Zumbi markert over hele landet.
I årene som fulgte, krevde brasilianske svarte aktivister i økende grad at markeringen av 13. mai, dagen da prinsesse Isabel undertegnet «den gylne loven» (Lei Áurea) som avskaffet slaveriet i 1888, skulle erstattes med 20. november. I 2003 gjorde den føderale lov nr. 10 639 det obligatorisk å undervise i afrobrasiliansk historie og kultur i offentlige og private grunnskoler og videregående skoler. Elevene skulle lære om Afrikas og afrikanernes historie, de svartes kamp i Brasil, svart brasiliansk kultur og de svartes rolle i nasjonsbyggingen, for å understreke deres sosiale, økonomiske og politiske bidrag til Brasils historie. Loven innførte også 20. november som nasjonal dag for svart bevissthet i skolekalenderen, og i de påfølgende årene ble datoen en offisiell helligdag i 400 brasilianske byer.
Selv om lovgivningen ikke har blitt håndhevet fullt ut, ligger Brasil, med sitt svarte flertall, langt foran alle andre land i Amerika når det gjelder offisiell anerkjennelse av hvordan afrikanske slaver har formet nasjonen. I dag er hele november utpekt som nasjonal måned for svart bevissthet. I desember 2023 godkjente president Luiz Inácio «Lula» da Silva en lov som gjorde 20. november til en nasjonal helligdag i Brasil.
Det er ingen tvil om at Brasil er i ferd med å anerkjenne sin gjeld til det afrikanske kontinentet. Likevel er fattigdomsraten blant svarte brasilianere fortsatt dobbelt så høy som i den hvite delen av befolkningen. Symbolske tiltak, som den føderale helligdagen 20. november, er ikke nok til å få bukt med landets store rasemessige ulikheter.
Opprinnelig publisert av Africa Is a Country 12. desember 2024