De internasjonale kakaoprisene har hatt et historisk oppsving, med en økning på over 300 prosent i løpet av tolv måneder, fra 2166 pund (28 670 kr) per tonn kakao i april 2023 til 9980 pund (137 946 kr) i april 2024. Prisene har siden falt, og ligger i skrivende stund på rundt 6400 pund (rundt 90 000 kr).
Denne prisoppgangen, som er den høyeste som er registrert for kakao, ble drevet frem av dårlige avlinger i Elfenbenskysten og Ghana. Kraftige El Niño-episoder, kombinert med mange år med underinvestering som har gjort Ghanas kakaotrær sårbare for sykdommer, har gått hardt ut over avlingene.
I februar 2024 nedjusterte Ghanas statskontrollerte kakaobyrå, Cocobod, prognosen for kakaoavlingen med 40 prosent fra det opprinnelige målet på 820 000 tonn for sesongen 2023–24. Ghana og Elfenbenskysten står for nesten 60 prosent av den globale kakaoproduksjonen, så markedene reagerte raskt på nyheten.
Vi forsker på den globale kakaohandelen, og en av oss er spesielt godt kjent med mekanismene i Ghanas kakaosektor. Fuad leder for tiden Ghana Cocoa Marketing Company UK (GCMC), som legger til rette for handelstransaksjoner mellom Cocoa Marketing Company Ghana (CMC) og kunder over hele verden. CMC er et datterselskap av Cocobod og har monopol på salg av ghanesiske kakaobønner.
Tredoblingen av kakaoprisene i London, som fungerer som referansepris for vestafrikansk kakao, burde ha vært en velsignelse for Ghanas økonomi og landets kakaobønder. Mange av dem har lenge slitt med lave inntekter. Men prisene bøndene får betalt for kakaoen sin (gårdspriser), ligger fortsatt langt under de internasjonale markedsprisene, til tross for den ekstraordinære prisøkningen.
Cocobod økte gårdsprisene med 58 prosent i april, etterfulgt av ytterligere en økning på 45 prosent ved starten av sesongen 2024–25 i september. I denne andre runden økte prisen bøndene får betalt per tonn kakao fra 33 120 ghanesiske cedis (22 365 kr) til 48 000 ghanesiske cedis (32 456 kr).
Ghanas president, Nana Akufo-Addo, kunngjorde ytterligere en prisøkning på 3,3 prosent under feiringen av den nasjonale bondedagen 8. november, i et forsøk på å motivere kakaobøndene.
Disse prisøkningene er betydelige, men de har ikke holdt tritt med utviklingen i den globale referanseindeksen. Dette har ført til et økende gap mellom gårdsprisene i Ghana og Elfenbenskysten på den ene siden og det internasjonale markedet på den andre.
Prisene låses tidlig
I et nylig publisert arbeidsnotat viser vi at de globale prisenes begrensede gjennomslag til bøndene i Ghana først og fremst skyldes den kombinerte effekten av en langvarig terminsalgsstrategi og en finansieringsstruktur som baserer seg på et lån fra en gruppe internasjonale banker (et syndikert lån).
CMC har i flere tiår brukt terminsalg for å sikre seg mot nedadgående priser. Dette innebærer at opptil 70 prosent av den forventede kakaoavlingen selges til internasjonale tradere og lokale foredlingsbedrifter mellom ni og tolv måneder før innhøstingen, til priser som er bundet til den globale referanseprisen.
Gjennomsnittsprisen som oppnås gjennom disse kontraktene, brukes deretter til å fastsette gårdsprisene før en ny kakaosesong starter. Dette systemet beskytter bøndene mot prisfall i et nedadgående marked, men det gir dem ingen fordeler hvis spotprisen ved innhøsting er høyere enn terminprisen som CMC oppnår.
Med en nesten tredobling av kakaoprisene på bare tolv måneder var de gjennomsnittlige terminprisene som CMC hadde sikret, betydelig lavere enn nivåene i de internasjonale spotmarkedene. Dette begrenset muligheten for en betydelig økning i gårdsprisene.
I tillegg til å styre prisrisikoen fyller terminsalget enda en rolle. I over 31 år har Cocobod vært avhengig av et syndikert lån for å finansiere kjøp av kakaobønner fra bøndene og innsatsfaktorer som gjødsel og jutesekker. Terminkontraktene brukes som sikkerhet for lånet.
Cocobod har tatt opp nesten 28 milliarder dollar (294 milliarder kroner) gjennom dette lånet siden oppstarten. Med tanke på hvor stor andel sektoren utgjør av den samlede økonomien – kakao har vært blant Ghanas fire største eksportvarer de tre siste tiårene – har lånet ikke bare betydning for kakaohandelen.
Lånet har gitt den ghanesiske sentralbanken muligheten til å låne hard valuta til en rimelig rente. Hard valuta er nødvendig for å betale for import og fylle opp valutareservene. Dette er spesielt nødvendig nå, ettersom Ghanas gjeldskrise har gjort det mer utfordrende å ta opp lån på andre måter siden 2021.
Ettersom det trengs sikkerhet for lånet, må terminkontrakter inngås og prisene låses før sesongen starter. Dette begrenser kakaovolumet som kan selges til en gunstigere spotpris når markedsforholdene bedrer seg.
Løsrivelse
En nedadgående kakaopris på lengre sikt er fortsatt en bekymring. Men ekstremværet som klimaendringene har ført til, og som igjen fører til økte svingninger i markedet, har satt spørsmålstegn ved bærekraften til både terminsalgsordningen og lånet.
I august 2024 kunngjorde derfor Cocobods administrerende direktør, Joseph Boahen Aidoo, at Ghana ikke ville ta opp lån for sesongen 2024–25. Beslutningen om å avslutte tre tiår med avhengighet av denne finansieringsmodellen ble begrunnet med betydelig høyere renter, noe som har gjort det langt mindre attraktivt å ta opp lån utenlands.
Cocobods nye finansieringsmodell krever at såkalte licenced buying companies (LBC), selskaper som er ansvarlige for å kjøpe kakaobønner fra bøndene til en pris fastsatt av Cocobod, sikrer finansiering på egen hånd. Tidligere mottok de sentralisert finansiering fra Cocobod gjennom lån.
I det nye systemet får LBC-ene primært finansiering fra internasjonale kakaotradere og, i mindre grad, fra ghanesiske banker. LBC-ene kjøper kakao fra bøndene med den sikrede finansieringen og leverer bønnene til CMC. Deretter får de refundert beløpet de har betalt bøndene, pluss en avtalt margin for utført tjeneste fra Cocobod.
LBC-ene må imidlertid sikre sin egen finansiering innenfor et kort planleggingsvindu, noe som kan skape utfordringer for en del av dem i sesongen 2024–25, særlig fordi lokale selskaper sliter med å få tilgang til rimelig kreditt innenlands. I et forsøk på å sikre tilstrekkelige volumer har mange internasjonale tradere etablert samarbeid med lokale kjøpere. Men enkelte hevder at dette kan bidra til å styrke de multinasjonale selskapenes makt ytterligere, fordi de lokale kjøperne i realiteten blir avhengige av dem.
Ghanas 31 år lange avhengighet av et lån basert på kakaoavlinger har begrenset landets evne til å utnytte prisoppgangene fullt ut. Overgangen til en ny finansieringsmodell gir CMC fleksibilitet til å time kakaosalg ved å bruke både termin- og spotkontrakter. Potensielt kan den også forbedre likviditeten til Ghanas kakaokjøpende selskaper.
Med riktig gjennomføring og Cocobods forpliktelse til å betale tilbake i tide, kan denne tilnærmingen omforme Ghanas kakaoindustri og sikre levebrødet til nesten én million kakaodyrkende bondefamilier.
__________________________________________________________________
Denne artikkelen er basert på et arbeidsnotat skrevet av Sophie van Huellen, Fuad Mohammed Abubakar, Nana Amma Asante-Poku og Robert Fig, publisert av Global Development Insitute i juli 2024.
Fuad Mohammed Abubakar er daglig leder for Ghana Cocoa Marketing Company UK (GCMC), et datterselskap av Cocoa Marketing Company Ghana (CMC). Han er medforfatter av denne artikkelen som uavhengig forsker og ekstern stipendiat på Global Development Institute ved University of Manchester. Synspunktene som kommer til uttrykk, representerer ikke synspunktene til GCMC eller CMC.
Opprinnelig publisert av The Conversation 19. november 2024