16 år etter at 9ices utga sitt andre album, ble en av låtene på platen, «Photocopy», oppfunnet på ny. ID Cabasa og Vectors «Photocopy Reimagined», som ble sluppet i desember i fjor, er en interpolering (gjenskaping og nyinnspilling av deler i en melodi) og sampling av originalen. Uten at skaperne forutså det, innvarslet sangen en ny trend i den nigerianske musikkbransjen.
Selv om sampling er en gammel praksis i musikk, er det uvanlig å høre nye låter nikke til flere av sangene som introduserte afrobeats-epoken i Nigeria. Det vanlige har vært å gjenoppfinne sounden til musikere som Fela Kuti og Angelique Kidjo. De som vokste opp på 1980-tallet, har gjenkjent originalen og satt pris på samplingen.
Men inntil nylig fantes det ingen låter med samplinger som millenniumsgenerasjonen eller Generasjon Z kunne knytte til barndommen eller livserfaringene sine. De som ble født på 1990- og tidlig på 2000-tallet, fanget gjerne opp referansen i Burna Boys «Ye», Olamides «Anifowose», Flavours «Nwa Baby» eller Yemi Alades «Shekere», men det vekket ingen nostalgi.
«Nostalgi er en påminnelse om at disse gamle platene eksisterer. I dag er det flere musikere som sampler eldre låter, fordi det er større bevissthet om samplingens verdi», sier musikkjournalist Joey Akan. «Denne gjenbruken gir de gamle artistene en mulighet til å tjene nye penger. Folk vil lytte til den nye sangen, huske den gamle og lytte til den også. Alle tjener penger på dette.»
Fem måneder etter at «Photocopy Reimagined» ble utgitt, spredte Tems' «Love Me Jeje», en interpolering av originalen med samme navn fra 1997, seg med radiobølgene. Sangen fungerte ikke bare som en påminnelse om Seyi Sodimus opprinnelige versjon, men introduserte også et internasjonalt publikum for det som regnes som en moderne klassiker i Nigeria.
Musikkprodusenten ID Cabasa ble glad for å høre «Love Me Jeje» i Tems’ tolkning. Den fanget oppmerksomheten hans fordi han selv hadde hatt planer om å sample samme låt i sitt pågående prosjekt med «reimaginations», hvor han gjenskaper gamle nigerianske sanger.
«Love Me Jeje» var en av låtene på listen min da jeg startet dette prosjektet før covid-19, men jeg fikk ikke med meg noen artist og endte med å vrake den», sier han. «Så da jeg hørte Tems’ versjon, applauderte jeg henne. Det er en klassiker som virkelig fortjener det.»
ID Cabasa planlegger å gi ut to EP-er med interpolerte og samplede låter. Så langt har han sluppet to sanger hvor nye artister gjenskaper originalversjonen. «Olufunmi Reimagined», den andre låten på en kommende EP, er et samarbeid mellom Fireboy, Joeboy, BOJ og Odudmodublvk. Selv om den fikk blandede reaksjoner fra publikum på grunn av Odudmodublvks kontroversielle vers, blir sangen fortsatt lyttet til av folk som elsket å bli kastet tilbake til Styl-plus’ «Olufunmi» fra 2003.
«Jeg prøver å bruke disse gjenoppfinnelsene til å fortelle historien om hvor afrobeats kommer fra, hvor sjangeren er nå, og hvor den kanskje vil være i nærmeste fremtid», forklarer han. «Noen ganger vil folk si at nigeriansk musikk ikke har noen essens, men jeg velger ut de låtene som har det, og som fortsatt kan gi oss noe. ‘Photocopy’ handler for eksempel om identitet og autentisitet. ‘Olufunmi’ er en kjærlighetssang. Musikk er historiefortelling, så det har vi vært bevisst på.»
Vendepunktet for nigeriansk afrobeats kom da sjangeren fikk global anerkjennelse. Fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til 2010 var det vanskelig å få til internasjonale samarbeid, men plateselskaper og artister gjorde sitt beste for å bidra til at afrobeats ble kjent verden over. Plateselskaper som det nå nedlagte Mo’Hits Records, signerte internasjonale avtaler. Empire Mates Entertainment (E.M.E.) produserte musikere som Wizkid. Og det oppsto nye undersjangre. Nå er vi vitne til at nigerianske artister sampler kollegaer som i stor grad har utviklet bransjen til det den er i dag.
«Grunnen til at mange nigerianske artister samplet utenlandske musikere eller andre afrikanske artister, er at de tidligere generasjonene i denne postmoderne versjonen av musikkindustrien vokste opp med låter som ikke var eid av nigerianske selskaper», sier Joey Akan. «Disse låtene var bundet opp i Europa og USA. De var eid av folk som kom hit på 1970-tallet og inngikk avtaler. Men tiden har gått. Plater har blitt eldre og kommet tilbake i nigeriansk eie. Jeg er glad for at det skjer. Nå har vi mer kontroll, og mer penger å rutte med.»
Selv om flere artister og fansen deres har tilbakevist feiloppfatningen om at sampling er et tegn på manglende talent eller originalitet, er det fortsatt vanskelig å få klarert samplinger, noe som gjør enkelte artister skeptiske til å lage nye sanger med gamle plater. ID Cabasa sier at musikkens tilgjengelighet og artistenes vilje til å godta at låtene deres blir samplet, er avgjørende for at disse platene skal bli en suksess.
Journalist og musikksjef Gracey Mae hevder at det finnes låter med gjenbruk som aldri blir utgitt på grunn av disse vanskelighetene. «Det er mange sanger jeg har hørt som aldri kommer ut, enten fordi artistteamet ikke har signert eller er umulige å få tak i, eller fordi plateselskapet krever vanvittige honorarer», sier hun. «Burna Boy har fortalt at Toni Braxton krevde 60 prosent i royalties for ‘Last Last’. For vanlige artister kan det være for mye.»
Dette reiser spørsmålet om samplingen først blomstrer opp i dag fordi artistene har hatt ideen om å gjøre det før, men ikke fått det til. Med en større fanskare og et management i ryggen, mer inkluderende internasjonale priskategorier og tilgang til større inntekter, er de nye nigerianske musikkstjernene mer villige til å produsere samplinger som gjenspeiler afrobeatsens tidlige dager.
«Vi er nå kommet til et punkt der de som lager musikk, er unge eller gamle nok til å referere til artister fra dette årtusenet. Ayra Starr samplet for eksempel Wande Coals ‘You Bad’ i sin ‘Jazzy's Song’. Hun vokste opp med den sangen. Det gjorde vi alle. Det er et lydspor til barndommen hennes. Hun har samme tilknytning til den som oss», sier Mae. «Det handler også om tilgjengelighet. Det er lettere å bruke slike referanser i musikken de lager i dag.»
Ayra Starr, Tems og ID Cabasa er ikke de eneste nigerianske artistene som sampler sine kolleger. Rugers «Asiwaju» fra 2022 var et nikk til Sound Sultans «Area». Nylig samplet Johnny Drille «Sample Ekwe» av Original Stereoman i låten «Palava».
Disse nylig utgitte sangene er ikke bare en hyllest fra de yngre artistene til den nigerianske musikkindustrien. De er også en anerkjennelse av at disse musikerne deler et bånd med sine millenniums- og Generasjon Z-lyttere, etter å ha vokst opp samtidig og delt de samme kulturelle erfaringene.
Spor nummer tolv på Starrs andre album, The Year I Turned 21 (utgitt 31. mai i år), er også en hyllest til Don Jazzy, grunnlegger og leder i Mavin Records, og hans gamle plateselskap Mo'Hits, som Wande Coal tidligere var signert på.
«Jazzy Song» uttrykker dessuten den utbredte følelsen av at disse unge artistene er kommet for å bli – med en takk og farvel til de gamle. «I fjor tjente jeg penger, men i år vil jeg ha en milliard til [...] Se bevisene rundt overalt», synger Ayra Starr i låten.
For de unge kan utmerkelsene og den globale anerkjennelsen virke som en selvfølge, men det var ikke tilfellet for deres forgjengere. De har forståelse for det, og får både oppmerksomhet i hjemlandet og suksess i utlandet.
«Jeg er bare glad for at det skjer nå, og at denne generasjonen rykker nærmere», sier musikkjournalisten Joey Akan. «Den nigerianske musikkbransjen har modnet til et nivå hvor vi kan sample våre egne låter innad, samtidig som vi fortsetter å vokse globalt.»
Opprinnelig publisert av African Arguments 9. august 2024