Afrikanske barn i kamp mot klimaendringene

FNs miljøprogram (UNEP) oppgir at miljøaktivister over hele verden er under angrep, og at tre aktivister blir drept hver uke. Det krever derfor mot og utholdenhet å fortsette å stå opp for sannheten – spesielt når man er barn. Et utvalg barnemiljøaktivister fra tre regioner i Afrika kan gi innblikk i arbeidet deres og risikoen de står overfor.

I Sør-Afrika begynte Rocco Da Silva og Yola Mgogwana med aktivisme da de var henholdsvis ni og elleve år gamle. De jobbet for å øke bevisstheten om miljøspørsmål og deltok i prosjekter i lokalsamfunnet for å finne løsninger. Begge ble inspirert til å bli aktivister da de så samfunnets passivitet og uvitenhet om de daglige konsekvensene av klimaendringene i lokalsamfunnene sine. De kjemper for kontinuerlig miljøopplæring i skolen som et kjernefag og en del av skolens aktiviteter – i stedet for at miljøbevissthet skal være en engangsaktivitet.

I Sør-Afrika er det risikabelt selv for voksne å være miljøaktivister, selv om det har skjedd en positiv utvikling, særlig gjennom domstolene. Et eksempel er den ungdomsledede «CancelCoal»-kampanjen, som utfordret en beslutning om å bygge et kullkraftverk. Noen miljøaktivister har imidlertid blitt drept på grunn av sin aktivisme, særlig i forbindelse med kullgruvedrift. En av dem er mama Fikile Ntshangase. Hun ble drept fordi hun protesterte mot utvidelsen av en gruve, som lokalsamfunnet hennes fryktet ville tvinge dem bort.

I Uganda begynte Leah Namugerwa å plante trær som tenåring og ledet Fridays for Future-protester. Hun startet også en kampanje på nett for å oppfordre myndighetene til å forby plastposer.

Et pågående problem i Uganda er byggingen av en enorm oljerørledning, som skal være et av de største infrastrukturprosjektene for fossilt brensel i verden. Mange liv har blitt berørt, og det har vært protester fra studenter. Myndighetene svarer med å banke opp og arrestere aktivister. På grunn av trusler fra myndighetene og oljeselskapene er mange tvunget til å tie.

I Nigeria er Deborah Adegbile et av barna som har bedt FNs barnekomité (CRC) om å stille flere land til ansvar for manglende handling i klimakrisen. Deborah er også en forkjemper for beskyttelse av havet og redusert bruk av plast.

Nigerias lønnsomme olje- og gassektor er en stor inntektskilde, men forårsaker også miljøskader. Lokalsamfunn har blitt rammet av oljesøl og dumping, noe som har vakt protester. Myndighetene har reagert med henrettelser av aktivister som har protestert mot oljevirksomheten i Ogoniland, og mot styresmakter som i flere tiår har unnlatt å gjøre noe med oljeutslippene.

Når barn i økende grad engasjerer seg i klimaproblematikken, vil de bli møtt med de samme holdningene som eldre aktivister opplever, og den samme undertrykkelsen fra myndighetene. På grunn av sin alder og begrensede kapasitet er det mer sannsynlig at barn blir utsatt for trusler, og de trenger bedre beskyttelse og trygge områder der de kan få drive sitt arbeid.

Selv om protester og kampanjer gjør det mulig for barn å uttrykke seg om klimaspørsmål, er de ikke den tryggeste kanalen. Det finnes andre plattformer der barn kan gå i dialog med myndigheter, selskaper og lokalsamfunn, med redusert fare for represalier.

Afrikanske ledere er klar over at barn bør være en viktig del av beslutningsprosessen, og at de bør være med på å definere klimaagendaen på kontinentet. På regionalt nivå har barn fått plattformer der de kan dele sine synspunkter på klimaspørsmål og komme med oppfordringer til myndighetene under konferanser. Et eksempel er barns deltakelse på Africa Youth Climate Assembly og det afrikanske klimatoppmøtet i 2023. Disse engasjementene mangler imidlertid kontinuitet, og det er ikke garantert at barns synspunkter blir tatt hensyn til på en meningsfull måte.

Nasjonale barneparlamenter er en mer bærekraftig plattform som lar barn få delta i politiske spørsmål på hjemmebane. De er mer formelle og regelmessige, og de er ofte sponset av sivilsamfunnet eller myndighetene. Fordelen med at barneparlamentene er regelmessige, er at barn kan komme med løpende anbefalinger til ledere om klimaspørsmål. Det er også mulig å følge med på hvordan lederne følger opp barnas anmodninger. Selv om mange land i Afrika har innført barneparlamenter, finnes det betydelige begrensninger for disse plattformene på kontinentet.

En av begrensningene er at barneparlamentene bare fungerer i land der demokratiet verdsettes høyt, og der det allerede er etablert en kultur for deltakelse. Der hvor normale parlamenter ikke finnes eller er ineffektive, kan det være fornuftig å ha et barneparlament. Men det er i udemokratiske og krigsherjede land at de alvorligste overgrepene mot barn skjer. I slike situasjoner har barn ingen plattformer for å uttrykke seg eller i det hele tatt bli gjort oppmerksomme på rettighetene sine. Et eksempel er Somalia, som ikke har et eget barneparlament, selv om det finnes barneaktivister i landet. Somalia er ekstremt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, og mange har blitt drevet på flukt på grunn av klimahendelser, utbredt usikkerhet og økonomisk press.

En annen begrensning er at barneparlamentene har vært utsatt for uro og krisesituasjoner. Et eksempel er nedleggelsen av Mosambiks barneparlament under covid-19, noe som gjorde at barn følte seg oversett, siden også de var rammet av pandemien. Mosambik opplever også gjentatte angrep fra opprørerne nord i landet, noe som fører til at barn blir fordrevet. Når skoler og annen offentlig infrastruktur blir angrepet, vil det være vanskelig for disse barna å delta i et regionalt barneparlament.

Det er flere utfordringer knyttet til barneparlamentene, blant annet begrenset finansiering, ekskludering av barn i avsidesliggende områder og avhengigheten av at myndighetene er villige til å gjennomføre barnas ønsker. Men uavhengig av begrensningene gjør barneparlamentene en forskjell. Da Den afrikanske barnekomiteen (ACERWC) besøkte Sør-Sudan, fortalte representanter i barneparlamentet hvordan deres synspunkter hadde bidratt til endringer i lover og politikk. Blant annet ble utdanningsbudsjettet økt, og skoler som var okkupert av væpnede grupper, ble tatt tilbake.

I tillegg til FNs erklæring om menneskerettighetsforkjempere har internasjonale organer i økende grad diskutert barn og unges spesifikke erfaringer som aktivister. I 2023 kom FNs barnekomité med en generell kommentar om barns rettigheter og miljø. I denne anerkjenner komiteen at barn som forsvarer menneskerettighetene i miljøsaker, utsettes for trusler og andre alvorlige represalier. Komiteen slår fast at regjeringer har en forpliktelse til å sikre en trygg og myndiggjørende atmosfære for barns klimarelaterte aktiviteter. Dette kan gjøres blant annet ved å utdanne myndighetspersoner i barns sivile og politiske rettigheter, og ved å innføre lover som beskytter barnemiljøaktivister i henhold til internasjonale menneskerettighetsstandarder.

Blant de progressive tiltakene i retningslinjene fra FNs barnekomité, er vektleggingen av barns rett til juridisk vern og oppreisning for miljøkrenkelser de utsettes for. I mange land er ikke barn rettssubjekter, og de kan dermed ikke gjøre krav på sine miljørettigheter. Barnekomiteens generelle kommentar forplikter statene til å opprette barnevennlige klagemekanismer for ofre for miljøkrenkelser og fjerne hindringer for at barn selv kan ta initiativ til rettssaker. Dette er spesielt viktig i afrikansk sammenheng, for selv om barn fra andre kontinenter har gått til søksmål mot landene sine i klimarelaterte saker, er dette ikke tilfellet for noe afrikansk land. Et eksempel der et barn har gått til sak mot myndighetene i hjemlandet, er «Ali mot Den pakistanske føderasjonen», der en sjuåring anklagde Pakistan for manglende respons på miljøødeleggelser. Afrikanske regjeringer har ennå ikke blitt trukket for retten av sine egne barn.

I 2022 vedtok FN veiledende prinsipper for barn som er klimaflyktninger, der det ble påpekt at det mangler en kobling mellom barnevern og miljøspørsmål i de enkelte lands politikkutforming. Et av prinsippene handler om bevisstgjøring og barns deltakelse i beslutninger om klimarelatert migrasjon. Barneparlamentene fremmes som en plattform for å legge til rette for dialog mellom ledere og barn, og sikre at rettighetene og behovene til barn som blir fordrevet, blir tatt behørig hensyn til.

Klimaendringene har blitt en stadig større bekymring for barn over hele verden, og naturlig nok har de krevd å få si sin mening om hvordan naturressursene forvaltes. Også barn i Afrika har vært involvert i miljøaktivisme, men de arbeider under truende forhold, som har vist seg å være utfordrende selv for eldre aktivister. Derfor trenger disse barna spesifikke beskyttelsestiltak, og barneparlamentene utgjør en tryggere plattform der barn kan engasjere seg uten å utsette seg for betydelig fare. Problemet er at barneparlamentene er sårbare institusjoner.

Internasjonale menneskerettighetsorganer har innført instrumenter som kan brukes til å beskytte barn som er miljøaktivister. FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere har lagt vekt på barne- og ungdomsaktivister, og publiserte nylig en rapport om utfordringene de står overfor. Den afrikanske barnekomiteen har også gjennomført en kontinental studie om klimaendringenes innvirkning på barns rettigheter i Afrika.

Disse tiltakene øker bevisstheten om situasjonen for barn som driver med klimaaktivisme på kontinentet. Risikoene må imidlertid fortsatt tas tak i på bakken, særlig fordi folk har begrensede sivile og politiske friheter i mange afrikanske land. Det er derfor opp til alle involverte aktører i regionen å sørge for at barnemiljøaktivister blir beskyttet. Der hvor stater ikke vedtar og håndhever lover som beskytter disse barna, må andre aktører gå inn for å støtte barnas arbeid og sørge for at deres liv og framtid ikke påvirkes negativt av innsatsen de gjør.

Som vi har sett, har barneparlamenter sine begrensninger. Sannsynligvis vil andre regionale tiltak som iverksettes, også være begrenset. Det som er sikkert, er at vi ikke kan møte de spesifikke utfordringene for barnemiljøaktivister i Afrika med taushet. Sivilsamfunnet, lokalsamfunn og mellomstatlige organer må kjempe for sikkerheten til barn som utfordrer klimaendringene. Beskyttelse vil gi aktivister mulighet til å gå til søksmål og inspirere enda flere barn til å stå opp mot mangelen på handling i klimakampen på kontinentet.