Den tredje sesjonen av FNs Permanente Forum for Folk av Afrikansk Opprinnelse (UNPFPAD) ble avholdt fra 16. til 19. april 2024 i Palais des Nations, Genève, Sveits. Forumet, som ble opprettet som en respons på de vedvarende konsekvensene av rasisme, kolonialisme og økonomisk marginalisering, fungerer som et rådgivende organ innenfor FN. Det har som mål å sikre folk av afrikansk opprinnelse en plass i globale beslutningsprosesser, fremme rettferdighet og utfordre de systemiske strukturene som opprettholder ulikhet.
Den tredje sesjonen av UNPFPAD ble avholdt fra 16. til 19. april 2024 i Palais des Nations, Genève, Sveits. Med temaet "Det andre internasjonale tiåret for folk av afrikansk opprinnelse: Bekjempelse av systemisk rasisme, rettferdighet og bærekraftig utvikling" ("The Second International Decade for People of African Descent: Combating Systemic Racism, Justice, and Sustainable Development"), samlet sesjonen nesten 700 deltakere, inkludert statlige representanter, sivilsamfunnsorganisasjoner og eksperter, for å diskutere spørsmål som ikke bare påvirker folk av afrikansk opprinnelse globalt, men også utfordrer det internasjonale samfunnets forpliktelse til ekte endring.
Et av de viktigste utfallene av denne sesjonen var den enstemmige anbefalingen om å forlenge det internasjonale tiåret for folk av afrikansk opprinnelse med ytterligere ti år. Dette er ikke en ny erkjennelse, men en tydeliggjøring av en velkjent sannhet: systemisk rasisme og økonomisk ekskludering forsvinner ikke med tidsfrister. Det er en pågående utfordring, forankret i institusjonelle strukturer som fortsatt former den globale økonomien og politiske systemer. Forlengelsen innebærer en forpliktelse fra FN og medlemsstatene til ikke bare å «anerkjenne» problemet, men å faktisk implementere politikk som adresserer de dype strukturelle skjevhetene som fortsetter å forme livene til folk av afrikansk opprinnelse. Men FN og medlemstatenes historiske mønster av løfter uten tilstrekkelig oppfølging gjør det nødvendig å stille et kritisk spørsmål: Vil denne forpliktelsen bli fulgt opp med reelle ressurser og systemiske endringer, eller vil det forbli nok en symbolsk gest?
Et annet kritisk resultat var det økende presset på stater og internasjonale institusjoner for å bevege seg fra retorikk til handling når det gjelder reparasjoner. Det ble foreslått konkrete tiltak, inkludert etablering av globale fond for samfunnsbasert utvikling, økonomiske investeringer i afroetterkommer-befolkninger og juridiske mekanismer som sikrer tilgang til land, ressurser og kapital. Reparasjoner er ikke en moralsk debatt, men en juridisk og økonomisk nødvendighet. Historiske forbrytelser har materielle konsekvenser, og uten kompensasjon for disse konsekvensene forblir dagens globale ulikheter en fortsettelse av fortidens forbrytelser.
Forumet utfordret også den koloniale fortsettelsen av det globale økonomiske systemet. Økonomiske ulikheter mellom det globale nord og sør er ikke tilfeldige, men resultatet av bevisst politikk og historiske strukturer som opprettholder vestlige økonomiske privilegier. Det ble understreket behovet for en omstrukturering av internasjonale finansinstitusjoner, samt en total revurdering av handelsavtaler som fortsetter å skape avhengighet fremfor suverenitet for afrikanske nasjoner og diasporaen.
Klimaendringer og klimarettferdighet ble også adressert med en presisering av hvem som bærer den største byrden. Historiske utslipp og utnyttelse av naturressurser fra det globale nord har direkte skapt klimakriser som nå rammer land og samfunn i det globale sør hardest. UNPFPAD støttet etableringen av FNs Loss and Damage Fund, men krevde også at de største historiske forurenserne bærer ansvaret for finansieringen. Klimarettferdighet er umulig uten økonomisk rettferdighet—alt annet er ren grønnvasking.
På teknologifronten ble den økende bruken av kunstig intelligens (AI) og digitale plattformer som en forlengelse av rasediskriminering sterkt kritisert. Forumet krevde reguleringer for å hindre at kunstig intelligens forsterker rasediskriminering, samtidig som det ble anerkjent at AI har potensial til å muliggjøre bedre innsamling av desegregerte data og mer treffsikker politikkutforming.
Politisk deltakelse og representasjon var også et sentralt krav. Forumet understreket at folk av afrikansk opprinnelse må sikres plass i beslutningsprosesser på alle nivåer, fra FN og internasjonale organer til nasjonale regjeringer og lokale institusjoner. Kvoter og reell inkludering er ikke særbehandling, men en korrigering av historisk ekskludering. Uten slike tiltak forblir internasjonale styringsorganer bare arenaer for maktkonsolidering av dem som alltid har hatt tilgang til dem.
Afrikanske religiøse og åndelige praksiser ble også løftet som et sentralt kulturelt og politisk spørsmål. Marginaliseringen og kriminaliseringen av afrikanske åndelige tradisjoner er en del av et bredere mønster av kulturell utryddelse. Forumet krevde økt juridisk beskyttelse av disse tradisjonene og anerkjennelse av deres rolle i motstandsbevegelser og samfunnsbygging.
Finansiering, Representasjon og Systemiske Hindringer
Selv om majoriteten av deltakerne på forumet var folk av afrikansk opprinnelse, var det en tydelig skjevhet i representasjonen mellom kontinentet og diasporaen. Mange sivilsamfunnsorganisasjoner, aktivister og grasrotbevegelser fra det afrikanske kontinentet var underrepresentert sammenlignet med deltakere fra Amerika og Europa. Dette er ikke en tilfeldighet, men et resultat av strukturelle barrierer som utilstrekkelig finansiering, visumrestriksjoner og informasjonsgap.
Finansiering har vært en gjennomgående utfordring for forumet, og denne mangelen er ikke tilfeldig. Den reflekterer den bredere strukturelle underprioriteringen av saker som angår folk av afrikansk opprinnelse. Mens forumet diskuterer reparasjoner og økonomisk rettferdighet, fortsetter det å operere i en kontekst der de som er mest berørt av de problemene det forsøker å adressere, blir hindret fra fullverdig deltakelse på grunn av manglende ressurser. Som FN-representanter har påpekt, må medlemsstatene følge opp sine uttalelser med konkrete økonomiske forpliktelser. Uten dedikerte fond til å støtte deltakelse fra det afrikanske kontinentet, forblir forumet skjevt sammensatt, og de viktigste grasrotperspektivene uteblir.
