Som følge av en rekke faktorer slik som økonomiske tiltak etter finanskrisen i 2009, pandemi, klima og krig i Europa er 54 utviklingsland nå så gjeldstyngede at betjening av statlig gjeld legger sterke begrensninger på midler til helse, utdanning, sosiale sikkerhetsnett og investering i energiomstilling for å hindre katastrofale klimaendringer. Ifølge UNDP trenger disse landene umiddelbar gjeldslette for å forhindre en utviklingskrise.
Forrige gang utviklingsland var i krise kom rike land sammen om en gjeldsslettedugnad som innebar at 35 av verdens fattigste land fikk ettergitt mer eller mindre rubbel og bit av sin ikke-bærekraftige statlige gjeld. Ett av landene som den gangen hadde krav på slette var Somalia. Det var imidlertid ikke mulig å ettergi Somalias gjeld før et legitimt politisk styre var på plass. Dette er nå skjedd og etter 30 år er Somalias økonomiske ørkenvandring endelig over. At Somalia ikke rakk å delta i lånefesten siste 15 år har vist seg å bli en gyllen mulighet. Når de fleste andre utviklingsland nå står til knærne i gjeld de ikke kan betjene, og ikke blir kvitt, har Somalia fått blanke ark: Den statlige gjelda ble, med et pennestrøk, redusert fra 65 prosent til 6 prosent av bruttonasjonalprodukt.
En av årsakene til at mange land det siste tiåret har pådratt seg ikke-bærekraftig statlig gjeld er mangelfulle systemer for å sikre ansvarlighet i långivning til og lånopptak fra stater. Regjeringen har signalisert at ansvarlig långivning og lånopptak vil være et prioritert område for Norge i internasjonalt samarbeid i tiden framover. Vil Somalia unngå å gå i samme fellen som andre land har gått i de siste 15 årene? Dette kan Norge ha en innvirkning på.
Norge har vært en av pådriverlandene som har hjulpet Somalia fram til målstreken for HIPC-slette. Nå kan Norge også spille en viktig rolle i å hjelpe Somalia videre på veien, gjennom utvikling av gode systemer for å sikre åpenhet og ansvarlighet i statlige lånopptak i tiden fremover. Lykkes Somalia med dette kan det bety at tilgang til ny finansiering vil kunne bidra positivt til økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse. Historien viser imidlertid at dette dessverre ikke nødvendigvis kommer av seg selv, men er noe som må jobbes for. Somalia har nå sjansen til å vise seg fram som en pilot på utvikling av gode systemer for ansvarlig statlig finansiering og lånopptak. Norge bør være en partner og støtte Somalia i dette viktige arbeidet.
