African Growth and Opportunity Act (AGOA) er en banebrytende handelsavtale som ble vedtatt av USA i 2000. Målet er å sikre økonomisk vekst og utvikling og bekjempe fattigdom i Afrika sør for Sahara gjennom å gi kvalifiserte land tollfri adgang til det amerikanske markedet for over 6500 varer. Ved å fjerne importtoll og -kvoter skal AGOA stimulere handel, tiltrekke utenlandske investeringer og fremme økonomisk integrasjon mellom USA og afrikanske land.
AGOA har bidratt stort til å øke eksporten fra støtteberettigede afrikanske land til USA. Mellom 2001 og 2021 ble den årlige verdien av USAs import fra disse landene nesten tredoblet, fra 8,15 milliarder dollar til 21,8 milliarder dollar. Handelsfordelene har særlig kommet sektorer som klær, tekstiler, landbruk og lettindustri til gode. AGOA har imidlertid hatt ujevn effekt i regionen. Noen land har utnyttet mulighetene mer effektivt enn andre.
Samtidig som AGOA nærmer seg sitt 25-årsjubileum i 2025, vurderer det amerikanske senatet å forlenge ordningen med ytterligere 16 år. I en nylig gjennomgang av forskningsartikler og politiske rapporter har jeg analysert AGOAs innvirkning på de økonomiske resultatene i Afrika sør for Sahara. Her er de fire hovedfunnene:
1. Noen land har tjent mer på AGOA enn andre
Gevinstene ved handelsavtalen kan ikke måles ut fra én enkelt faktor, fordi disse varierer mellom ulike land. Tilgjengelig forskning tyder likevel på at de landene som har hatt størst nytte av AGOA, er Sør-Afrika, Kenya, Lesotho, Mauritius, Madagaskar, Etiopia og Ghana.
Disse landene har brukt AGOA-fordelene til å øke eksporten sin til USA betydelig, særlig innen sektorer som klær, tekstiler og lett industri.
Et talende eksempel på eksportvekst er Kenya, som økte sin klesdominerte eksport til USA fra 55 millioner dollar i 2001 til 603 millioner dollar i 2022. Mauritius eksporterte sjokolade og materialer til kurvfletting. Mali eksporterte bokhvete, reiseartikler og musikkinstrumenter inntil landet ble utestengt fra avtalen i 2022. Mosambik eksporterte sukker, nøtter og tobakk. Togo eksporterte hvete, belgfrukter og fruktjuice.
Framgangen i Lesotho er også inspirerende. Landet har hatt rask eksportvekst og økt jobbskaping i klessektoren, noe som har bidratt til nye arbeidsplasser i industrien.
Disse suksesshistoriene understreker potensialet AGOA har til å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser.
2. Noen land har hatt liten nytte av AGOA
Sentral- og vestafrikanske land har i liten grad utnyttet fordelene med AGOA. De har blitt holdt tilbake av svakheter i infrastruktur, styresett og global markedsintegrasjon.
Burundi, Den sentralafrikanske republikk, Ekvatorial-Guinea, Eritrea, Gambia, Guinea-Bissau og Mali har hatt liten eller ingen eksportvekst og utenlandske direkteinvesteringer.
3. Årsaken til de ujevne gevinstene
Handelsavtalens varierende virkning i Afrika sør for Sahara skyldes flere faktorer. For det første er land med bedre infrastruktur, stabilt styresett og et gunstig forretningsmiljø bedre i stand til å tiltrekke seg utenlandske investeringer og øke eksporten.
For det andre har graden av økonomisk diversifisering og eksportkapasitet betydning. Land med mer diversifiserte eksportkurver og etablerte produksjonssektorer har klart å få mest ut av AGOAs muligheter.
For det tredje er det viktig med nasjonal politikk og strategier som utfyller AGOA. Land som har gjort politiske tiltak for å bedre produktiviteten, integrere verdikjeder og minske begrensninger på tilbudssiden, ser ut til å ha hatt særlig suksess med AGOA. Kulturelle (historiske) forbindelser med det amerikanske markedet kan også ha vært en fordel for enkelte land, som Kenya og Lesotho.
4. Hva framtiden bringer
Det amerikanske senatet vurderer å forlenge AGOA i 16 år. Da er det viktig å lære av erfaringene fra de siste 25 årene.
Diversifiser økonomien og skap merverdi: Mange land er fortsatt svært avhengige av råvare-eksport. Dette gjør dem sårbare for globale prissvingninger og begrenser deres økonomiske utviklingsmuligheter.
Invester i infrastruktur: Transport, energi og kommunikasjon er avgjørende for å styrke konkurranseevnen og tiltrekke seg flere utenlandske direkteinvesteringer. Offentlig-private partnerskap og multilateral utviklingsfinansiering kan bidra til å tette hullene i infrastrukturen.
Frem godt styresett, politisk stabilitet og institusjonelle reformer: Dette skaper et gunstig miljø for bedrifter og investorer. Det innebærer å styrke det juridiske rammeverket, bekjempe korrupsjon og sikre rettsstaten.
Bygg kapasitet og kompetanse: Det bør være en prioritet å styrke humankapitalen og skape en kvalifisert arbeidsstyrke som kan støtte de andre trinnene skissert ovenfor.
Anerkjenn de ulike økonomiske, politiske og sosiale forholdene i Afrika sør for Sahara: Skreddersydde strategier og målrettet bistand kan fungere bedre for enkeltland.
Den mulige forlengelsen av AGOA fram til 2041 er en strategisk mulighet. Landene i Afrika sør for Sahara bør videreutvikle og utvide handelsavtalen for bedre å kunne møte de ulike behovene i regionen. Ved å ta tak i de ujevne virkningene og sette bærekraftige utviklingsmål kan AGOA fortsette å spille en rolle i regionens økonomiske forvandling. USA og avtalelandene må samarbeide tett for å sikre at gevinstene blir omfattende og inkluderende.
Opprinnelig publisert 6. mai 2024 av The Conversation.