Nå jobber det norske utenriksdepartementet med å få på plass en ny norsk Afrika-strategi i bistandsbudsjettet. I den forbindelse ønsket Fellesrådet for Afrika å samle innspill fra afrikanere og nordmenn med afrikansk bakgrunn i Norge, også omtalt som diaspora. Det ble blant annet til et åpent arrangement med fagpanel på Litteraturhuset i Trondheim i slutten av november.
Mange afrikanske land har opplevd rask økonomisk fremgang de siste 20 årene. Land som Etiopia, Sør-Afrika og Nigeria har hatt nytte av dette. Vi ser en fornyet interesse for afrikanske land, også fra Norge, med tanke på tilgang på viktige råvarer og mineraler. Noe som gjør at flere land og aktører etablerer seg i disse landene.
Det afrikanske kontinentet har verdens yngste befolkning, med alle de muligheter og utfordringer det fører med seg. Mange unge jobber i uformell sektor og må skape sitt eget arbeid, inntekt og framtidsmuligheter. De driver frem populærkultur, mote og musikk, innovasjon og næringsvirksomhet.
Det må samtidig skapes arbeidsplasser og mange flere muligheter til alle de unge menneskene som nå skal inn i arbeidsstyrken. Det afrikanske kontinentet er på mange måter framtidens kontinent, der utrolig mye endres i raskt tempo.
Det er viktig at Norge spiller med åpne kort og er ærlige om sine interesser i samarbeidet med afrikanske land, fordi det er naivt å tro at Norge ikke har strategiske interesser de forfølger i all utenrikspolitikk, og dette bør man anerkjenne og være åpen om.
I denne forfølgelsen av egeninteresser må man imidlertid forsikre seg om at menneskeverdet og menneskerettighetene til afrikanere blir ivaretatt. Det innebærer blant annet å gjøre grundige risikovurderinger i forkant av alle prosjekter og avtaler.
Det er viktig at afrikanske land selv får like mye igjen av samarbeidet, og at det blir vinn-vinn for begge parter. I mange afrikanske land mangler infrastruktur for å utnytte råvarene og ressursene de besitter. Hvordan kan Norge bidra til å snu dette, og være med på å bygge opp bærekraftige systemer innad i land på kontinentet?
Afrikanere i Norge er ikke en homogen gruppe, men folk er forskjellige som nordmenn flest, eller folk i Europa. Det er folk fra ulike land med ulike politiske tilknytninger og ulik grad av engasjement for det som foregår på det afrikanske kontinentet.
Og det er ikke tvil om at det er mange engasjerte mennesker og innovative forslag blant afrikanere og norsk-afrikanere i Norge. Deres tilleggskompetanse er at de kjenner problemstillingene på bakken, kjenner folk med innflytelse innen de politiske og sosiale systemene, og de kan de kulturelle referansene som de selv er en del av. Det er meget viktig kunnskap norske myndigheter kan dra nytte av.
Afrikanske studenter og forskere i Norge er kunnskapsprodusenter som forsker på relevante temaer knyttet til kontinentet og hjemlandet. Det er også kunstnere, businessfolk og entreprenører som driver sine egne prosjekter.
Mange i diasporaen har store kontaktnettverk i sine hjemland, som blir spesielt viktige når flere norske ambassader i afrikanske land legges ned. Å inkludere disse ressurspersonene i arbeidet med utviklings- og utenrikspolitikk vil gjøre politikken mer bærekraftig.
Mange mennesker med afrikansk bakgrunn i Norge legger ned mye tid og ressurser i frivillige organisasjoner og foreninger som har tilknytning til hjemlandene. Det engasjementet og kompetansen er viktige ressurser, som norske myndigheter må se og lære å dra nytte av for å sikre at norsk politikk i samarbeid med afrikanske land blir så god som det lar seg gjøre.