Søndag 22. januar 2023 blir en sorgens dag for kamerunsk presse. Hjerteskjærende bilder florerer på sosiale medier. I Ebogo III, en forstad til hovedstaden Yaoundé, blir liket til Martinez Zogo funnet i forråtnelse i en ødemark. Radioverten og direktøren for den private radiostasjonen Amplitude FM har ikke gitt livstegn fra seg siden 17. Januar 2023, da han ble bortført av ukjente gjerningsmenn. I programmet Embouteillage («Kork»), som han ledet i flere år på ulike private radiostasjoner i Yaoundé, deriblant Amplitude FM, tok Martinez Zogo opp problemene i det kamerunske samfunnet, særlig korrupsjon og dårlig styresett.
Noen dager før han ble kidnappet, hadde Martinez Zogo viet flere utgaver av radioprogrammet til avsløringer om en omfattende skandale i finansdepartementet. Skandalen dreide seg om underslag av flere milliarder CFA-franc som var gått til den kamerunske forretningsmannen Jean Pierre Amougou Belinga, med støtte fra finansminister Louis Paul Motaze. Amougou Belinga er eier av L'Anecdote, en mediegruppe som står Kameruns regjering nær. Han er også aktiv i sektorer som bank, forsikring, utdanning og privat sikkerhet.
Amougou Belinga skjeller ut ambassadørene
Da Martinez Togos lik ble funnet, var Amougou Belinga ikke hvem som helst for den innerste sirkelen til det kamerunske regimet. Takket være sitt vennskap med den allmektige justisministeren Laurent Esso kunne mannen som er utnevnt til tradisjonell høvding i fødelandsbyen Nkoumadjap, si til en ambassadør på telefonen: «Hold kjeft når jeg snakker, har du noen gang vært på et privatfly?» Eller til en høytstående offiser i det kamerunske politiet: «Har jeg noen gang bedt deg om fem CFA-franc i bytte mot å ha sendt konkubinene dine i retten? Har du gått fra vettet?» Forretningsmannen er også i stand til å sette hvem han vil bak lås og slå. 17. mars 2016 fikk Amougou Belinga fengslet to tidligere rådgivere i TV-kanalen Vision 4 i Yaoundé, Patrick Sapack og David Eboutou. Han anklagde dem for å ha utbetalt 200 millioner CFA-franc til seg selv etter en nyhetspresentasjon de hadde utført for Vision 4 noen uker tidligere i Kongo. Jean Pierre Amougou Belingas navn har også vært nevnt i forbindelse med drapssaker. Natt til 6. juni 2020 ble Bryan Fombor knivdrept i Mfandena, en bydel i Yaoundé. Noen dager før drapet var den unge jetsetteren i besittelse av en sexvideo med Amougou Belinga og hans mentor, minister Laurent Esso.
Den kamerunske musikeren Petit Pays har kalt Laurent Esso «landets hjerte». Siden Paul Biya ble president i Kamerun 6. november 1982, har Esso utelukkende hatt strategiske posisjoner i statsledelsen: direktør for presidentens sivile kabinett, forsvarsminister, utenriksminister og presidentens generalsekretær. Esso har vært justisminister to ganger: mellom 1996 og 2000 og fra 2011 til i dag. Laurent Esso er en av Biya-systemets kompromissløse politikere, som skaper og ødelegger karrierer i regjeringsapparatet. For en rekke kamerunske ministre som er avhørt i forbindelse med antikorrupsjonsoperasjonen Epervier («Spurv»), er Esso deres fremste fangevokter. Han er også en av dem som har radbrukket pressefriheten i Kamerun. I begynnelsen av 2010, da han var generalsekretær for presidenten, fikk Laurent Esso fire journalister arrestert av agenter fra Generaldirektoratet for ekstern sikkerhet (DGRE), Kameruns etterretningstjeneste. En av dem, Bibi Ngota, døde av sykdom i fengselet i april 2010. Journalistene jobbet med en korrupsjonsskandale der ministeren var innblandet.
En granskningskommisjon etterfulgt av arrestasjoner
Da Martinez Zogos lik ble funnet, skyllet en bølge av fordømmelse over Kamerun. Anklagene kom fra journalister og medier i inn- og utland, politikere, medlemmer av sivilsamfunnet både i Kamerun og i utlandet, internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner, pressefrihetsaktivister, vestlige diplomater på jobb i Yaoundé og internasjonale institusjoner. Sjokkbølgen kan oppsummeres i to: Folk fordømte det grusomme drapet på den ene siden, og krevde rettferdighet på den andre. «Det er avgjørende at en grundig etterforskning, som myndighetene allerede har varslet, så raskt som mulig kaster lys over alle omstendighetene rundt dette drapet, og at de ansvarlige stilles for retten», oppfordret EU i en uttalelse publisert 23. januar 2023.
Etter press fra den internasjonale opinionen nedsatte republikkens president Paul Biya en granskningskommisjon bestående av politifolk og gendarmer. Kommisjonen fikk i oppgave å foreta en innledende etterforskning av drapet på Zogo. 2. februar 2023 sendte presidentens generalsekretær, Ferdinand Ngoh Ngoh, ut en pressemelding om de første arrestasjonene. Blant de arresterte var et tyvetalls hemmelige agenter fra DGRE, oberstløytnant Justin Danwe, som var operasjonsleder for denne etterretningstjenesten, og framfor alt sjefen selv, Maxime Eko Eko.
Avsløringer fra Reportere uten grenser
Samtidig som de arresterte satt i politiets varetekt og den blandede kommisjonen nedsatt av Paul Biya nettopp hadde startet sitt arbeid, publiserte Reportere uten grenser (RSF), en verdensomspennende pressefrihetsorganisasjon, 3. februar i år en rapport på sine nettsider med tittelen «Drapet på journalist Martinez Zogo i Kamerun: avsløringer om en statlig forbrytelse». Rapporten gir en detaljert beskrivelse av identiteten til de involverte i drapet samt rollen og framgangsmåten deres. Ifølge rapporten spilte DGRE en ledende rolle i overvåkningen, bortføringen og det påfølgende drapet på mediepersonligheten. I sentrum for drapsoperasjonen sto oberstløytnant Justin Danwe, som ifølge RSF beskrev Jean Pierre Amougou Belingas rolle i saken: «Oberstløytnanten gir en detaljert beskrivelse av en ukelang skyggeoperasjon for å finne ut av journalistens vaner, inntil han ble bortført om kvelden 17. januar av medlemmer av DGRE, inkludert Justin Danwe selv, som ledet gruppen. Martinez Zogo ble ført til en bygning under oppføring som tilhører Jean-Pierre Amougou Belinga, en mektig forretningsmann som journalisten hadde hevdet at var involvert i underslag. Ifølge Justin Danwe skal Jean-Pierre Amougou Belinga ha slått journalisten i kjelleren i bygningen.»
Reportere uten grenser nevner også justisminister Laurent Essos rolle i operasjonen som førte til drapet på Zogo: «Forretningsmannen skal ha ringt justisminister Laurent Esso, som han er nær venn med, for å spørre hva han skulle gjøre med radioverten. Ifølge dette vitnemålet skal ministeren, som er en av regimets mektigste menn, ha bedt ham om å ‘gjøre jobben ferdig’ for å unngå en ny Paul Chouta-sak. Chouta var en journalist som overlevde etter å ha blitt banket opp og etterlatt for å dø i veikanten i fjor av en uidentifisert kommandogruppe», heter det i rapporten. RSF mener at Martinez Zogo ble utsatt for grusom mishandling: «Ifølge informasjon RSF har fått fra en medisinsk kilde, ble journalistens kropp alvorlig lemlestet, med avkuttede fingre, flere brudd på armer og ben, og en jernstang stukket inn i anus.»
6. februar 2023 ble forretningsmannen Jean Pierre Amougou Belinga arrestert av gendarmer i sitt hjem i Yaoundé, sammen med sin svigerfar og tidligere sjef for presidentgarden, oberst Raymond Etoundi Nsue, direktør for TV-kanalen Vision4, Bruno Bidjang, og andre ledere fra mediegruppen L’Anecdote. De ble løslatt noen dager senere.
9. februar 2023 kom Reportere uten grenser tilbake med «nye fellende bevis mot de mistenkte i drapet på Martinez Zogo i Kamerun». I sin andre rapport er organisasjonen mer spesifikk når det gjelder pengebeløpet som var involvert i operasjonen: «Det andre nye fellende beviset, igjen ifølge kilder som står etterforskningen svært nær, er spor etter en betaling på 35 millioner CFA-franc (rundt 530 000 kroner) som Jean-Pierre Amougou Belinga skal ha gjort til Justin Danwe. Pengene skal ha gått via kontoen til oberst Etoundi Nsoé, tidligere sjef for presidentgarden og uoffisiell sjef for den private sikkerheten til forretningsmannen, som han også er svigerfar til.»
Etter flere uker i politiets varetekt ble sjefen for DGRE, Maxime Eko Eko, operasjonsleder Justin Danwe, forretningsmannen Jean Pierre Amougou Belinga og de rundt tjue hemmelige agentene som ble arrestert i forbindelse med saken, siktet 4. mars 2023 og varetektsfengslet i hovedfengselet i Yaoundé av en forhørsdommer ved militærdomstolen i hovedstaden. Bruno Bidjang og oberst Etoundi Nsue ble siden løslatt. Militærdomstolen har jurisdiksjon her fordi personell fra de væpnede styrkene var involvert i operasjonen som førte til drapet på Martinez Zogo. Amougou Belinga og hans medtiltalte er siktet for «medvirkning til tortur». I henhold til artikkel 277 paragraf 3 i Kameruns straffelov kan de dømmes til livsvarig fengsel.
Familiens bekymringer
Men familien til journalisten er bekymret over spillet som foregår i kulissene for å renvaske de hovedmistenkte. For det første er det verdt å merke seg at justisminister Laurent Esso, som er nevnt i flere av granskningsrapportene til Reportere uten grenser, aldri har blitt avhørt. Ifølge rapporten publisert 3. august forsøker dessuten utenforstående parter å torpedere den rettslige etterforskningen: «Mange som er i befatning med saken, begynner nå å tvile på oppriktigheten i den pågående etterforskningen. Noen peker på at bevismateriale har forsvunnet eller ikke har blitt overlevert. Spesielt påtakelig er det at ikke telefondataene var lagt til i saksdokumentene flere uker etter at etterforskningen ble innledet. Og det er ingenting som tyder på at de er der nå. Det er utenkelig at disse telefonopplysningene, som er avgjørende for å fastslå sannheten, ikke har blitt lagt fram.»
Når det gjelder anklagen om medvirkning til tortur, frykter advokatene til familien til den drepte journalisten at det kamerunske rettssystemet prøver å gi de tiltalte en utvei: «Martinez ble torturert, men de sier ikke at Martinez ble myrdet. De prøver å få oss til å tro at Martinez etter torturen dro hjem, fikk hjerneslag og malaria, og at det var det han døde av, ikke av tortur ... Når de ender opp med denne formuleringen, tyder det åpenbart på at det må ha vært press og manipulasjon i etterforskningen. Målet er enkelt: å sikre at de involverte i denne saken går fri», forklarer advokat Calvin Job til Reportere uten grenser. Flore Messina Zogo, søsteren til den drepte journalisten, er enig og mener bestemt at de prøver å beskytte visse personer: «Hva er det de skjuler? Hvem prøver de å beskytte? Jeg tror de prøver å begrave saken.»
I påvente av rettssaken fortsetter den rettslige etterforskningen av Martinez Zogo-saken ved militærdomstolen. 18. oktober gjennomførte etterforskningsdommeren, oberstløytnant Sikati II Kamwo, en ransaking av Ekang-bygningen, det antatte åstedet for forbrytelsen, som ligger i sentrum av Yaoundé.
En annen journalist som var målet for Jean Pierre Amougou Belingas menn, er Paul Chouta. Han jobbet for nyhetsnettstedet Cameroon Web og administrerte Facebook-siden Le TGV de l'Info. Takket være et stipend fra Reportere uten grenser kom Chouta seg til Tyskland 23. mai i år. Han ble fengslet i juni 2019 og løslatt etter å ha sonet 24 måneder i sentralfengselet i Yaoundé. 9. mars 2022 ble Chouta bortført om natten av ukjente gjerningsmenn, kledd naken, mishandlet og etterlatt i et skogholt på veien til flyplassen i Yaoundé-Nsimalen. Ifølge den internasjonale organisasjonen Frontline Defenders skjedde kidnappingen noen dager etter at journalisten hadde publisert en rekke artikler på sosiale medier om lærerstreiken. Paul Chouta var en av flere journalister som tidligere i år hadde fellende dokumenter mot Amougou Belinga. Dokumentene gjelder underslag av flere milliarder CFA-franc fra statskassen, og viser også fiktive kontrakter som forretningsmannen skal ha mottatt fra presidentens sikkerhetssjef, general Ivo Desancio Yenwo.
Martinez Zogo-saken føyer seg inn i rekken av drap på journalister i Kamerun. For få år siden ble også Samuel Wazizi drept som følge av sitt arbeid som journalist. Wazizi, som egentlig het Samuel Abuwe Ajekiaeh, var programdirektør for Chillen Music Television (CMTV), en TV-stasjon med base i Buea, i Kameruns engelsktalende sørvestlige del. Etter et kort opphold på politistasjonen i landsbyen Muea ble Wazizi 2. august 2019 overført til 31. motoriserte infanteribataljon, en militærbase hvorfra han ble fraktet til Yaoundé.
I månedene etter bortføringen hørte verken familien hans eller kollegene i CMTV, for ikke å snakke om advokatene som forsvarte ham i retten i Buea, nytt fra ham. 2. juni 2020 avslørte den private TV-kanalen Équinoxe at Samuel Wazizi var død som følge av den grusomme behandlingen han hadde blitt utsatt for i varetekt. Ifølge Équinoxe døde journalisten i Yaoundé, hvor han var blitt overført for medisinsk behandling.
Kamerunske myndigheter reagerte umiddelbart med å dementere disse opplysningene. I en pressemelding 8. juni 2020 understreket talsmannen for det kamerunske forsvarsdepartementet, fregattkaptein Serge Cyrille Atonfack, at Samuel Wazizi aldri var blitt torturert, og at han døde som følge av sykdom. Den høytstående marineoffiseren fortalte videre at journalisten var i kontakt med familien sin mens han lå på sykehuset, og at arrestasjonen skjedde fordi Wazizi var «logistikkansvarlig» for væpnede separatistgrupper. Det var alt som skulle til for å provosere Den nasjonale fagforeningen for kamerunske journalister (SNJC): «Forsvarsdepartementets erklæring er et teppe av løgn og usannheter. Samuel Wazizi ble ikke arrestert under en militæroperasjon. Wazizi har aldri vært i kontakt med familien sin siden han ble smuglet ut fra cellen av militæret. Han hadde ingen far eller mor, ingen bror eller søster. Hæren har derfor ikke kontaktet noen. En advokat er oppnevnt for å forsvare Wazizi. Selv dommerne som hadde ansvaret for saken, visste ikke hvor Wazizi befant seg. Wazizi led ikke av noen sykdom da han forlot Buea. De som drepte Wazizi, må ikke få påtvinge oss en oppdiktet sannhet. Vi krever en uavhengig granskningskommisjon for å finne de ansvarlige i denne saken», raste Denis Nkwebo, daværende leder for SNJC.
Siden kunngjøringen om Samuel Wazizis død har familien aldri sett levningene hans. President Paul Biya lovet å nedsette en granskningskommisjon i saken. Kommisjonen så aldri dagens lys. I sine sendinger på pidginengelsk kritiserte Samuel Wazizi kamerunske myndigheters håndtering av krisen i de engelsktalende regionene i nord- og sørvest. Krisen, som brøt ut i slutten av 2016 med streiker blant lærere og advokater, har utviklet seg til en væpnet kamp som, til tross for en liten pause, fortsatt er i full gang. I de engelsktalende regionene i Kamerun kjemper væpnede grupper mot kamerunske soldater for staten Ambazonias uavhengighet. En slik atmosfære er notorisk skadelig for pressefriheten, og det er ikke bare regjeringen som truer den.
Det er risikabelt å undersøke denne konflikten i Kamerun, og enhver journalist som avviker fra regjeringens linje, mistenkes for å stå i ledtog med separatistene. Det har undertegnede selv bitter erfaring med. 23. oktober 2018, som direktør for nettavisen hurinews.com, ble jeg kidnappet i lokalene til Den militære sikkerhetsavdelingen (SEMIL, den kamerunske hærens etterretningstjeneste) og kastet inn i en gendarmericelle over natten, hvor jeg tilbrakte tre uker før jeg ble varetektsfengslet i sentralfengselet i Yaoundé. Etter internasjonalt press ble jeg løslatt i desember 2018 og dro i eksil til Norge via Burkina Faso. På grunn av min omtale av saken ble jeg anklaget for å støtte væpnede separatister.
7. mai ifjor, rundt klokken ni på kvelden, ble Anye Ndeh Nsoh drept av krigere fra separatistgruppen Ambazonia Defence Forces (ADF) i Bamenda, i det engelsktalende nordvest. Ndeh Nsoh jobbet for avisen The Advocate, radiostasjonene City FM og Dream FM, og nyhetsnettstedet kick442.com. 10. mai tok Ayaba Cho Lucas, øverstkommanderende for ADF, som han leder fra Norge, i et Facebook-innlegg på seg ansvaret for det dødelige angrepet på journalisten. Han forklarte at Anye Ndeh Nsoh var en forræder mot deres sak, og at han først ble arrestert av ADF 23. februar for å ha deltatt i feiringen av ungdomsdagen 11. februar – et arrangement som er forbudt av separatistbevegelsen. I realiteten var det journalistens artikler om den kamerunske hærens massakrer på sivile i de engelsktalende områdene og hans uttalelser om krisen på YouTube-kanalen sin som ikke falt i god jord hos myndighetene.
En annen journalist som er tvunget i eksil for å kunne utøve yrket sitt fritt, er Mimi Mefo. Mefo, som den gang var journalist i Équinoxe Télévision, ble arrestert i begynnelsen av november 2018 og kastet i sentralfengselet i Douala. Noen dager tidligere hadde hun publisert et Twitter-innlegg om at det var den amerikanske hæren som i slutten av oktober 2018 hadde drept den amerikanske pastoren Charles Wesco i Bambui i den engelsktalende regionen i nordvest. Den voldelige fengslingen førte til en offentlig storm av protester, og Mimi Mefo ble løslatt noen dager senere. I dag lever hun i eksil i England. Andre journalister som enten har deltatt i demonstrasjoner i forbindelse med krisen eller uttalt seg om situasjonen i de engelsktalende regionene, har vært mindre heldige og sitter fortsatt i kamerunske fengsler. Det gjelder frilansjournalisten Tsi Conrad, radioverten Mancho Bibixy fra Bamenda FM, Kingsley Ndjocka fra avisen L'Effort Camerounais, og Awah Thomas Junior, journalist i Équinoxe, for å nevne noen.
Før krisen i de engelsktalende områdene brøt ut, var begynnelsen av 2010-tallet preget av flere brudd på informasjonsfriheten. 12. juli 2010 døde Pius Njawe, redaktør for den privateide avisen Le Messager og menneskerettighetsaktivist, etter en trafikkulykke i USA. Njawe, som var en verdenskjent forsvarer av pressefriheten, deltok på en konferanse om den sosiopolitiske situasjonen i Kamerun arrangert av Cameroon Diaspora for Change (CAMDIAC). En av arrangørene var Jean Bosco Tagne, lege i USA og tidligere studentleder i Kamerun på begynnelsen av 1990-tallet. Ifølge ham var det Biya-regimet som beordret at Pius Njawe måtte fysisk elimineres for å hindre ham i å offentliggjøre konferansens resolusjoner, som skulle forberede det kamerunske folket på å kjempe for å styrte Paul Biya. Njawe hadde blitt fengslet flere ganger på grunn av sine regimekritiske artikler og sin iherdige kamp for pressefrihet i Kamerun.
En annen journalist som ble drept tidlig på 2010-tallet, var Jules Nkoum Nkoum, redaktør for avisen Le Jeune Observateur og representant for Reportere uten grenser i Kamerun. Bilen hans ble påkjørt av en lastebil i høy fart i den sørlige utkanten av Yaoundé 4. november 2011. Nkoum Nkoum ble fraktet til sykehus, men døde noen minutter etter ankomst. Noen måneder tidligere hadde journalisten gransket en skandale med underslag og overfakturering i forsvarsdepartementet, som den gang ble ledet av den mektige Edgard Alain Mebe Ngo'o (fengslet siden mars 2019 for økonomiske misligheter), en nær slektning av Paul Biya. Ifølge en artikkel publisert 23. januar 2014 av nyhetsnettstedet camerouninfo.net, var Den militære sikkerhetsavdelingen innblandet i drapet på journalisten: «Jules Nkoum Nkoums drapsmenn er nå identifisert som den tidligere hemmelige agenten Jean Lambert Yene Abega, forsvarsminister Alain Edgar Mebe Ngo'o og oberst Henri Robert Bidga, daværende sjef for Den militære sikkerhetsavdelingen. Hvis sjåføren av kjøretøyet som utførte oppdraget, og som flyktet fra åstedet, blir identifisert, vil det ikke være overraskende om det er en soldat fra Den militære sikkerhetsavdelingen», heter det i artikkelen.
I krigstid som i fredstid er det risikabelt å rapportere om og etterforske saker som involverer innflytelsesrike personer med bånd til Biya-regimet i Kamerun. For å unngå å bli fengslet eller drept har kamerunske journalister ikke noe annet valg enn selvsensur, om ikke de er så heldige å befinne seg i eksil. På Reportere uten grensers rangering av pressefriheten i verden har Kamerun falt 20 plasser i år sammenlignet med i fjor: fra 118. til 138. plass av 180 land. Det grusomme drapet på Martinez Zogo er utvilsomt en viktig årsak til dette.
Denne artikkelen er en del av prosjektet Ytrings-og pressefrihet på det afrikanske kontinentet, som gjennomføres med støtte fra Fritt Ord.
