Utenriksdepartementet jobber for tiden med en ny Afrika-strategi, noe som er både viktig og riktig med endringene man har sett det siste tiåret. Norge bruker milliarder av kroner for å støtte utvikling i afrikanske land hvert år, men mange av disse tiltakene oppnår ikke ønsket effekt. Kostnaden av at de ikke oppnår ønsket effekt er at befolkningen i de ulike afrikanske landene taper. Gambia House mener at et av tiltakene for å bøte på dette er inkluderingen av afrikansk diaspora i utviklingen og gjennomføringen av norsk utviklingspolitikk i afrikanske land.
Den afrikanske diasporaen i Norge er mer mangfoldig enn man ofte hører om i norsk offentlighet. 105 817 personer har innvandret fra afrikanske land, noe som utgjør 1,9 prosent av den norske befolkningen. Årsakene til at folk velger å flytte på seg er mange; krig og konflikt, familie, jobbmuligheter og søken etter nye steder å høre til. Det er også viktig å anerkjenne at den afrikanske diasporaen i Norge ikke er en homogen gruppe. Den er like kompleks som de afrikanske landene selv. De representerer ulike etnisiteter, kultur og politikk og mange organiserer seg i ulike interessegrupper eller foreninger. Det er ikke like naturlig for alle å organisere seg på måter som maksimerer politisk og økonomisk innflytelse. Men viktigheten av den afrikanske diasporaen som endrings- og utviklingsagent kan ikke ignoreres.
En rekke land på det afrikanske kontinentet møter utfordringer knyttet til utvikling, fattigdom og konflikt. Når Norge nå skal utvikle sin nye Afrika-strategi er det viktig å ha diasporaen med for å bygge bro over potensielle kritiske kunnskapshull. Gjennom deltakelsen av diasporaen vil engasjement bygges. Norge vil få kunnskapsoverføring og innovasjon og nye ideer og perspektiver fra lokale kontekster. At den afrikanske diasporaen i Norge tas på alvor vil også føre til en bedre følelse av tilknytning til Norge som et nytt hjemland.
Bygge tillit og partnerskap
Enkelte deler av afrikansk diaspora har vært kritiske til hvorvidt ønsket om å inkludere og engasjere de i utviklingen av den nye Afrika-strategien har vært ekte. Dette viser hvor viktig det er å bygge tillit, skape plattformer for dialog og partnerskap mellom Det norske utenriksdepartementet og den afrikanskediaspora. Dette kan initieres gjennom å invitere diasporaen inn, bygge personlige relasjoner og prioritere åpenhet og gjennomsiktighet i de planene som legges. Her kan også initiativer som et eget diasporafond, kapasitetsbygging for diasporaorganisasjoner og støtte til disse være viktige.
Kapasitetsbygging og kunnskapsutveksling
Å investere i kapasitetsbygging og kunnskapsutveksling er viktig for å sørge for at afrikanske diasporaorganisasjoner får tilgang til den kunnskapen og ressursene de trenger for å kunne bidra til bærekraftige utviklingsprosjekter i sine hjemland. Dette kan være eksempelvis workshoper om pengeinnsamling, lederutvikling, og kunnskapsutveksling på konferanser.
Skape et åpent og inkluderende politisk miljø
Å skape et åpent og inkluderende politisk miljø hvor man anerkjenner den viktige rollen afrikansk diaspora spiller i arbeidet for en bærekraftig utvikling i deres opprinnelsesland er viktig. Både regjeringen og departementene, utviklingsorganisasjonene og sivilsamfunnet bør gjøre mer for å utvikle politikk som støtter opp om og oppfordrer til diasporaengasjement. Eksempler på dette kan være strømlinjeformede støtteordninger til diasporaorganisasjoner og nettverk. Regjeringen bør også utforme en nasjonal diasporapolitikk med en helhetlig tilnærming som har som mål å legge til rette for engasjement i nasjonale og utviklingspolitiske spørsmål.
Fremme lederskap
I mange afrikanske land har diasporaen hatt en sentral rolle i å forme en bærekraftig utvikling i sitt hjemland. Dette ser vi eksempler på når folk fra diasporaen blir invitert hjem for å delta i nettverk, starte business eller bli statsministerkandidater. Diasporaorganisasjoner og nettverk bør motta støtte til å lede og implementere utviklingsprosjekter i samarbeid med lokale aktører. Denne tilnærmingen kan hjelpe til å sørge for at perspektiver, erfaringer og ekspertisen til diasporaen utnyttes fullt ut i arbeidet med bærekraftig utvikling i afrikanske land.
Diasporadiplomati
Utover den dype følelsesmessige tilknytningen mellom diaspora og hjemland er det også en finansiell komponent til Afrikas diasporadiplomati. Kontinentet er en av verdens største mottakere av pengeoverføringer fra utlandet. Med $100 milliarder dollar i pengeoverføringer i 2022 er summen høyere enn offisiell bistand og direkte investeringer. I mange afrikanske land er utenrikstjenesten underfinansiert og underbemannet, noe som har ført til at deler av diasporaen også har fungert som agenter for diplomati. Mange medlemmer av afrikansk diaspora mobiliserer i økende grad ressurser og nettverk til støtte for utviklingsinitiativer i afrikanske land. Mange av disse jobber med spørsmål som helsetjenester, utdanning, likestilling og bærekraft med alle de muligheter som ligger her for Norges utviklings- og Afrika-politikk.
Det er med god grunn at den afrikanske diasporaen har blitt kalt «den sjette regionen» på kontinentet av Den afrikanske union. For selv om diasporaen fra afrikanske land i Norge ikke er en homogen gruppe med sammenfallende interesser, så har de erfaringer, kunnskap og nettverk som kan og bør nyttiggjøres av norske myndigheter.