Hva er importrestriksjoner?
Importrestriksjoner er ulike ordninger, mekanismer og reguleringer som myndighetene kan innføre for å begrense importen av varer og tjenester. De finnes i ulike former.
Tariffer: Dette er avgifter som pålegges importerte varer og tjenester. De kan være spesifikke avgifter (et fast beløp per enhet) eller ad valorem (en prosentandel av verdien) eller begge deler.
Kvoter: Dette er en direkte begrensning av mengden av en bestemt vare som kan importeres i en bestemt periode. Den håndheves ved å utstede lisenser til enkeltpersoner eller bedrifter.
Embargoer og sanksjoner: Dette innebærer et forbud mot import av en bestemt vare. Det er ulovlig å importere en forbudt vare.
Kvalitetsstandarder og tekniskebarrierer: Et land kan stille strenge krav som importerte varer må oppfylle.
Krav til nasjonal verdiskapning: I henhold til kravet om «lokalt innhold», local content requirements (LCR), må en spesifisert andel av et sluttprodukt skapes innenlands, enten i fysiske enheter eller i verdi.
Valget av en bestemt form for importrestriksjon avhenger av landets geopolitiske, økonomiske og sosiale forhold.
Hvilken rolle spiller importrestriksjoner som økonomisk strategi?
Beskyttelse av innenlandske og nye næringer: Restriksjoner som toll og kvoter kan øke prisene på importerte varer og gjøre innenlandske varer mer konkurransedyktige. Dette kan stimulere lokale produsenter til å produsere mer, vokse og utvikle seg.
Inntekter til staten: Importrestriksjoner som toll er en inntektskilde for myndighetene.
Håndtering av betalingsbalanse og handelsunderskudd: Importrestriksjoner bidrar til å korrigere problemer med betalingsbalansen og kan redusere handelsunderskudd. Dette kan hjelpe land med å oppnå økonomiske gevinster som er nødvendige for langsiktig vekst og utvikling.
Miljø- og helsehensyn: Disse restriksjonene kan også bidra til å løse miljø- og helseproblemer.
Overdrevne importrestriksjoner kan imidlertid virke imot sin hensikt hvis andre land gjengjelder reguleringene.
Hvorfor vurderer Ghana å innføre importrestriksjoner?
Det skyldes flere grunner.
Helseproblemer: Det har vært bekymring for kvaliteten på noen av de importerte matvarene og legemidlene.
Vern av innenlandske og nyetablerte industrier: Billig import fører til at innenlandske bedrifter kollapser. De lider under høye lånekostnader og oppsmuldrende kapital som følge av inflasjon. Myndighetene kan beskytte dem ved å legge restriksjoner på en del av denne billige importen. Det vil gjøre dem konkurransedyktige og spare valuta.
Handelsunderskudd og støtte til betalingsbalansen: Disse restriksjonene vil redusere importen. Om alt annet er likt, vil de forbedre landets handelsbalanse og betalingsbalanse. Myndighetene vil ha nok valutareserver og være i stand til å finansiere sin utviklingsplan.
Inntekter til staten: En av Det internasjonale pengefondets betingelser for finansiell bistand til Ghana er at myndighetene må øke skatteinntektene. Dette kan gjøres ved hjelp av tariffer.
Stabilisere valutaen: Disse restriksjonene vil redusere mengden utenlandsk valuta som brukes til import. Dette øker valutatilgangen og bidrar til å stabilisere valutaen.
Har andre afrikanske land gjort dette?
Det østafrikanske fellesskap (EAC), som består av Kenya, Rwanda, Burundi, Tanzania, Uganda, Sør-Sudan og Den demokratiske republikken Kongo, har en rekke importrestriksjoner. Disse landene har en felles utenrikstoll på importvarers kostnads-, forsikrings- og fraktverdi. I tillegg forbyr de enkelte varer som visse legemidler, narkotika, skytevåpen og ammunisjon, eksplosiver, pornografi, genmodifiserte produkter og plastposer.
Sør-Afrika, Botswana, Lesotho, Eswatini og Namibia, som er en del av Det sørlige Afrikas tollunion (SACU), administrerer også en felles utenrikstoll på import fra andre land. De forbyr eller har kvoter på enkelte varer som narkotika og vanedannende legemidler.
Nigeria har egne restriksjoner på enkelte produkter. Det gjelder blant annet ris, svinekjøtt, storfekjøtt, levende eller døde fugler, inkludert frosne fjærkre, kakaosmør, spagetti og enkelte legemidler.
Hva er veien videre?
I tillegg til importrestriksjonene kan følgende anbefalinger hjelpe Ghana.
Diversifisering av økonomien: Ghana må støtte andre næringer enn tradisjonelle sektorer som landbruk og gruvedrift. Investeringer i teknologi, innovasjon og verdiskapende produksjon kan bidra til en mer robust økonomi.
Investeringer i utdanning og kompetanseutvikling: Dette kan innebære å investere i utdanning innen naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk for å møte kravene i en moderne og mangfoldig økonomi.
Utvikling av infrastruktur: Investeringer i kritisk infrastruktur som veier, havner og energi kan redusere transportkostnadene, bedre forbindelsene og tiltrekke investeringer.
Fremming av eksportorienterte næringer: Ved å satse på produkter og tjenester som det er etterspørsel etter på det internasjonale markedet, kan Ghana øke eksportinntektene og bedre handelsbalansen.
Tilrettelegging for handel og næringsliv: Ghana kan forenkle handelsprosessene og gjøre det lettere å drive forretninger. Mer effektive tollprosedyrer, færre byråkratiske hindringer og en forbedring av det generelle forretningsmiljøet kan tiltrekke seg investeringer og fremme økonomisk vekst.
Økt produktivitet i landbruket: Investeringer i forskning og utvikling. Fremming av bærekraftige jordbruksmetoder, innføring av moderne teknologi og forbedring av bøndenes tilgang til markeder.
Korrupsjonsbekjempelse: Et miljø preget av godt styresett kan tiltrekke seg investeringer og skape tillit i næringslivet.
Kontinuerlig gjennomgang av politikken: Den økonomiske politikken må tilpasses skiftende omstendigheter. Fleksibilitet og evne til å reagere på økonomiske forhold er avgjørende for et effektivt styresett.
Mange land har tatt i bruk strategier for å vende blikket mot innenlandsk produksjon og erstatte import i en tidlig fase av sin økonomiske utvikling. Det kritiske spørsmålet er hvor mye som må produseres for å dekke etterspørselen, og av hvilken kvalitet. Alle aktører må sørge for at produksjonen dekker etterspørselen, samtidig som kvaliteten sikres.
Opprinnelig publisert 29. november 2023 av The Conversation.