Hvorfor er afrikanske land så utsatt på det internasjonale valutamarkedet?
Det er tre hovedgrunner. For det første er afrikanske økonomier små og dermed svært avhengige av handel med resten av verden. Eksporten domineres av råvarer, blant annet olje og gass, mineraler og salgsavlinger fra landbruket. På importsiden kjøper de en hel rekke varer – fra nødvendige varer som ikke produseres hjemme, som mat, medisiner og legemidler, til kapitalvarer og energi. En stor del av disse varene kommer fra Kina og andre store økonomier i det globale nord. Men fordi afrikanske land er små i forhold til sine handelspartnere, har de sjelden makt til å bestemme prisene på import og eksport. De er «pristakere» på verdensmarkedet. Og siden verdensmarkedsprisene fastsettes i de viktigste reservevalutaene i verden (amerikanske dollar, euro, yen og renminbi), er afrikanske land utsatt for svingninger i disse prisene.
For det andre utgjør «intra-afrikansk» handel fortsatt en relativt liten andel av den totale handelen til afrikanske land.
Og siden de afrikanske landenes valutaer stort sett ikke kan veksles direkte i internasjonale transaksjoner, er dollaren fortsatt den mest brukte valutaen i handelen, selv mellom afrikanske land.
Hva kreves for at systemet skal komme i gang?
Den grunnleggende ideen med systemet er å kunne gjøre opp handel mellom afrikanske land uten å måtte bruke amerikanske dollar.
Det er to store utfordringer med dette. For det første utgjør handelen mellom afrikanske land i dag mindre enn 15 prosent av Afrikas eksport (selv om tilhengerne av den afrikanske frihandelsavtalen, African Continental Free Trade Area, forventer at den vil øke betydelig i løpet av de neste tiårene). Det afrikanske betalingssystemet eliminerer derfor ikke helt dollarens (eller andre utenlandske valutaers) rolle i handelsoppgjør.
Det andre problemet er at handelen ikke er balansert mellom de afrikanske landene. Kenya eksporterer for eksempel varer til en høyere totalverdi til Etiopia enn landet importerer fra Etiopia. Hvis Etiopia betalte i sin egen valuta, ville Kenya ende opp med etiopisk valuta som landet ikke trengte. Det er nødvendig med en form for oppgjørsvaluta som er akseptabel for alle – mest sannsynlig amerikanske dollar.
Hva er utfordringene og de mulige farene?
Siden en handel sjelden skjer i ett og samme øyeblikk, er det en eller annen institusjon i handelsfinansieringskjeden som bærer valutarisikoen. På grunn av tidsrommet mellom bestilling av importvarer og mottak av dem for salg i den lokale økonomien, er det en fare for at verdien av den lokale valutaen vil endre seg i forhold til den valutaen importvarene er utstedt i.
I det «gamle» systemet bæres denne risikoen av den næringsdrivende fordi alt er priset i dollar. Verdien av eksportinntektene eller importkostnadene i lokal valuta vil endre seg i takt med svingningene mellom den lokale valutaen og dollaren, men bankene og motpartene som prissetter i dollar, er beskyttet.
I det nye systemet vil den samme risikofordelingen bestå i handel med land utenfor Afrika. Denne valutarisikoen er også til stede i handelen mellom afrikanske land.
Et viktig spørsmål for det nye afrikanske betalingssystemet er hvem som skal bære valutarisikoen hvis en afrikansk valuta svekkes i forhold til en annen. Er det importøren eller eksportøren? Kan og bør det afrikanske betalingssystemet selv bære denne risikoen for endringer i valutakursen? I tilfeller der begge valutaene er volatile (gjenstand for raske og sterke svingninger), kan det hende at næringsdrivende likevel foretrekker den relative stabiliteten ved oppgjør i amerikanske dollar.
Hvor vellykket dette systemet blir, avhenger også av omfanget. Jo mer handel som gjøres opp gjennom systemet, desto enklere blir det å bruke lokale valutaer. Stor ubalanse mellom valutaer vil bli mindre vanlig. Men inntil systemet oppnår et slikt omfang, vil det afrikanske betalingssystemet trenge en sterk balanse, slik at næringsdrivende og andre som bruker det, kan ha tillit til at oppgjøret skjer raskt og risikofritt. Det er foreløpig uklart hvordan dette skal oppnås.
Hva er det beste scenarioet?
Hvis systemet kan løse problemet med handelsubalansen, skape klarhet i risikostyringen og få et stort omfang, kan det bli svært vellykket. Men alt dette vil være avhengig av den underliggende økonomiske utviklingen. Bedre oppgjør vil hjelpe, men det som virkelig styrer denne økonomien, er handelsstrukturen. Jo mer de afrikanske økonomiene kan utvikle handelen innad i Afrika, og jo mindre avhengige de er av handel med land utenfor Afrika, jo mindre avhengige blir de av handel i dollar. Veksten i handelen avhenger til en viss grad av handels oppgjør og -finansiering, men mye mer av produksjon, forbruk, næringslivs- og finanspolitikk.
Opprinnelig publisert 27. november 2023 av The Conversation.