Synspunkt(er) fra Afrika: Hva trenger Afrika mest fra COP28?

Det sies at penger får verden til å gå rundt, og for Afrika vil spørsmålet om penger på COP28 være avgjørende for om afrikanerne vil være i stand til å håndtere klimakrisen.

Rike land med høye utslipp i det globale nord lovet å dele ut usle 100 milliarder dollar i klimafinansiering innen 2020, men denne fristen ble ikke overholdt. På COP28 må vi se at pengene begynner å strømme til de afrikanske lokalsamfunnene som står i frontlinjen av klimasammenbruddet.

De rike landene prøver å ignorere et viktig aspekt ved klimafinansiering: å hjelpe de sårbare landene med å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene. Denne tilpasningsfinansieringen er avgjørende for Afrika og må få en mye større plass. Afrikanske ledere må samarbeide med andre ledere i sør for å sikre at klimafinansieringen fordeles 50/50 mellom tilpasning og utslippsreduksjon.

Det andre pengespørsmålet gjelder det nye fondet for tap og skade, som ble vedtatt på COP27 i fjor og skal kompensere for ødeleggelser forårsaket av klimaendringer. Det var en stor seier å bli enige om fondet i Egypt, men vi må se at pengene kommer inn hvis tap- og skadefondet skal nå ut til dem som trenger det. Vi må se at rike land forplikter seg til å bidra.

Hvis vi kan få denne livreddende klimafinansieringen i gang i Dubai, vil det være en stor seier for Afrika og verdens klimasårbare.

• Mohamed Adow er en internasjonal klimaaktivist og leder for Power Shift Africa.

Vi befinner oss i en klimakrise som i stor grad er forårsaket av mer industrialiserte økonomier, men de som rammes hardest, er landene med infrastruktur som fortsatt er under utvikling. Afrika, en region med en økonomi i utvikling og rikelig med naturressurser, står ved et veiskille, der strategiske finansielle investeringer kan styre kursen mot en velstående og klimarobust framtid.

Narrativet fra det første Africa Climate Summit (ACS, 4.–6. september 2023) og den påfølgende Nairobi-erklæringen, som har møtt gehør verden over, framstilte ikke Afrika som et offer for klimapåvirkningen, men snarere som en nøkkelaktør i den globale klimafortellingen: Kontinentet er villig til å bidra med sine enorme ressurser for å skape klimapositiv vekst. Til gjengjeld må verden forplikte seg til å bidra med den riktige typen økonomiske ressurser i riktig omfang, i tillegg til innovative teknologier som kan frigjøre kontinentets uforløste potensial. Dette vil ikke bare redusere miljøfarer, men også stimulere til økonomisk vekst og skape nye arbeidsplasser.

Verden trenger ny tilgjengelig kapital for å møte klimautfordringen, og denne kapitalen må styres av klimaprioriteringer og ikke av eierinteresser. Investeringene må være motivert av klimaeffekt og ikke av underliggende økonomiske faktorer. Dette krever samarbeid mellom regjeringer, privat sektor og internasjonale organisasjoner, slik det ble demonstrert på ACS. Verdenssamfunnet må omsette forpliktelsene og løftene sine til reelle resultater for å skape klimapositiv vekst på kontinentet og samtidig finne løsninger for hele verden.

• Joseph Nganga er konstituert administrerende direktør i Global Energy Alliance for People and Planet (GEAPP) og var administrerende direktør for det første Africa Climate Summit.

På Africa Climate Summit sluttet lederne seg til et ambisiøst mål om å øke den installerte kapasiteten for fornybar energi fra 56 GW til 300 GW innen 2030. Begrunnelsen var både klimahandling og bekjempelse av energifattigdom. Dette er imidlertid ikke nok til å løse den globale klimakrisen. Som forskere gjentatte ganger har slått fast, vil løsningen kreve en rask og rettferdig global utfasing av fossilt brensel. På COP27 hørte vi argumenter for å satse på gass i Afrika under det falske premisset at det vil føre til velstand på kontinentet. Likevel har gass-satsningen vært rettet mot eksport og eksternt forbruk. Det undergraver Afrikas klimatiltak og vil føre til at kontinentet blir sittende igjen med strandede reserver etter hvert som verden går over til rene alternativer.

Finansiering og teknologi er noen av de viktigste virkemidlene for en utfasing av fossilt brensel. Rettferdighet – i tillegg til feminisme og avkolonisering – bør imidlertid stå i sentrum for omstillingen. I opptakten mot COP28 bør land i Afrika og det globale sør kreve en rettferdig omstilling som innebærer at historiske forurensere må betale erstatning. Slik det er nå, mottar Afrika bare 3 prosent av verdens totale klimafinansiering, og afrikanske land spiller fortsatt en marginal rolle i det globale finansieringssystemet, noe som gjør det til en enorm oppgave å skaffe midler til investeringer i fornybar energi. Rike, forurensende land bør også utfordres til å redusere utslippene sine til null og kutte forbruket raskt, slik at vi unngår ytterligere miljø-ødeleggelser og den overhengende klimakatastrofen som Afrika alt nå merker konsekvensene av.

COP28 må ikke bli nok en oppvisning av verdensledere som drikker kaffe, men gi reelle løsninger for lokalsamfunnene som allerede opplever krisen. Falske løsninger som gir forurensere tillatelse til å forurense, samtidig som land i sør pålegges byrden av å binde karbonet som slippes ut av rike land, bør kastes på historiens skraphaug. Disse kolonialistiske løsningene bidrar ikke til å redusere klimakrisen. Diskusjonene på COP28 bør endre vårt forhold til naturen og til hverandre, så vi kan gå fra et system som er utnyttende, destruktivt og utvinnende, til et system som vektlegger omsorg og samhørighet.

• Lorraine Chiponda er koordinator for Africa Movement Building Space.

Mye står på spill for nåværende og framtidige generasjoner. Afrika trenger seriøse og varige klimatilpasningstiltak. Men først må verden slutte å tro at det finnes raske og enkle løsninger. Vi har gravd oss for dypt ned. Klimaendringene påvirker alle aspekter av livet. I Afrika er klimakrisen viklet inn i sosial og økonomisk underutvikling, ulikheter og energifattigdom.

For å løse disse utfordringene og bedre afrikanernes livssituasjon må tilpasningsløsningene som foreslås på COP28, komme nærmere folk og hva de trenger, ønsker og verdsetter. Det betyr at det må vedtas tilpasningspolitikk og implementeringsstrategier som griper fatt i konsekvensene og sårbarheten som klimaendringene forårsaker, samtidig som de gir nåværende og framtidige generasjoner varige og trygge muligheter til arbeid og gode levekår.

Lokalstyrt klimatilpasning (LLA) er her en gyllen mulighet. Det finnes flere eksempler på at lokalsamfunn utnytter lokal kunnskap og urfolksressurser til å finne innovative løsninger på konsekvensene av klimaendringer. Summen av disse kontekstspesifikke løsningene kan resultere i kollektive, effektive og bærekraftige klimatiltak. LLA-tilnærmingen kan også gi lokale innfallsvinkler på og eierskap til andre klimatiltak, for eksempel utslippsreduksjon- og opptak.

På COP28 må delegatene finne ut hvordan de kan dokumentere, måle og utnytte støtten til lokale tilpasningsløsninger og -strategier. Dette krever betydelige investeringer som prioriterer strategier, initiativer og praksiser forankret i lokal erfaring og urfolkskunnskap.

• Grace Mbungu er leder for Climate Change Programme ved Africa Research Policy Institute (APRI).

Slik det har vært tilfelle i mange år, vil klimafinansiering fortsatt være en prioritet for de fleste, om ikke alle, afrikanske delegasjoner på COP28. Afrikanske land jobber hardt for å endre globale oppfatninger av investeringsrisiko, samtidig som de presser på for grunnleggende endringer i den globale finansarkitekturen og kjemper for å få gjennomført Parisavtalens bestemmelser om finansering.

På årets African Climate Summit sto landene sammen om å etterlyse en rekke finansreformer som vil ha en betydelig innvirkning på deres finansielle og politiske handlingsrom for å håndtere klimaendringene. Det dreier seg blant annet om reduksjon av lånekostnader og risikopremier, gjeldshåndtering, restrukturering og gjeldslette, opptrappet klimafinansiering fra multilaterale utviklingsbanker, og reformer av det globale skatteregimet. Disse forslagene kan fremmes i ulike multilaterale fora, men COP28 og det globale statusoppgjøret er en god anledning til å kartlegge og ta stilling til omfanget og dybden av disse reformene og hvordan de kan gjennomføres.

Afrikanske land kommer også til ha blikket rettet mot et nytt mål for klimafinansieringen etter 2025. De vil at målet skal være basert på faktiske behov og tilgjengelig forskning, og at det knyttes til en avtale om byrdefordeling i stedet for hva industrilandene velger å love. For å bygge tillit må industrilandene også innfri løftet om å doble finansieringen av klimatilpasning innen 2025. Etter konklusjonene om klimafinansiering i den siste tilpasningsrapporten til FNs miljøprogram, Adaptation Gap Report, som hadde undertittelen «Underfinansiert. Uforberedt.», er det sannsynlig at holdningen til dette spørsmålet vil være motvillig fra start.

• Olivia Rumble er ekspert på klimarett og -politikk og direktør for Climate Legal.

COP28 har en klar agenda: umiddelbar klimahandling, globalt samarbeid og inkluderende løsninger. For Afrika er disse prioriteringene ikke bare talepunkter, men veier til vår framtid. Afrika står stødig og bestemt, vel vitende om at COP28 er avgjørende i kampen mot klimaendringene. Vi ser at klimatiltak ikke er et valg, men nødvendig for vår overlevelse og velferd.

I hjertet av Afrikas visjon står kontinentets unge ledere og unge hoder som ser for seg en verden der ren luft, blomstrende økosystemer og økonomisk velstand er innen rekkevidde. COP28-konferansen er avgjørende for å realisere drømmene og ambisjonene deres.

Kontinentet vårt har enorme fornybare energiressurser, bærekraftig landbruk og motstandsdyktige samfunn. COP28 er en mulighet for Afrika til å skinne, søke støtte til grønne investeringer, styrke ungdommen og kjempe for klimarettferdighet.

Sammen kan vi stake ut en lysende vei mot en bærekraftig, rettferdig og lovende framtid for Afrika og verden, der klimatiltak ikke bare er et løfte, men en kraftfull realitet som kommer alle til gode.

• Elizabeth Wathuti er ungdomsaktivist samt grunnlegger og daglig leder av Green Generation Initiative.

Årets COP-forhandlinger må føre til ærlige diskusjoner og anerkjenne det historiske ansvaret for utslipp og klimafinansiering. Det framforhandlede utfallet og handlingsplanen for «den globale gjennomgangen» (Global Stocktake) må nøye identifisere gapet mellom mål og implementering, som er direkte knyttet til underskuddet i klimafinansieringen, og formulere løsninger som ikke urettferdig belaster afrikanske land med utslippsreduserende tiltak. Bekymringene fra det globale sør må ikke bare høres, men også aktivt følges opp.

Afrika har fremmet sitt sterke engasjement for å oppnå en solid global utslippsreduksjon som styrer mot en framtid med 1,5 graders oppvarming. Kontinentets ambisjoner omfatter utstrakt energitilgang, utnyttelse av potensialet for fornybar energi og betydelige investeringer i tilhørende infrastruktur og nett. I tillegg til å støtte et av COP28s foreslåtte mål – en tredobling av den fornybare energikapasiteten innen 2030 – erklærte afrikanske land at de har til hensikt å seksdoble den innen samme tidsramme. Dette krever imidlertid politisk autonomi og finansiering som ikke forverrer den eksisterende gjeldsbyrden.

Afrika ønsker tiltak som legger til rette for primærforedling av råvarer på kontinentet, i tråd med de doble klima- og utviklingsmålene. Tilstrekkelig, forutsigbar og målrettet finansiering er avgjørende for denne visjonen. Derfor etterlyser Afrika helhetlige støttepakker, som for eksempel Just Energy Transition Partnerships («Partnerskap for rettferdig energiomstilling»), som også omfatter andre sektorer enn energi.

COP28 må gi plass til en åpen diskusjon om enveisforpliktende handelstiltak, særlig EUs Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM), noe som er på høy tid. Dette spørsmålet bør ikke være en sidebemerkning, men et sentralt punkt i diskusjonene om responstiltak, som inkluderer flere arbeidsgrupper.

Til slutt krever spørsmålet om tap og skade effektiv handling for Afrika. COP28 bør bygge videre på anbefalingene fra FNs overgangskomité for tap og skade (Loss and Damage Transitional Committee) og opprette et felles fond som er tilpasset formålet. Det er viktig at den foreløpige avtaleteksten tar inn klare forpliktelser for afrikanske land om å bidra med målfestede og tidsavgrensede tiltak. COP28 må være en nøkkelplattform for å framskynde finansielle løfter om å sette dette fondet ut i livet.

• Saliem Fakir er administrerende direktør for African Climate Foundation.

Opprinnelig publisert 16. november 2023 av African Arguments.