Afrikanske kvinners tanker om økonomi må sies å befinne seg i den minst synlige enden av spekteret for marginalisering. Her sammenfaller økonomifagets problemer med både kjønn og Afrika. Selv innenfor feministiske økonomiske miljøer og andre områder der kjønn og økonomi debatteres, er arbeidene til afrikanske kvinner eller kvinner av afrikansk avstamning ofte uleste, underkjente og underrefererte. Da jeg nylig klikket meg inn på Wikipedias liste over feministiske økonomer, var det for eksempel bare én afroamerikansk økonom oppført (og ingen afrikanske statsborgere i det hele tatt).
Årsakene til denne usynliggjøringen er mange, og gjenspeiler hvordan afrikanske og svarte kvinner stadig opplever å ikke bli anerkjent i andre tekniske fag. Denne virkeligheten blir nå satt lys på gjennom hashtager som #CiteBlackWomen på sosiale medier.
God gammeldags motstand mot svarte – både bevisst og ubevisst – har alltid vært kjernen i en gjennomgripende nedvurdering av både afrikansk og svart intellektualisme. Men mer spesifikt for afrikanske kvinner betyr bistandens allestedsnærvær og utviklingsindustriens sentrale rolle i å framstille afrikanske kvinner som evige «mottakere», at deres tanker og holdninger på et så nøye bevoktet felt som økonomi, blir utsatt for en kombinasjon av nykolonial frykt (for utfordringer av status quo) og en dypt forankret, fordomsfull forakt for afrikanske kvinners evner. Som Everjoice Win, en zimbabwisk feminist, oppsummerer det:
«Selv aktivister som ikke er fattige, blir forstått som elementære, noe som har resultert i det ofte hørte refrenget om at ‘Afrika mangler kapasiteten for politisk analyse’. Følgene er overtydelige: Det er fortsatt i stor grad akademikere og feminister fra nord som skriver og blir publisert, og det er deres arbeid som brukes av beslutningstakere og siteres i internasjonale medier.»
Nykolonialismen som ligger til grunn kan ikke overdrives, spesielt fordi afrikansk feministisk tenkning ofte utfordrer den utvinnende og patriarkalske modellen for nyliberal kapitalistisk produksjon, som har ført til vekst uten arbeidsplasser, økt økonomisk ulikhet og reduserte offentlige utgifter til sårt tiltrengte tjenester og infrastruktur, samtidig som landene våre pådrar seg stadig mer gjeld fra internasjonale finansinstitusjoner og andre aktører utenfor kontinentet.
Fra et mer teknologisk perspektiv har de ubalanserte maktforholdene i det digitale universet også bidratt til å isolere og ytterligere undertrykke afrikanske kvinners kunnskapskilder. Mye av det som finnes på internett, er svært spredt og ikke alltid lett å finne gjennom de dominerende søkemotorene vi alle har blitt vant til.
Til tross for at oppfinnerne av internett hadde de beste intensjoner om at det skulle være gratis å få tilgang til, har nettet likevel blitt et bedriftsdominert og kommersialisert område. Store organisasjoner og selskaper kan hyre inn de beste talentene innen søkemotoroptimalisering (SEO) for å garantere at det de produserer, havner øverst og drukner det digitale fotavtrykket til alle andre som taler makten imot under lignende søkeord på Google. Internett er derfor også et kolonisert domene, og et domene som marginaliserte kunnskapsprodusenter kontinuerlig må finne måter å utfordre og demontere hvis tankene deres skal bli lest og hørt.
Det hjelper ikke at økonomi ofte framstilles som svært teknisk og spesialisert, og at mange føler seg ukvalifisert for å uttale seg om eller til og med for å engasjere seg i økonomi. Dette har skapt en stilltiende akseptert avstand mellom de som påvirker og tar beslutninger om økonomien, og de som må leve med konsekvensene av disse beslutningene.
Men som med alt annet har maktstrukturer basert på kjønn, rase, region og klasse lyktes i å skape og opprettholde denne avstanden, slik at den toneangivende økonomiske tenkningen ikke bare domineres av menn, men i verdenssammenheng også drives fram av den hvite middelklassen fra «det globale nord».
I tillegg har den nyliberale økonomiens dominans de siste fire tiårene ført til at andre perspektiver har blitt marginalisert, noe som har undertrykt mer pluralistiske holdninger og kunnskapsressurser, samtidig som det har redusert engasjementet i økonomiske spørsmål hos dem som står utenfor økonomiens selvforsterkende opphøyde korridorer.
For å ta tak i disse problemene har Nawi Afrifem Macroeconomics Collective, som jeg er en del av, lansert en kunnskapsportal, en digital plattform som samler og organiserer afrikanske kvinners kunnskapskilder om økonomi.
Nettportalen er en voksende database med multimedietekster, akademiske artikler, blogger, taler, vlogger, podkaster og annet audiovisuelt materiale. Målet er å utfordre det ekskluderende sløret som omgir økonomisk tenkning, ved å tilby afrikanske feministiske alternativer til de snevre ortodoksiene som for tiden dominerer politiske beslutningsprosesser. Her finner du for eksempel forskningsartikler som Lyla Latifs utforskning av afrikansk finanspolitisk handlingsrom, gjeld og ulovlige pengestrømmer, Abi Senes avsløring av vestlige ideelle organisasjoner som setter afrikanske landrettigheter på spill, og en animert kortfilm av Marema Ndoye som gir en feministisk analyse av offentlig-private partnerskap.
For oss som er involvert, er Nawi Knowledge Portal en døråpner som begynner å skjære gjennom noen av disse barrierene ved å lete fram og samle afrikanske kvinners tanker på ett sted. I tillegg til å liste opp arbeider som er tilgjengelige på nett, viser portalen også til tekster som ennå ikke er digitalisert, for eksempel trykte bøker eller antologikapitler. Å vise at disse finnes er bare begynnelsen. Nawi Collective vil forsøke å gjøre slike publikasjoner – sammen med arbeider som er låst bak betalingsmurer – fritt tilgjengelig der det er mulig.
Portalen tar også sikte på å fange opp eldre kunnskap som ble publisert før internett, ikke bare for å anerkjenne de skuldrene vi alle står på i dag, men fordi noe av denne kunnskapen kan inneholde svarene Afrika trenger akkurat nå. Og samtidig som portalen vil fortsette å identifisere og synliggjøre afrikanske kvinners tekniske forskning på økonomi (både for å vise hva som finnes og for å identifisere mangler), skal vi med podkaster, webinarer og andre multimedier utfordre måten kunnskap forvaltes og tilskrives verdi på.
I lengre tid har mantraet «send over mikrofonen» blitt populært for å beskrive prosessen med å styrke afrikanske kvinners stemmer – det er en velvillig handling fra dem som i dag kontrollerer narrativet. Med opprettelsen av Nawi Knowledge Portal har vi imidlertid bestemt oss for at det er på tide å bringe våre egne mikrofoner til scenen.
Opprinnelig publisert av Africa Is a Country 17. oktober 2023