Vi er en gruppe professorer i litteratur, lingvistikk og onomastikk (det vitenskapelige studiet av navn og navngivning) som i vår forskning har vist at navnene foreldre gir barna sine ved fødselen, kan få oss til å forstå betydningen av en families arv eller historiske hendelser.
Vår nyeste forskningsartikkel analyserer navngivning i Zimbabwe. Den viser at innbyggerne i den tidligere britiske kolonien i det sørlige Afrika fortsatt ofte velger engelske navn som Robert eller Oliver framfor tradisjonelle navn som Vulindlela eller Ntombenhle.
Vi konkluderer med at navn gjør det mulig å forstå effektene av kolonialismen og hvorfor det de seneste årene har blitt viktig å gjenopprette tradisjoner. Å videreføre tradisjonelle praksiser er avgjørende for å holde kulturen i live, slik at folk kan dra nytte av nedarvet kunnskap.
Etterlevninger fra kolonialismen
I dag florerer det av engelskspråklige navn i Zimbabwe. Dette kan være en av effektene av innføringen av kolonispråkene og fortrengningen av urfolksspråkene. Det viser hvor vanskelig det er å bli kvitt mentaliteten som ble innarbeidet i kolonitiden.
Vi argumenterer for at britiske misjonærer og kolonisatorer «invaderte» det «mentale» rommet til de koloniserte, og i betydelig grad endret måten zimbabwere bruker engelsk og urfolksspråk til å navngi barn på.
«Typiske» engelske navn opprettholder forbindelsen til en tid da skolebarn ofte ble gitt nye, engelske navn for å forme dem til mer britisk-lignende undersåtter.
Navn i litteraturen
Litterære verk kan hjelpe oss med å forstå navn og navnemønstre bedre. Romanen Butterfly Burning (1998), skrevet av den anerkjente zimbabwiske forfatteren Yvonne Vera, viser for eksempel hvordan navn på ndebele-språket i Zimbabwe gradvis ble byttet ut med engelske navn.
Endringen førte til at abstrakte engelske navn som Gilbert ble tatt i bruk i stedet for meningsfylte innfødte navn som Vulindlela, et guttenavn som betyr «åpne veien» og uttrykker foreldrenes håp om at barnet vil bringe lykke til familien.
Dette kulturelle skiftet kan ses som en form for utvisking av et viktig element i urfolkskulturer. En slik utvisking er en del av de mer omfattende tapene som koloniseringen førte med seg. Selv i tiårene etter Zimbabwes selvstendighet i 1980, ble dette kulturelle tapet aldri helt reparert.
Navngivningspraksiser i dagens Zimbabwe
Funn viser at foreldre i Zimbabwe i løpet av de siste par tiårene bruker både engelsk og utfolksspråk for å navngi barna sine. Navnepraksiser fra kolonitiden lever videre.
I Zimbabwe deles de engelske navnene inn i ulike kategorier. Det finnes typiske engelske navn som Ashley og Jean, eller bibelske navn som Isaac og Peter. Vi støter også på afrikaniserte bibelske navn som Jowero (Joel) og Mateu (Matthew).
Og så har vi «zimbabwisk-engelske» navn som Decent og Choice: engelske navn oversatt fra urfolksnavn. Zimbabwisk-engelske navn gjør det mulig å videreføre tradisjonell afrikansk kunnskap – der navnene forteller om personlige erfaringer og ambisjoner – ved hjelp av engelsk. Koloniale strukturer har ført til tilpasninger av tradisjonelle former.
Vi ser også «religiøse» navn som er bokstavelig oversatt fra urfolksnavn – som Takomborerwa (Vi har blitt velsignet). Navneendringene er tydelig påvirket av kolonialismen, som har sitt utspring i etableringen av kristendommen. Eksempler på slike dialektale kristne navn er Tapiwanashe (Vi har blitt gitt av Gud), Tawananyasha (Vi har funnet Guds nåde) og Anotidaishe (Gud elsker oss) på bantuspråket shona.
Bibelske engelske navn og afrikaniserte bibelske navn
I likhet med det engelske språket var kristendommen en sentral del av kolonialismen i Afrika og ble spredt gjennom misjonærer. Dette førte til at bibelske engelske navn ble stadig mer populære i Zimbabwe.
«Afrikaniserte bibelske» navn er beslektet med kristne bibelske navn, men tilpasset grammatikkreglene i det lokale språket. Siden den oversatte Bibelen fortsatt er en «engelsk bok», blir ikke afrikaniserte bibelske navn til urfolksnavn, men forblir bibelske engelske navn. På shona er for eksempel navnet Ruka basert på det bibelske navnet Luke. Ruka er rett og slett en shona-versjon av Luke.
Zimbabwisk-engelske navn
I tillegg til typiske engelske, bibelsk-engelske og afrikaniserte bibelske navn, finnes det for tiden en annen populær kategori av zimbabwisk-engelske navn. Disse har også blitt kalt «ikke-standardiserte» engelske navn fordi de bryter med dominerende engelsk og har skapt merkelapper som «lattervekkende navn». Eksempler på slike navn er Bastard og Darling – brukt i den zimbabwiske forfatteren NoViolet Bulawayos prisbelønte roman We Need New Names (2013).
Flertallet av de zimbabwisk-engelske navnene er bokstavelige oversettelser av urfolks personnavn, noe som illustrerer imperiespråkets vedvarende makt og prestisje. Samtidig viser oversettelsen av urfolksnavn at zimbabwere er opptatt av å ta vare på urfolkenes verdier og navnemønstre.
Ny bruk av imperiets arv
I denne bruken av engelske navn med og uten innfødte versjoner blir de langvarige effektene av koloniseringsspråket synlige.
På den ene siden forteller disse navnene en historie om hvordan urfolks levemåter ble sett ned på, og hvordan denne koloniale forakten fortsatt påvirker folks navnevalg. Dette kan være et resultat av en internalisert kolonial mentalitet der det engelske språket bevarer den makten og prestisjen som det opparbeidet seg gjennom kolonitidens vold.
På den andre siden ser vi hvordan disse zimbabwisk-engelske navnene bygger på gamle lokale tradisjoner og på en oppfinnsom måte utnytter det engelske språket for lokale formål. I dette perspektivet tolker vi navnetrendene i Zimbabwe som en kreativ omforming av imperialistiske etterlevninger, som bidrar til å holde tradisjonell kunnskap levende.
Opprinnelig publisert av The Conversation 21. september 2023.