Aidoo var Ghanas fremste kvinnelige forfatter, med en lysende karriere som strakte seg over flere tiår. Hennes litterære bidrag plasserer henne blant den første generasjonen av afrikanske kvinnelige forfattere etter uavhengigheten. Etter at Ghana ble selvstendig i 1957, ble hun en ledende feministisk stemme i den postkoloniale litteraturen.
I over tyve år har jeg gjennom forskning, utgivelser og undervisning utforsket litteraturen til kvinnelige forfattere fra Afrika, deriblant Aidoo. Mitt arbeid feirer disse forfatternes bemerkelsesverdige bidrag til kvinne- og kjønnsstudier gjennom litterære uttrykk.
Gjennom en feministisk linse gir Aidoos forfatterskap stor innsikt i kompleksiteten og utfordringene til afrikanske kvinners liv i koloniale og postkoloniale samfunn. Hun skriver om kvinner som må navigere mellom lokale normer og forventninger, skikker og tradisjoner – inkludert rase-, klasse- og kjønnsulikheter.
Aidoo er en eminent historieforteller, som i sitt forfatterskap fanger dynamikken i ghanesiske og afrikanske kvinners liv. Sterke kvinnefigurer viser intelligens og handlekraft i jakten på lykke og framgang.
Som forfatter og frittalende tenker, var Aidoo en banebrytende global skikkelse.
Hvem var Ama Ata Aidoo?
Aidoo ble født 23. mars 1942 i det sørlige Ghana, i en kongelig familie fra Fante-stammen. Hun ble oppmuntret av faren til å ta vestlig utdanning, og begynte å skrive som 15-åring. Etter å ha fullført skolen i Cape Coast, gikk hun på University of Ghana, hvor hun tok hovedfag i engelsk litteratur.
På universitetet var hun med i teatertruppen Ghana Drama Studio og publiserte sitt første skuespill, Dilemma of a Ghost, i 1965. Dette var det første stykket skrevet av en afrikansk kvinne som ble utgitt på engelsk.
Lærerkarrieren hennes begynte i 1970 ved University of Cape Coast, og varte i over et tiår. Men det ugunstige politiske klimaet i landet klarte ikke å skape rom for hennes kreative talent. I 1982 ble hun utnevnt til utdanningsminister av president Jerry J. Rawlings. Hun trakk seg fra stillingen innen to år på grunn av politisk undertrykkelse og migrerte til Zimbabwe, hvor hun gjenopptok skriving og undervisning.
Deretter underviste hun i USA fram til hun gikk av med pensjon i 2012. Aidoos mange litterære verk har blitt møtt med kritikerros, dokumentarer og solid akademisk forskning.
Forfatterskap
På midten av 1960-tallet ga Aidoo kvinners forfatterskap en ny posisjon innenfor den mannsdominerte kanonen i afrikansk litteratur. Dilemma of a Ghost ble fulgt av hennes andre skuespill, Anowa, i 1970.
Romanene Our Sister Killjoy: or Reflections of a Black-Eyed Squint (1977) og Changes: A Love Story (1991) brøt med de stereotype kvinneskildringene som var vanlige i afrikanske tekster skrevet av menn. I begge bøkene utviklet Aidoo sterke, intelligente og frittalende kvinnelige hovedpersoner – en måte «å skrive tilbake» på for å kreve plass til afrikanske kvinners stemmer fra den litterære periferien.
Viktige temaer i Aidoos verk inkluderer postkoloniale perspektiver, feministiske uttrykk og samspillet mellom tradisjon og modernitet. Hun utforsket også forholdet mellom Ghana og den ghanesiske diasporaen i resten av verden.
I tillegg til romaner og dramatikk skrev Aidoo flere verk på tvers av sjangrene: poesi, noveller, essays og litteraturkritikk. Den litterære stilen hennes hviler tungt på afrikanske muntlige tradisjoner og en kombinasjon av prosa og poesi.
Hovedverk
Jeg er heldig som fikk oppleve et givende vennskap med Aidoo, som ble innledet på den årlige konferansen til African Literature Association i 2012. Jeg minnes henne som varm og gjestfri, og med innsiktsfulle synspunkter på samtidens kvinnespørsmål. Skjønnlitteraturen hennes ble inspirasjon for min tidlige forskning på offerposisjoner og handlefrihet i arbeidet til afrikanske kvinnelige forfattere, og påvirket min tilnærming til feministisk-inspirerte afrikanske tekster.
For meg har romanen Changes: A Love Story, novellesamlingen No Sweetness Here og stykket Anowa vært av særlig interesse. I disse verkene presenterer Aidoo blandede utfall for kvinnelige karakterer når de reagerer på patriarkatet, urbaniseringen og de motstridende kravene i det moderne Ghana.
Changes tar på dyktig vis opp kompleksiteten i ghanesiske kvinners vanskelige valg og ansvar for sin skjebne i livet. Aidoo undersøker i hvilken grad en kvinne som følger sin egen vei, får det bedre enn kvinnen som adlyder sosiale konvensjoner.
No Sweetness Here skildrer ghanesiske kvinner som står overfor valg som utfordrer disse normene og forventningene, og som må forholde seg til realitetene i en moderne verden med sosial bevegelse og skiftende identiteter.
Anowa foregår på 1800-tallet i det koloniale Ghana, hvor feministiske temaer trekkes inn gjennom handlingene til den kvinnelige hovedpersonen. Anowa gjør opprør mot foreldrenes autoritet og tradisjonelle kvinneroller ved å gifte seg med en mann som familien hennes har avvist. Konsekvensene blir tragiske for henne.
Som en uredd feministisk stemme, uttrykte Aidoo hvordan sosiale, økonomiske og politiske krefter innvirket på livene til afrikanske kvinner. I et essay fra 1992, skriver hun:
Alt i alt ser det ut til at afrikanske tradisjonelle samfunn har vært i strid med seg selv om hva de egentlig skal gjøre med kvinner.
Dette dilemmaet er kjernen i de feministiske perspektivene i forfatterskapet hennes. Det peker på det presserende behovet for sosial endring og likestilling for kvinner.
Arv
Arven etter Aidoo kan ses i litteraturen som har strømmet ut av det afrikanske kontinentet i det 21. århundre, skrevet av kvinnelige forfattere som nå dominerer feltet. En ny generasjon ledende kvinnelige forfattere fra Afrika har latt seg inspirere av Ama Ata Aidoo og andre pionerer, som Flora Nwapa og Buchi Emecheta fra Nigeria og senegalesiske Mariama Ba. Alle brøt de barrierer for kvinner, som litterære gudmødre for feministiske uttrykk og gjennom oppfinnsomme måter å fortelle den afrikanske historien på.
Ghana og resten av verden har mistet en framstående skikkelse på den litterære scenen, men verkene hennes vil bli stående som høyt verdsatte klassikere i både den afrikanske litteraturen og verdenslitteraturen.
Opprinnelig publisert av The Conversation 7. juni 2023