"Etter hvilken moralsk standard kan volden som utøves av en slave for å bryte sine lenker, betraktes som den samme som volden til en slavemester?". – Walter Rodney fra hans bok The Groundings with my Brothers.
Da han ble myrdet 13. juni 1980, i en alder av bare 38 år, hadde Walter Rodney allerede rukket å bli en av de fremste forskerne på afrikansk historie og utvikling, og en særdeles viktig stemme og aktivist i den panafrikanske bevegelsen. Hans akademiske arbeid inspirerte revolusjonære bevegelser både på det afrikanske kontinent og i hans hjemland Guyana, der han mest sannsynlig ble myrdet av den guyanske regjeringen under Forbes Burnham. Hans politiske aktivisme og lederrolle i det multietniske sosialistiske politiske partiet Working People’s Alliance (WPA) i Guyana gjorde han til et mål for Burnhams autoritære regime. Rodneys mest innflytelsesrike verk, How Europe Underdeveloped Africa, utgjør en av de grundigste analysene som er publisert om de vedvarende ringvirkningene av europeisk kolonialisering i Afrika. Rodney viser hvordan imperialistiske strukturer aktivt og bevisst har blokkert økonomisk, politisk og sosial fremgang og utvikling på det afrikanske kontinentet til fordel for vestlige stater og kolonimakter, også etter at kolonialiseringen offisielt hadde opphørt. Dette fenomenet blir ofte omtalt som re-kolonialisering eller nykolonialisme. Samtidig argumenterer Rodney at dette ikke fritar afrikanere fra deres ansvar for egen utvikling.
“None of these remarks are intended to remove the ultimate responsibility for development from the shoulders of Africans. Not only are there African accomplices inside the imperialist system, but every African has a responsibility to understand the system and work for its overthrow”. Walter Rodney, How Europe Underdeveloped Africa
Flere afrikanske økonomier har sett en kraftig vekst i BNP og økt investering i tiårene siden Walter Rodney ble myrdet. På tross av dette lever en stor andel afrikanere fremdeles med store utfordringer knyttet til fattigdom, høy arbeidsledighet, og en lav grad av industrialisering. Walter Rodney gir et viktig bidrag til vår forståelse av hvordan denne dynamikken er oppstått. Utvikling blir ofte målt med kun økonomiske indikatorer, som BNP, men Walter Rodney mener at dette er et snevert syn som utelater viktige aspekter som kulturelle og sosiale forhold, for eksempel helse og utdanning. Rodney argumenterer i sin analyse at underutvikling i Afrika må sees i sammenheng med global kapitalisme, og skriver at nykolonialisme som fenomen krever omfattende studier for å kunne formulere en strategi og taktikk for frigjøring og utvikling. Afrikansk utvikling er bare mulig på basis av et radikalt brudd med det internasjonale kapitalistiske systemet, som har vært den sentrale drivkraften bak underutviklingen av Afrika de siste fem århundrene (Rodney 1972:XIII). Walter Rodney var ikke den første marxistiske tenkeren til å se imperialisme i sammenheng med en internasjonal kapitalisme basert på ekspansjonisme og utnyttelse, både Rosa Luxemburg (The Accumulation of Capital: A Contribution to an Economic Explanation of Imperialism) og Vladimir Lenin (Imperialism, the Highest Stage of Capitalism) hadde påpekt det samme i deres arbeid tidlig på 1900-tallet. Derimot var Walter Rodneys bidrag en av de første analysene til å sette disse teoriene spesifikt i en afrikansk kontekst.
“The question as to who, and what, is responsible for African underdevelopment can be answered at two levels. Firstly, the answer is that the operation of the imperialist system bears major responsibility for African economic retardation by draining African wealth and by making it impossible to develop more rapidly the resources of the continent. Secondly, one has to deal with those who manipulated the system and those who are either agents or unwitting accomplices of the said system. The capitalists of Western Europe were the ones who actively extended their exploitation from inside Europe to cover the whole of Africa. In recent times, they were joined, and to some extent replaced, by the capitalists from the United States; and for many years now even the workers of those metropolitan countries have benefited from the exploitation and underdevelopment of Africa” Walter Rodney, How Europe Underdeveloped Africa
Hovedtesen i Rodneys analyse er at Afrika har vært avgjørende for fremveksten av kapitalisme i Vesten, og at det han kaller «underutvikling» av Afrika er et resultat av århundrer med imperialisme, slaveri, og utnyttelse av naturressurser. Rodney viser at de europeiske kolonimaktene gjennom disse strukturene ikke bare skapte verdier og beriket sine egne imperier, men samtidig hemmet økonomisk og sosial utvikling i Afrika. Rodneys analyse strekker seg over flere århundrer, og viser blant annet hvordan slavehandelen fra 1400-1800-tallet gjorde Afrika til en kilde for menneskelige ressurser til Amerika og Karribien, og hvordan Storbritannia, Frankrike og Portugal tjente seg enormt rike på denne grove utnyttelsen av mennesker. Han argumenterer at slavehandelen skaffet Storbritannia ressurser og kapital som bidro til at den industrielle revolusjon tok av nettopp der og skaffet dem en stor fordel over sine rivaler og kunne ekspandere det britiske imperiet ytterligere.
“From the beginning, Europe assumed the power to make decisions within the international trading system. An excellent illustration of that is the fact that the so-called international law which governed the conduct of nations on the high seas was nothing else but European law. Africans did not participate in its making, and in many instances, African people were simply the victims, for the law recognized them only as transportable merchandise. If the African slave was thrown overboard at sea, the only legal problem that arose was whether or not the slave ship could claim compensation from the insurers! Above all, European decision-making power was exercised in selecting what Africa should export – in accordance with European needs.” Walter Rodney, How Europe Underdeveloped Africa
Utover 1800-tallet utviklet det seg en kamp om afrikanske råmaterialer mellom de europeiske imperialistiske stormaktene, noe som videre forsterket utnyttelsen og underutviklingen av Afrika, og europeisk kontroll ekspanderte ytterligere gjennom kontinentet. Kanskje det groveste eksempelet på slaveri, utnyttelse, og tyranni i Afrika er Kongo, der Kong Leopold II av Belgia kontrollerte landet som sin egen private eiendom fra 1885 – 1908. I disse årene ble Kongo drevet som en slavestat for utnyttelse av landets attraktive naturressurser, som den gang hovedsakelig var elfenben og gummi, og det er anslått at om lag 10 millioner kongolesere, halvparten av landets befolkning, ble drept eller døde som følge av sult og sykdom.
“The moment that the topic of the pre-European African past is raised, many individuals are concerned for various reasons to know about the existence of African “civilizations.” Mainly, this stems from a desire to make comparisons with European “civilizations.” This is not the context in which to evaluate the so-called civilizations of Europe. It is enough to note the behavior of European capitalists from the epoch of slavery through colonialism, fascism, and genocidal wars in Asia and Africa. Such barbarism causes suspicion to attach to the use of the word “civilization” to describe Western Europe and North America.” Walter Rodney, How Europe Underdeveloped Africa
Rodney argumenterer at rasistisk ideologi lå til grunn for og rettferdiggjorde europeisk imperialisme i Afrika som et «siviliserende oppdrag». Kolonialmaktene og deres støttespillere argumenterte at de introduserte Afrika for moderne teknologi og infrastruktur, vestlig utdanning, demokrati, institusjoner og byråkrati. Rodney påpeker at kapitalismen i form av kolonialisme i Afrika ikke klarte å utføre oppgaven den hadde utført i Europa med å endre de sosiale relasjonene og frigjøre produksjonskreftene (1972:260). Han argumenterer at kolonial kapitalisme derimot skapte en avhenighetskultur og tiggermentalitet der afrikanske økonomier ble avhengige av kolonimaktene for å opprettholde selv grunnleggende livsopphold for sine innbyggere, som de tidligere kunne forsørge selv med egne ressurser.
“It was economics that Europe should invest in Africa and control the continent's raw materials and labour. It was racism which confirmed the decision that form of control should be direct colonial rule.” Walter Rodney, How Europe Underdeveloped Africa
Videre argumenterer han at denne illusjonen av modernisering og fremgang under kolonialiseringen i realiteten hemmet utvikling på det afrikanske kontinentet, og at den lille utviklingen som forekom druknet i sammenlikning med verdiene i form av naturressurser og arbeidskraft (slaveri) som ble utvunnet til fordel for de kapitalistiske økonomiene i Vesten. På denne måten ledet akkumulering av kapital og utvikling av de koloniale økonomiene samtidig til å fjerne potensialet og grunnlaget for utvikling i Afrika på et tidlig stadium, noe Rodney mener er en grunnleggende årsak til manglende utvikling og fattigdom på det afrikanske kontinentet. Rikdommen som ble skapt av afrikansk arbeidskraft og fra afrikanske ressurser ble tatt av de kapitalistiske landene i Europa; og for det andre ble det satt restriksjoner på afrikansk kapasitet til å utnytte sitt fulle økonomiske potensiale (1972:25). Slavehandelen utgjorde sannsynligvis den største overføringen av arbeidskraft fra et kontinent til andre, der anslagsvis 10-12 millioner afrikanere ble solgt som slaver over fem århundrer, og dermed ble Afrika frarøvet arbeidsføre menn og kvinner som kunne bidratt til utvikling av afrikanske land. Videre førte kolonialiseringen til en dynamikk der Afrika fungerte som en enorm plantasje med ressurser for utnyttelse av de europeiske kolonimaktene.
“Development means a capacity for self-sustaining growth. It means that an economy must register advances which in turn will promote further progress. The loss of industry and skill in Africa was extremely small, if we measure it from the viewpoint of modern scientific achievements or even by the standards of England in the late eighteenth century. However, it must be borne in mind that to be held back at one stage means that it is impossible to go on to a further stage. When a person is forced to leave school after only two years of primary school education, it is no reflection on him that he is academically and intellectually less developed than someone who had the opportunity to be schooled right through to university level. What Africa experienced in the early centuries of trade was precisely a loss of development opportunity, and this is of greatest importance.” Walter Rodney, How Europe Underdeveloped Africa
Walter Rodneys klassiske akademiske bidrag How Europe Underdeveloped Africa utgjør en av de tidligste og mest innflytelsesrike og grundige analysene av de historiske strukturene og dynamikken som ligger til grunn for de vedvarende ringvirkningene av europeisk utnyttelse av afrikanske naturressurser og arbeidskraft. Siden boken ble utgitt i 1972 har utviklingen og de økonomiske forskjellene mellom Afrika og det som ofte refereres til som det Globale Nord (USA, Canada, Europa, Israel, Australia, New Zealand og Japan) fortsatt å øke. I samme periode har Afrikas samlede gjeld firedoblet seg, og de befinner seg i en spiral av økende gjeld og en situasjon der de har lite valg annet enn å påta seg ytterligere lån med urimelig høye renter.
Utviklingen av afrikanske nasjoner har i årene etter Rodneys død vist seg å ha store vanskeligheter med å overkomme arven etter kolonialismen. Denne utviklingen har blitt ytterligere forsterket av nyere former for imperialisme og nyliberale reformer, som strukturtilpasningsprogrammer og offentlige innstramminger, som har vært betingelser for lån fra de internasjonale finansielle institusjonene som IMF og Verdensbanken, i tillegg til ugunstige betingelser for handel under WTO-regimet. Siden avkolonialiseringen har Afrika knapt noen gang hatt et handelsoverskudd med resten av verden, kun underskudd og en gjeldsbyrde som fortsetter å øke årlig. Afrikanske nasjoner har hatt lite annet valg enn å akseptere disse betingelsene ettersom deres økonomier skiftet mot eksport som et resultat av strukturtilpasningsprogrammene, og de var nå i behov for å få tilgang til vestlige markeder samtidig som de importerer grunnleggende landbruksprodukter som de en gang produserte selv.
Walter Rodneys akademiske bidrag har gitt oss et solid rammeverk for å forstå disse ny-koloniale prosessene og den historiske konteksten der de har oppstått og fortsetter å ha stor betydning for utviklingen på det afrikanske kontinentet. Hans arbeid har hatt stor innflytelse på senere akademikere, politiske aktivister og andre engasjerte i kampen mot imperialisme og nykolonialisme.
“In a way, underdevelopment is a paradox. Many parts of the world that are naturally rich are actually poor and parts that are not so well off in wealth of soil and sun-soil are enjoying the highest standards of living. When the capitalists from the developed parts of the world try to explain this paradox, they often make it sound as though there is something “God-given” about the situation”. Walter Rodney, How Europe Underdeveloped Africa
