I det som visstnok er øyeblikk av selvransakelse, har Verdensbanken lagt sitt oppdrag, sin finansmodell og sin ledelse under lupen. 78 år etter grunnleggelsen har den mektige globale institusjonen kommet under press om å reformere, samt møtt kritikk fra sine statlige aksjonærer – inkludert USA og Tyskland – for sin manglende evne til å håndtere globale kriser som økende gjeldsnød, fattigdomsvekst og klimaendringer. Banken står samtidig overfor stadig sterkere oppfordringer fra tiltak som Bridgetown Initative, en klimafinansplan initert av Barbados’ statsminister, om å ta i bruk innovative strategier for å skaffe mer midler til å håndtere en «enestående kombinasjon av kriser».
Som svar lanserte Verdensbanken i desember i fjor en reformplan for sin videre utvikling, Evolution Roadmap, hvor banken gjennomgår sitt oppdrag og økonomiske rammeverk. I februar kunngjorde Verdensbankens leder David Malpass, midt under anklagene om klimafornektelse, at han ville trekke seg fra sin stilling i juni 2023, før mandatet hans utløper.
Disse endringene har vekket håp om at den internasjonale finansinstitusjonen gjennomgår en betydelig sjelegransking, og at den snart vil gjenoppstå, endelig forberedt og klar til å iverksette tiltak mot klimaendringer. En nærmere titt på de mange ugjennomsiktige måtene banken pumper milliarder inn i fossilbrenselindustrien på, tyder imidlertid på at den typen endring som trengs, er langt mer dyptgripende og omfattende enn det som nå foreslås.
Gir milliarder til fossilt brensel
I sitt nye veikart understreker Verdensbanken gjentatte ganger behovet for å ta tak i klimaendringene. Banken advarer om at «[klima]påvirkninger, som strekker seg fra flom og tørke til gresshoppe-invasjoner, setter hundrevis av millioner av liv og levebrød i fare», og erkjenner behovet for å øke klimafinansieringen.
Planen sier imidlertid ingenting om å avslutte finansieringen av fossilt brensel. Denne stillheten er talende. Det internasjonale energibyrået har beregnet at det ikke kan igangsettes ny olje- og gassutvikling hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, som er målet satt av Parisavtalen i 2015. Vi er for tiden på vei mot å produsere dobbelt så mye fossilt brensel som er forenelig med dette målet, og risikerer å overstige 3 graders oppvarming.
Forkortelse: GtCO2/YR = milliarder av metriske tonn karbondioksid per år. Dette er et tenkt scenario som viser hvilken rolle karbonfjerning har for å redusere utslippene til netto null innen midten av århundret i samsvar med å begrense global oppvarming til 1,5 grader til førindustriell tid nivå. Raskere og/eller dypere utslippsreduksjoner kan redusere rollen for karbonfjerning; langsommere og/eller svakere utslippsreduksjoner vil øke behovet for karbonfjerning. Kilde: Basert på IPCC (2018) og CAT (2021).
Og likevel, mellom 2016 og 2020 ga Verdensbankgruppen over 12 milliarder dollar i direkte finansiering til fossile brenselprosjekter i 38 land. Banken liker å skryte av at den gir mer «klimafinansiering» enn noen annen multilateral utviklingsbank. Den er imidlertid taus om det faktum at den også gir mer finansering til fossilt brensel enn noen av sine motparter.
Disse 12 milliardene dollar er dessuten bare toppen av det smeltende isfjellet. Hoveddelen av Verdensbankens finansiering av fossilt brensel kanaliseres gjennom mindre synlige strømmer.
Ta handelsfinansiering, for eksempel. Fossilt brensel kan ikke omsettes globalt uten at lasten dekkes av handelsfinansiering i form av spesialiserte kortsiktige banklån og remburser som garanterer betaling. Likeledes krever utviklingen av nye felt og kraftverk for olje, gass og kull en betydelig import av utstyr, som må dekkes av disse finansielle instrumentene. Verdensbanken gir milliarder av dollar i handelsfinansiering hvert år. Men fordi den ikke offentliggjør de spesifikke transaksjonene den dekker, vet vi ikke hvor mye av disse midlene som ender opp med å legge til rette for fossilbrenselindustrien. Vi vet imidlertid at land med betydelige olje-, gass- og kullprosjekter mottar store summer. I 2019 og 2020 ga Verdensbanken for eksempel 1 milliard dollar for å finansiere handel i Nigeria, 500 millioner dollar i Mosambik og 755 millioner dollar i Sør-Afrika.
Verdensbanken gir også 10–20 milliarder dollar i budsjettfinansiering hvert år. Dette er ikke-øremerket finansiering, som regjeringer kan bruke på alt som ikke er på bankens eksklusjonsliste. Denne listen inkluderer kjernekraft, våpen og tobakk, men ikke kull, olje eller gass. Mellom 2016 og 2019 ga Verdensbanken budsjettfinansiering til over 80 land, hvorav flere endte opp med å fremme utvikling av fossilt brensel. Indonesia, Pakistan, Nigeria, Mosambik og Egypt mottok for eksempel betydelig finansiering til sine statsbudsjett, som så dekket utgifter knyttet til utvidelse av fossilt brensel, eller til og med ble direkte investert i kull-, olje- eller gassprosjekter.
For å gi budsjettfinansiering krever Verdensbanken også at regjeringer vedtar ulike politiske reformer – som skattelettelser og høyere energitariffer – som gjør investeringer i fossilt brensel mer attraktive. For eksempel krevde banken skattereformer i halvparten av de nevnte 80 landene, og høyere energitariffer i over en tredjedel. I Pakistan førte Verdenbankens påkrevde reform av energitariffene til at landets nye kullkraftverk ble de mest lønnsomme i verden.
Hva regnes som klimafinansiering?
Verdensbankens ugjennomsiktighet gjør at den kan skjule mye av finansieringen av fossilt brensel. Den samme ugjennomsiktigheten fører også til at mye av bankens såkalte klimafinansiering blir overvurdert, ettersom den ikke er begrenset til kun klimautgifter.
I 2021, for eksempel, kategoriserte Verdensbanken en garanti på 522 millioner dollar til Indonesias statseide kraftselskap PLN som fornybar energi/klimafinansiering, til tross for at garantien gjelder hele selskapets portefølje, som er tung i kullaktiva.
På samme måte regner Verdensbanken budsjettfinansiering som klimafinansiering når et statsbudsjett inneholder både klima- og fossilutgifter. De siste årene har for eksempel banken gitt 200 millioner dollar i ikke-øremerket finansiering til Barbados samtidig som regjeringen har støttet olje- og gassleting til havs. Interessant nok utpekte banken en økonom med ekspertise på ressursrike nasjoner og volatitet i oljeinntekter som ansvarlig for disse budsjettoperasjonene. I september 2022 kunngjorde Barbados at letingen hadde vært vellykket, og at de var klare til å tilby 22 offshore-blokker til oljeselskaper. Verdensbankens utbetalinger sammenfalt i stor grad med milepælene i landets oljeutvikling. Men av de 200 millioner dollarene, regnet banken kun 88 millioner dollar som klimafinansiering.
Verdensbankens finansiering støttet uunngåelig Barbados utvikling av fossilt brensel. Budsjettfinansiering er ikke øremerket, og banken følger ikke opp hvordan den brukes. Dessuten kan finansieringen brukes til andre formål enn tiltenkt – jo større budsjett, jo mer penger er det å bruke på alle statlige prioriteringer.
Politikk og interesser i fossilt brensel
Ifølge en revisjon fra Oxfam kan 40 prosent av Verdensbankens klimafinansiering ikke verifiseres. Mer generelt lider alle typer finansiering fra Verdensbanken av en alvorlig mangel på åpenhet og ansvarlighet, som gjør at milliarder i finansiering av fossilt brensel forblir uoppdaget og urapportert.
Dermed er det umulig for statlige aksjonærer eller allmenheten å finne ut om Verdensbankens finanser er i tråd med Parisavtalen eller ikke. Og dessverre tyder ikke det nye veikartet på at banken planlegger å begrense sin finansiering av olje, gass og kull, eller at den sikter mot større transparens. På tilsvarende vis vil Bridgetown-initiativet mobilisere mer finansiering til både klimatiltak og fossilt brensel.
Om et par måneder til vil Verdensbanken ha en ny leder og kan være et par skritt videre på veikartet. Disse endringene kan frigjøre mer finansiering til klimatiltak, men inntil banken legger til fossilt brensel på sin eksklusjonsliste og sikrer regelmessige uavhengige revisjoner for å verifisere hva finansieringen faktisk går til, vil den fortsette å presse den globale oppvarmingen til langt over 1,5 grader. Som FNs klimapanel gjentatte ganger har understreket, har vi allerede teknologiene og retningslinjene som trengs for å håndtere klimaendringer. De viktigste hindringene for å ta dem i bruk, er fortsatt politikk og interesser i fossilt brensel.
Først publisert 25. april 2023 på African Arguments