Aline Inarukundo, hvis død rammet Bujumbura med sjokkbølger, ble begravd den 7. mars. Kroppen hennes ble holdt i likhuset i 47 dager. Den forsinkede begravelsen var et resultat av en dragkamp mellom svigerfamilien og hennes slektninger som ironisk nok gjaldt fengslingen av mannen hennes, Claude Arakaza, som er mistenkt for å ha myrdet sin kone.
Inarukundos slektninger har kalt dødsfallet et kvinnedrap. Aline Inarukundos svigerforeldre bestridde dette, og ba om at en obduksjon ble utført utenfor landet, antagelig slik at dødsårsaken kunne verifiseres uavhengig, og krevde løslatelse av ektemannen, Claude Arakaza, selv om drapsetterforskningen fortsatt pågår.
Bekymrete familie, venner og tidligere kolleger av offeret samt kvinnerettsaktivister startet en protestkampanje den 2. mars med krav om at hun skulle begraves med verdighet.
Pacifique Nininahazwe, en menneskerettighetsaktivist på sosiale medier hevdet at statsadvokaten ble presset av ulike kvinnerettsaktivister til å godkjenne Alines begravelse.
"Respekter kvinnene, de var i stand til å overbevise statsadvokaten til å tillate Inarukundos begravelse" sa Nininahazwe.
Aline Inarukundo, mor til fire, døde den 21. januar i sitt hjem sør i hovedstaden Bujumbura. Mannen hennes Claude Arakaza mistenkes for å ha vært involvert i drapet, ettersom kona døde minutter etter at han kom hjem fra baren rundt klokken 03:00. Han ble arrestert 24. januar, og har vært fengslet i påvente av rettssak.
Fidella, 38 (navnet hennes er endret for å beskytte identiteten hennes) rapporterer: «Ektemannen pleide å mishandle og slå henne. Politiet grep gjentatte ganger inn. Familiemedlemmer visste at Aline var i fare.»
Alines arm hadde blitt brukket to ganger, påsto Fidella, og la til: "Døden skjedde da hun planla å starte skilsmisseprosessen. Hun har lidd mye i dette forholdet. Jeg forventet det verste." Fidella føler seg skyldig for at hun ikke gjorde mer for å forhindre det tragiske dødsfallet.
En rapport i Kirundo-provinsen avslører at åtte kvinner er blitt drept siden 2022; tre andre kvinner fra Rumonge-provinsen, en fra Kayanza, en annen fra Mwaro og en fra Makamba – alle drept siden januar 2023, myrdet av ektemenn eller seksualpartnere.
Seruka Center, en lokal NGO som arbeider med å hjelpe ofre for kjønnsbasert vold, har registrert 241 tilfeller av voldtektsofre fra desember 2022 til slutten av februar 2023. Senteret har også hjulpet 38 ofre (inkludert 37 kvinner) for fysisk, psykisk og økonomisk vold.
Selv om gjerningsmennene noen ganger blir straffet, ser myndighetene ikke noe mønster i forekomsten av vold.
Burundi er et svært patriarkalsk samfunn der bare 17,7 % av kvinner, som utgjør majoriteten av befolkningen, har tilgang til jordbruksland som er den viktigste inntektskilden.
Burundisk kultur beskriver den ideelle ektefellen som ‘Umukenyezi’, som i den bokstavelige oversettelsen betyr den som går gjennom tornekratt uten å vike og uten at omverdenen legger merke til smerten hennes.
En kvinne som våger å fordømme vold og overgrep hun utsettes for, anses som frekk. Dessuten gjør disse sosiale normene kvinner redde for å fordømme det som skjer med dem, i frykt for å bli stigmatisert i samfunnet og bli ansett som avvikere. «Når en mann slår, skader eller bryter sin kones arm eller ben i Burundi, blir han bare straffet med et råd om ikke å gjenta handlingen. Når det gjelder offeret, råder moren hennes, eldre søstre og tanter henne til å holde det hemmelig for ikke å svekke hvordan andre oppfatter paret, og de forteller henne at "vi også har alltid lidd det samme" forklarer Inés Kidasharira, en journalist fra en kvinnerettsorganisasjon.
Kidasharira tilskriver økningen i kvinnedrapstilfeller til burundisk kultur, "som oppmuntrer og verdsetter kvinner som tier selv når ektemenn ødelegger deres verdighet".
Hun anser også uvitenhet om lovene om kvinners rettigheter som en annen årsak til kvinnedrapsproblemene. Kvinner, spesielt kvinner på landsbygda, kjenner ikke til lovene som finnes for å beskytte dem mot fysisk, moralsk og økonomisk vold. "Som følge av dette, kan de ikke sende inn klager mot sine overgripere." Og for de som kjenner lovene, er problemet at de mangler tilgang til ressurser og det hindrer dem i å leve ett fri og trygg liv.
Ifølge Kidasharira, er det slik at dersom en kvinne ikke er økonomisk uavhengig, kan hun ikke skilles eller sende inn en klage mot ektefellen, som sørger for alt. «De foretrekker å tolerere alle former for vold mens de trøster seg selv ved å si ‘vi må bli for barnas skyld’.»
Hun advarer om at vold i hjemmet raskt er i ferd med å normaliseres ettersom menn som dreper ektefellen sin, blir ustraffet.
Den fremste hindringen for å få slutt på kjønnsbasert vold er straffrihet melder Familie- og samfunnsutviklingssenteret. I tilfeller hvor en kone blir drept tar familiene til paret en forliksavtale for å forhindre et sivilt søksmål, og skaper et miljø som tillater andre til å begå den samme forbrytelsen. Det at ofrenes familier ikke fordømmer mennene for å beskytte barna gjør vondt verre.
Bekymringer for at kvinnedrap blir vanlig
Burundis seneste lov om kjønnsbasert vold ble vedtatt i 2016, og kvinnerettsorganisasjoner ber om dens endring. De kritiserer loven for ikke å være tilpasset dagens situasjon og for dens mangel på klarhet, noe som påvirker fortsettelsen av kjønnsbasertvold.
Emerance Bucumi, leder av Burundi National Women's Forum, ved en markering av den internasjonale kvinnedagen i forrige måned hyllet regjeringens initiativ for å fremme kvinners rettigheter, men uttrykte bekymring for kvinnedrap, vold i hjemmet og andre former for vold mot kvinner. Hun oppfordret rettsvesenet, forvaltnings- og sikkerhetsmyndighetene og befolkningen til i fellesskap å bekjempe problemet.
Kidasharira godtar ikke mangelen på regjeringens forpliktelse til å bekjempe disse voldelige forbrytelsene. Hun mener at det er utenkelig at regjeringen ikke iverksetter nødvendige tiltak for å stoppe dette økende fenomenet.
Sixte Vigny Nimuraba, leder av den nasjonale uavhengige kommisjonen for menneskerettigheter erkjenner økningen i kjønnsbasertvold, men forteller at institusjonen hans spiller en rådgivende rolle. "Når vi mottar påstander om brudd på menneskerettigheter, gjennomfører vi undersøkelser for å finne ut hva som egentlig skjedde."
Kommisjonen analyserer loven og gir råd eller veiledning til regjeringen eller til de statlige institusjonene for å ta nødvendige beslutninger.
Drap på ektefelle er oftest et resultat av en langvarig, voldelig konflikt, sier Patrice Saboguheba. “Hvorfor venter vi til etter at kvinnen er drept med å fordømme denne volden.”
Denne artikkelen ble først publisert på African Arguements 4. april 2023.