Da Zimbabwes finansminister Mthuli Ncube presenterte nasjonalbudsjettet for 2023 for parlamentet i november 2022, la han stor vekt på en rekke initiativer designet for å stimulere til sterk økonomisk vekst og utløse økonomisk transformasjon. Disse inkluderte finansiering av infrastrukturprosjekter, utdanning, helse, verdikjeder og andre offentlige investeringer.
På den tiden risikerte Ncubes budsjettplaner å bli avsporet av ultrahøye renter som hadde ført til en økning i lånekostnadene for bedrifter og forbrukere.
Risikoen har siden blitt redusert etter at sentralbanken senket referanserenten etter svekket inflasjonspress. Ikke desto mindre er ledende næringslivsforeninger i landet fortsatt bekymret for at gjeldende renter fortsatt er svært høye.
Som mange andre land rundt om i verden, hevet Zimbabwe renten – kjent som pengepolitisk innstramming – etter at Russlands invasjon av Ukraina sendte prisene på essensielle importerte varer som hvete, drivstoff og gjødsel i været. Prisøkningene forsterket allerede eksisterende inflasjonspress som var under tiår. Dette var kulminasjonen av lemfeldig pengepolitikk og de forankrede inflasjonsforventningene. Forventningene blir frigjort når prisene ikke lenger stemmer overens med det folk normalt forventer å betale. Når forventningene om høy inflasjon først er forankret, er de svært vanskelige å snu.
Rentene ble hevet til 200 % i juni 2022. Den årlige avlesningen på inflasjonen var 244 % i desember – ned fra 285 % i august.
Inflasjonen faller, noe som er med på å forklare hvorfor pengepolitiske komiteen til Reserve Bank of Zimbabwe senket referanserenten til 150 % fra 200 % etter sitt siste møte i februar.
Det globale matvareprispresset som underbygger inflasjonsøkningen har vist tegn til å avta i noen tid nå.
Hvis matvareprisene fortsetter å gå ned, vil inflasjonen gå mye lenger ned og hjelpe sentralbankens innsats for å redusere renten. En nedgang i prisstigningen, kombinert med overgangen til mindre aggressive renteøkninger, er gode nyheter for statsrådens budsjettsatsinger på vekst.
Prispresset på mat viser tegn til lettelser
Det er tre tegn på at presset på matveksten kan avta. For det første falt en FN-måler som sporer globale matvarekostnader de siste ni månedene av 2022, og kan mulig gå tilbake til nivåer som sist ble sett før Russlands invasjon av Ukraina hvis denne trenden fortsetter i 2023.
Andre råvarepriser vil sannsynligvis også lette ettersom land diversifiserer tilbudet for å beskytte mot eventuelle fremtidige forstyrrelser i forsyningskjeden.
For det andre har gjødselprisene falt de siste månedene og endte i 2022 på nivåer som ikke er sett siden Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022.
Til slutt forventer landet at landbruksproduksjonen vil bli forsterket av en gunstig nedbørsesong i år.
Dette skal også bidra til å få ned de innenlandske matvareprisene.
Disse tegnene gir noen grunn til forsiktig optimisme, selv om det fortsatt er risiko som kan øke den nedadgående trenden i verdens matvarepriser. Avbrudd i korneksportavtalen fra Svartehavet midt i krig i Ukraina og ugunstige forsyningssjokk til globale råvaremarkeder er blant de viktigste mulige risikoene.
Risiko for høye renter
Høye renter fra pengepolitiske innstramninger utløser et hopp i lånekostnadene for bedrifter. Dette skjedde i Zimbabwe i kjølvannet av verdens mest aggressive sentralbankpolitiske innstramming i juni 2022.
I følge de to største industri- og handelsvirksomhetsgruppene i landet – Confederation of Zimbabwe Industries og Zimbabwe National Chamber of Commerce – strammet den dramatiske økningen i lånekostnadene til bedriftens kredittvilkår, økte produksjonskostnadene og anstrengte forretningsinvesteringer. De ber sentralbanken senke til renteøkninger mellom 80 % og 100 % slik at lånekostnadene ikke stiger så høyt at bedrifter må stanse produksjonen.
Verdensbanken utrykte også bekymring for at høyere renter hadde begrenset investeringene i landet.
Høyere lånekostnader presset også ned utgiftene til husholdningene, noe som bidro til uroen over inflasjon og kollapset levestandard. En ny lov som hindrer helsearbeidere i å gå ut i streik over en lengre periode, understreker hvordan regjeringen velger å reagere på levekostnadsklemmen på husholdningenes budsjetter.
Mindre husholdningsutgifter betyr mindre inntekter for bedrifter, og mindre inntekter for bedrifter betyr mer tap av arbeidsplasser i et land der det anslås at opptil 90 % av zimbabwerne jobber i den uformelle økonomien.
Til slutt er den negative effekten av høye renter på arbeidsmarkedet en bekymring. Aggressive renteøkninger vil bare tjene til å knuse arbeidsmarkedet ytterligere.
De to trekkene på næringsinvesteringer og forbruksutgifter kombinert med smerte på arbeidsmarkedet innebærer at det ville vært svært utfordrende for økonomien å vokse – til tross for de velmente nye offentlige investeringsinitiativene.
Politikken går fremover
De foreslåtte offentlige investeringsutgiftene som ble avduket i nasjonalbudsjettet har potensial til å akselerere økonomisk vekst og innlede en ny æra med strukturell transformasjon. Med fallende renter og inflasjon vil de potensielle fordelene ved vekst ved høyere offentlige investeringer forsterkes av den positive effekten på næringsinvesteringer, forbruksutgifter og arbeidsmarkedet.
Denne artikkelen ble først publisert på The Conversation 14. februar 2023