Det kommende valget i Nigeria vil markere 24 år med uavbrutt demokrati, det lengste strekket siden uavhengigheten i 1960. Den sittende presidenten vil ikke være å finne på stemmeseddelen, noe som bare har skjedd én gang før. Og med landets nye valglov håper man at prosessen vil bli mer pålitelig enn noensinne.
Imidlertid vil valget også finne sted midt i en epidemi av usikkerhet. Fra islamistisk militant aggresjon – via banditter og etniske konflikter mellom bønder og gjetere – til separatistisk agitasjon, er ingen geopolitisk sone i Nigeria upåvirket. Å garantere sikkerheten til velgere, valgmateriell og valgansvarlige vil bli en omfattende oppgave, som politikerne sannsynligvis vil forvanske snarere enn å forenkle.
Motstandere av valg
De islamistiske militante gruppene Boko Haram, Ansaru og ISWAP har konsekvent vist sin motstand mot demokrati, og har etablert enklaver i deler av delstatene Zamfara, Katsina, Kaduna og Niger. Allerede har det Al-Qaida-tilknyttede Ansaru stoppet valgkampanjer fra å finne sted i det lokale myndighetsområdet Birnin Gwari i delstaten Kaduna. I nordvest er det også over hundre bandittgjenger som driver med kidnapping, plyndring og brannstiftelser i det de ser på som ideologisk krigføring mot den nigerianske staten. Muligheten for at banditter og islamister vil jobbe sammen for å forstyrre valget er høy, og de to gruppene samarbeider allerede når det er av felles interesse.
I sørøst utgjør den vedvarende agitasjonen for den tidligere utbryterstaten Biafra en annen betydelig hindring for årets valg. Ledet av urbefolkningen i Biafra (IPOB), som siden har delt seg inn i minst tre forskjellige grupper, har separatistene tidligere med hell oppfordret til boikott av valgdagene. De vil sannsynligvis gjøre det igjen i protest mot at IPOB-leder Nnamdi Kanu fortsatt sitter fengslet. Gruppens væpnede fløy har også stått bak nylige angrep på de ansatte og infrastrukturen til den uavhengige nasjonale valgkommisjonen (INEC). I delstaten Imo ble en valgfunksjonær drept under velgerregistreringen.
Politisk vold utgjør en annen og kanskje enda større trussel mot det kommende valget. På bare én måned – mellom 8. oktober og 9. november 2022 – registrerte Nigeria 52 hendelser med vold mellom eller innenfor partier i 22 delstater, ifølge den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Babagana Monguno. I 2022 har Nigeria Elections Violence Tracker, som overvåker politisk vold, dokumentert 130 voldelige hendelser og minst 200 dødsfall knyttet til politikk. Den politiske volden har økt i forkant av valget. Og når Nigerias tre store etniske grupper er representert av presidentkandidater i frontlinjen – Atiku Abubakar (hausa/fulani), Bola Tinubu (joruba) og Peter Obi (ibo) – vil etniske splittelser sannsynligvis bli utnyttet av hardbarkede politiske støttespillere som bruker desinformasjon for å nøre opp under spenningene.
Håndtering av sikkerhetsutfordringene?
Under dekke av å skulle løse sikkerhetsproblemer har flere ikke-statlige væpnede aktører dukket opp for å prøve å opprettholde lov og orden. Noen – som Amotekun i sørvest, Ebubeagu i sørøst, og Civilian Joint Task Force (CJTF) i nordøst – støttes av guvernørene i delstatene. Disse dårlig trente gruppene kan potensielt øke sikkerheten, men det finnes bekymring for at de vil bli brukt til å tjene politiske formål når valget nærmer seg. For eksempel har det allerede kommet påstander om at CJTF i delstaten Borno tar ned alle reklametavlene til det opposisjonelle People’s Democratic Party, mens Ebubeagu har blitt anklaget for å skremme politiske motstandere av guvernør Dave Umahi i delstaten Ebonyi. Politikernes bruk av militsgrupper er et langt fra ukjent fenomen i Nigeria.
En mer formell tilnærming, som intensivering av militære operasjoner, kan bidra til å bedre sikkerheten i forkant av valget. Måten militæret opptrer på vil imidlertid også ha betydning. Nylige påstander om den problematiske oppførselen til sikkerhetsstyrkene i sørøst truer med å undergrave deres rolle som garantist for sikkerhet, noe som vil få følger for gjennomføringen av trygge og troverdige valg.
Å nå velgerne
Det er anslått at valgkommisjonen INEC kan trenge over 1,4 millioner valgmedarbeidere for å gjennomføre valget i landet med anslagsvis 210 millioner innbyggere. Frykten for vold kan gjøre det vanskelig å rekruttere nødvendig personale. Videre vil de kontinuerlige angrepene på INECs infrastruktur – det har vært minst 9 angrep i 2022 – vil påvirke valgorganets evne til effektiv organisering innenfor budsjettet, ettersom ødelagt materiell må erstattes. Økt usikkerhet vil også svekke INECs evne til å klargjøre alle registreringsområdene over hele landet, sørge for tilgang til mer enn 176 000 valglokaler, og distribuere viktig stemmemateriell.
Nigeria har også anslagsvis tre millioner internt fordrevne personer (IDP) spredt over mer enn 20 delstater. I og med at stemmegivning er knyttet til hvor folk er registrert, er det stor sannsynlighet for at mange internt fordrevne ikke vil være i stand til å avgi stemme. INEC har nå et rammeverk og forskrifter for at internt fordrevne skal kunne delta i valg, og har gjennomført IDP-avstemninger i nordøst og nord i 2015 og 2019. Men fordi guvernørene i nordvest, sørøst og andre delstater som ble rammet av flom i høst, har avslått å erklære en IDP-krise eller til og med å tillate formelle flyktningleirer, kan ikke denne skreddersydde tilnærmingen tas i bruk.
Sikkerhetsproblemer og politisk vold er ikke nye trekk ved nigerianske valg. Men ingen valg har vært truet av en slik utbredt usikkerhet – ikke engang valget i 2015, som ble utsatt i seks uker på grunn av Boko Haram-opprøret.
Frykten for vold kan gjøre at innbyggere ikke møter opp for å avgi sine stemmer. Det kan føre til en enda lavere valgdeltakelse enn i 2019, da bare 34,75 prosent stemte, samt ytterligere selvrefleksjon om hvorvidt Nigerias demokrati er egnet til formålet. Enda verre er det at manglende valgdeltakelse kan hindre INEC fra å erklære en vinner i det nasjonale valget eller i delstatsvalgene, gitt grunnlovsbestemmelsen som krever at en vinner i presidentvalget skal sikre seg 25 prosent av stemmene i to tredjedeler av delstatene, og guvernørene den samme andelen i distriktene.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert 21. desember 2022 på African Arguements.