De beste afrikanske albumene fra 2022

Det tredje albumet til den algeriske tuaregrock-kvintetten er oppkalt etter det profesjonelle innspillingsstudioet de bygde i hjembyen Tamanrasset. Konseptet hjem er et viktig gjennomgangstema i låtene på platen, som omfavner følelsen av fellesskap. Aboogi er et strålende skarpt verk med live elgitarer, fengende melodier og sinte politiske kommentarer, akkompagnert av upåklagelige produksjonsverdier.

Dette elektriske og eklektiske samarbeidet mellom Vieux Farka Touré, sønn av den maliske legenden Ali Farka Touré, og det Houston-baserte bandet Khruangbin, spilt inn live på under en uke, gjør ny bruk av noen av den avdøde gitarlegendens klassikere. Ali er et flytende verk som inneholder litt av alt, og beveger seg fra groovy funk på låten «Tongo Barra» til hypnotisk glede på «Savane». Albumet er en fantastisk hyllest til mannen som kalles ørkenbluesens far, og et flott sted å starte for lyttere som ikke er kjent med Farka Tourés musikk.

Det andre studioalbumet til sangeren og rapperen Sampa the Great, som er født i Zambia og oppvokst i Botswana, skaper en rik lytteropplevelse fra en unik sammensmeltning av inspirasjonskilder. As Above, So Below er sterkt påvirket av zamrock, med en uutslettelig blanding av psykedelisk rock, reggae, soul og tradisjonell musikk framført på engelsk og bemba. Den uforglemmelige kampsangen «Never Forget» (med Chef 187, Tio Nason, Mwanjé), om å gjenvinne den afrikanske arven, fikk en framtredende plass i traileren til filmen Black Panther: Wakanda Forever.

Bamanan er resultatet av et uventet samarbeid mellom den maliske divaen som kalles «Bamakos rose» og den irske produsenten Jacknife Lee. Albumet er en løs og ypperlig blanding av tradisjon og moderne teknologi, spilt inn over tre kontinenter, som viser Konés imponerende vokalstyrke, strukket i høye toner det ene minuttet, brummende dyp det neste. På Bamanan hyller Koné kulturen til sin egen folkegruppe, bambaraene i det sørlige Mali, og henter inspirasjon fra tradisjonen med grioter og lovsangere som har gått før henne.

Det mange-Grammy-vinnende ikonet fra Benin har slått seg sammen med den fransk-libanesiske trompetisten Ibrahim Maalouf på dette kløktig uttenkte konseptalbumet, som tar utgangspunkt i myten om møtet mellom kong Salomo og dronningen av Saba. Kidjo synger Malouufs komposisjoner – basert på gåtene som Solomon blir testet med – på joruba, mens trompetisten står for instrumentalbiten. Resultatet er en givende, men ofte urovekkende opplevelse som utprøver grensene for seksuell tiltrekning, slaveri og kongelighet.

Etter å ha prøvd ut materiale på SoundCloud et par år og utgitt to EP-er, har den London-baserte nigerianske sangeren og låtskriveren Obongjayar gjort stor debut med Some Nights I Dream of Doors. Hans første fullengder er en umiddelbar klassiker. Albumet er umåtelig oppfinnsomt, med et mangfoldig lydbilde som er evig tiltalende, men vanskelig å kategorisere. Inspirasjonskildene strekker seg fra Lagbaja til Fela, men Obongjayar er et enestående, kompromissløst talent, noe Some Nights I Dream of Doors er beviset på.

Den niende platen til sangfuglen Oumou Sangaré fra Mali, oppkalt etter den gamle maliske byen, ble unnfanget og spilt inn under pandemien da Sangaré var i USA. Selv om hun befant seg i utlandet, har Sangaré tydelig med seg hjemtraktene på Timbuktu. Det er en hektisk, pulserende og vanedannende plate som setter sangerens imponerende stemme og fortellerferdigheter i sentrum, mens bakgrunnssangere, gitar, kora og kamele ngoni gjør sitt for å holde følge.

I et av samtidsmusikkens mest oppsiktsvekkende høydepunkter, gjør Aṣa en spennende karriererevending med sitt femte album. Den nigerianske souldivaen omfavner de perkussive synthene og bankende rytmene i dagens rave-afrobeat. Eksperimentet er en suksess, hvor Aṣa selvsikkert gjør de nye lydene til sine, og samtidig gir en mesteroppvisning i hvordan lage tidløs popmusikk. V er en sammenhengende og upåklagelig produsert plate som beviser at Aṣa kan mestre samme hvilken sjanger hun går inn for.

I kjølvannet av sin altovervinnende gjennombruddssingel, «Kwaku the Traveler», ga den lovende ghanesiske nykommeren Black Sherif ut sitt debutalbum. The Villain I Never Was er en rå og sårbar samling av melankolske hits som tyder på at den tidlige suksessen ikke bare var en heldig tilfeldighet. Med fortellerkraft og lettflytende beats som utgjør noe av den grunnleggende låtskrivingen på platen, markerer The Villain I Never Was at et stort talent har entret scenen.

Det siste albumet til sangeren, låtskriveren og skuespilleren Somi er en personlig hyllest til den avdøde sørafrikanske legenden Miriam Makeba, som forvandlet sine år med apartheid-eksil i USA til en glitrende verdensomspennende karriere, og har påvirket generasjoner etter seg. Med hjelp fra navn som Ladysmith Black Mambazo, Gregory Porter og Seun Kuti, omarrangerer Somi noen av Makebas mest populære sanger og setter sitt eget preg på dem. Låter som utpeker seg er «Jikele Maweni», «Khuluma» og «Strawberries». Dette er en plate du ikke vil gå glipp av.

Opprinnelig publisert 13.12.2022 i African Arguements