Det går ikke en dag uten at den motoriserte lyden av mudringsskip drønner gjennom landsbyen til Charles Baima i Basoko-territoriet. Landsbyen ligger der hvor Kongo-elven løper sammen med Aruwimi-elven, rundt 195 km fra den nordlige innlandshavnen Kisangani. Når mudringsskipene sprenger i Aruwimi, skremmer støyen bort dagens fangst, sier Baima, som nå frykter for levebrødet sitt.
Mudringsskipene tilhører det kinesiske selskapet Xiang Jiang Mining, som i 2019 fikk tillatelse fra landets gruvedepartement til å lete etter gull, diamanter og andre mineraler i tre områder langs Aruwimi-elven.
I flere måneder har innbyggerne i Basoko klaget over vannforurensning, nedgang i fiskebestanden, og spredningen av sandbanker langs elven – så mye at visestatsminister og miljøminister Ève Bazaiba i januar besøkte området og ba Xiang Jiang Mining stenge ned all virksomhet og flytte mudringsskipene til Kisangani.
Og i mai fant en undersøkelse gjort av Mongabay, en amerikansk nyhetsplattform viet miljøspørsmål, at Xiang Jiang Mining hadde brutt avtalebetingelsene ved å bruke kvikksølv, kjøpt i Kisangani og senere dumpet i elven, for å utvinne gull. Alle prøver som samles inn under letefasen, tilhører staten, ifølge DR Kongos lov om gruvedrift.
Ni måneder etter ministerens besøk og publiseringen av Mongabays undersøkelse, har ingenting endret seg i Basoko: Xiang Jiang Mining opererer som før.
Stanis Bilanga, som er bosatt i Basoko, sier at soldater og politi patruljerer mudringsområdet kontinuerlig. Han legger til at han var vitne til at militæret beskyttet installeringen av maskinene for to år siden, til tross for lokale protester. «Den militære tilstedeværelsen i denne delen av landet skjer i samarbeid med provinsmyndighetene, det handler med makt», sier han.
Provinsmyndighetene som ble intervjuet til denne artikkelen, benektet ethvert ansvar for vannforurensning, militær tilstedeværelse og antatt ulovlig utvinning. «Gruvesektoren styres av det nasjonale departementet. Alt skjer på nasjonalt nivå; alt jeg gjør, er å utføre ordre», sier gruveminister i Tsopho-provinsen, Mesemo Wa Mesemo Thomas.
Tshopos miljøminister, Lokula Lolisambo Norbert, sier at han bare har hørt om situasjonen med Xiang Jiang Mining «gjennom snakk». «Jeg har ingen dokumenter. Jeg har ikke tatt imot noen kinesere på kontoret mitt for å diskutere utvinningen», sier han. «Denne saken er over mitt hode.»
Letekonsesjonen til Xiang Jiang Mining utløper i 2024. Selskapet har ikke svart på gjentatte forespørsler om å kommentere saken. Heller ikke miljødepartementet eller gruvedepartementet i DR Kongo har besvart henvendelsene.
«Denne elven er en inntektskilde for meg og familien min, men de siste to årene har jeg ikke fått noen fangst», sier 35 år gamle Baima, som har fisket i disse vannene siden han var 15 år. «Livet har blitt for vanskelig for meg.»
Xiang Jiang Minings virksomhet i Tshopo gir et innblikk i den kinesiske gruvedriften i DR Kongo. Nesten 70 prosent av landets gruveportefølje er under kinesisk kontroll, sa John Kanyoni, visepresident i landets Chambre des Mines, en privat sammenslutning av gruveselskaper, på en nettkonferanse i 2020. Mesteparten av den kinesiske tilstedeværelsen kom som følge av en avtale i 2008. Kina ga da DR Kongo et lån på 6 milliarder dollar for infrastrukturprosjekter, i bytte mot 11 millioner tonn kobber og 600 000 tonn kobolt, verdt rundt 50 milliarder dollar, som skal utvinnes over 25 år fra et gruveprosjekt i provinsen Katanga.
Etter at lånet er tilbakebetalt, vil gruvefortjenesten gå til aksjonærene i Sicomines, et gigantisk samforetak som ble etablert med avtalen. Kinesiske aksjonærer eier 68 prosent av aksjene.
I kjølvannet av avtalen kom det flere mindre gruveselskaper og forretningsfolk. Ifølge en rapport fra 2019 skrevet av International Institute for Environment and Development, dominerer kinesiske næringsdrivende forsyningskjedene for ikke-industriell og småskala gruvedrift i DR Kongos sørlige og østlige provinser.
Aruwimi-elven renner gjennom territoriene Basoko og Banalia, som er hjem for henholdsvis rundt 340 000 og 494 000 innbyggere. Elven har blitt delt opp og solgt av de nasjonale myndighetene og provinsmyndighetene gjennom flere gruvekonsesjoner. I en studie fra 2021 hevder de kongolesiske forskerne Jean De Dieu Mangambu Mokoso, Asimbo Bondoo Norbert og Ekele Mbenga Robert at gruvedriften med all sannsynlighet vil føre til forurensning av luft, vann og jord, avskoging, erosjon av elvebredden, flom, og massive CO2-utslipp fra ødeleggelse av torvmyrer.
Alt dette utspiller seg i Kongobassenget, verdens nest største tropiske skog. På klimatoppmøtet i Paris i fjor (COP26) lovet verdens ledere 500 millioner dollar for å beskytte dette området mot avskoging.
I juli møtte DR Kongos regjering sterk kritikk fra miljøorganisasjoner etter å ha kunngjort at den ville auksjonere bort store landområder i bassenget til olje- og gassprosjekter.
Særlig kritikken av Xiang Jiang har økt gjennom årene. I 2020 ble selskapet rapportert til DR Kongo-avdelingen av African Parliamentarians Network Against Corruption. I 2021 ga den kongolesiske staten Xiang Jiang en bot på 90 000 dollar for ikke å ha fulgt reglene for gruvedrift, sier Mesemo.
40 år gamle Michel Basosila fra Basoko har kommet til havnen i Kisangani for å selge varer. Han sier han pleide å selge røkt fisk fra Basoko, men det har blitt så vanskelig å få noen fangst, at han har begynt å selge fufu i stedet.
«Dette har blitt min eneste inntekt», sier Basosila. «I dag selger jeg fufu av kassava fordi fisken har blitt for sjelden og for dyr, og jeg tjener ikke noe.»
Ikke alle i Basoko er misfornøyde med gruven. Xiang Jiang gir jobber med å transportere personell, vanligvis i kanoer, samt dykking, siling og utføring av ærend. Célestin Bokula får for eksempel sin daglige inntekt gjennom å frakte gruvepersonell i kanoen sin.
Likevel gjennomførte noen av innbyggerne i Basoko, med hjelp fra frivillige organisasjoner, en protest mot gruven i starten av mars. «Vi fordømmer Xiang Jiang Mining for å fortsette med ulovlig og skjult gullutvinning. Selskapet har fram til nå arbeidet i elven til tross for ministerens krav om suspensjon», sier innbygger Albert Lina.
Sabrina Dako, leder for Basoko-territoriet, har vært involvert i mobiliseringen mot Xiang Jiang Mining. «I denne situasjonen, har jeg ingen makt eller innflytelse, jeg er maktesløs», sier hun.
__
Megan Spada i Global Press Journal (GPJ) har oversatt originalartikkelen fra fransk til engelsk. Reportasjen ble opprinnelig publisert av GPJ, en prisvinnende internasjonal nyhetsorganisasjon med over 40 uavhengige nyhetsbyråer over hele Afrika, Asia og Latin-Amerika.
Først publisert 20.10.2022 på African Arguements.