Mary Phiri beveger seg skrøpelig rundt og tørker av og til morgenduggen fra armene mens hun leter etter mat i maisåkeren. Hun stopper for å inspisere maisstengler på den lille gården sin i Rufunsa, et landlig distrikt rundt 160 kilometer øst for Zambias hovedstad Lusaka.
«Avlingene har sviktet oss», sier hun.
Noen av maisstenglene hennes visner på grunn av tørke, og de som ikke gjør det, har blitt infisert av hærmygg. Etter lang leting finner hun noen halvfriske gresskar og maiskolber. Hun pakker dem inn i chitengen sin, et fargerikt klede som zambiske kvinner ofte bærer rundt livet, og går sakte tilbake til huset sitt, en liten leirhytte med gresstak. Hun legger seg på en sivmatte for å hvile, og ber den 16 år gamle datteren om å gjøre opp et bål utenfor hytta. Dette ville være deres eneste måltid denne dagen før Phiri, som er enke og har levd med HIV siden 2014, kan ta sine antiretrovirale medisiner.
Økonomiske vanskeligheter forårsaket av koronapandemien, kombinert med dårlige matavlinger på grunn av uregelmessig nedbør og utbrudd av hærorm, betyr at mange zambiere som lever med HIV, ikke lenger får tilstrekkelig ernæring. Dette har gjort det mer smertefullt å ta medisin, og gjort dem sårbare for opportunistiske infeksjoner.
Selv om zambiere som lever med HIV får gratis antiretrovirale medisiner fra offentlige helsesentre, er riktig matinntak fortsatt en stor utfordring, sier Felix Mwanza, leder for Treatment Advocacy and Literacy Campaign, en ikke-statlig organisasjon som kjemper for mennesker som lever med HIV/AIDS. «Vi ser at mange slutter å ta antiretrovirale legemidler på grunn av matmangel», sier Mwanza. «De frykter de negative effektene medisinene kan ha på kroppen deres når de tas uten mat.»
Antiretrovirale legemidler trenger å ikke tas med mat, men medisinen kan gjøre at noen pasienter blir mer sultne og ønsker å spise oftere, sier Corrine Zulu, en farmasøyt i Lusaka. Tallrike studier har også vist at mangel på et næringsrikt kosthold kan gjøre at HIV-positive ikke overholder bruken av antiretrovirale medisiner, ifølge forskning publisert i tidsskriftet Health Care Women International.
Det kan også bli verre. Klimaendringer og ustabilt vær i Zambia fortsetter å forårsake ekstreme hendelser som flom og tørke, som har ført til avlingssvikt, ifølge en landrapport publisert av International Federation of Red Cross and Red Crescent Societies i 2021.
Ernæringsfysiolog Tsitsi Kapandamake sier at mangel på tilstrekkelig mat gjør at folk som lever med HIV, blir sårbare for komplikasjoner. Å ta medikamenter på et dårlig kosthold kan nemlig forverre bivirkninger, gjøre en person mer utsatt for andre infeksjoner, og skade kroppen ytterligere. «Det anbefales at mennesker som lever med nedsatt immunforsvar, har et variert kosthold og spiser tilstrekkelige mengder mat regelmessig for å hjelpe dem med å bekjempe infeksjoner», sier hun.
Zambia har en av de høyeste forekomstene av HIV-infeksjon i Afrika, med rundt 1,5 millioner mennesker som lever med viruset. I 2020 registrerte landet anslagsvis 69 000 nye HIV-infeksjoner, ifølge Joint United Nations Program on HIV/AIDS. Zambia har vedtatt retningslinjene til Verdens helseorganisasjon, som anbefaler behandling for alle som tester positivt for HIV, uavhengig av om de viser symptomer på sykdom. Litt over 80 prosent av zambiere som lever med HIV, bruker antiretrovirale legemidler.
En studie av antiretroviral behandling på landsbygda i Zambia, publisert i 2012 i tidsskriftet Annals of Clinical Microbiology and Antimicrobials, fant at minst 13 prosent av HIV-positive ikke klarte å følge opp bruken av antiretrovirale medisiner på grunn av matmangel. Og ifølge forskning publisert i 2017 i African Journal of AIDS Research, sa 74 prosent av de HIV-positive som ble undersøkt, at de opplevde sterk sult.
Chrispin Makungu, en som selger brukte klær i Lusaka, forteller at han for to år siden mistet sin 39 år gamle søster, som sluttet å ta antiretrovirale legemidler fordi mangel på mat ga henne uønskede bivirkninger.
«Hun slet økonomisk og hadde ikke råd til ordentlige måltider», sier Makungu. «Medisinene gjorde henne skikkelig syk. Hun sluttet å ta dem og ble bedre, men så ble hun enda sykere igjen, og døde.»
Doreen Mwamba, minister for samfunnsutvikling og sosiale tjenester, sier at regjeringen prøver å identifisere familier som ikke har råd til mat og hjelper dem med økonomisk støtte. «Vi jobber hardt for å sikre at alle zambiere klarer å spise ordentlig», sier Mwamba.
Siden 2003 har Zambia gjennomført et program kjent som Social Cash Transfer for å hjelpe familier som ikke har råd til mat. I begynnelsen av 2022 hadde programmet nådd over 970 000 husstander, med mål om å nå mer enn en million innen utgangen av året, ifølge en analyse fra departementet. Annenhver måned får mottakerne utbetalt 400 zambiske kwacha, nok til å kjøpe rundt 25 kilo maismel. Pengene deles ut som kontanter eller overføres til mobillommebøker og bankkontoer.
«Å få slutt på fattigdom er et multisektorielt problem som involverer alle sektorer», sier Mwamba.
Men ministeren sier at begrensede midler gjør at regjeringen kun kan hjelpe personer som oppfyller visse krav. Som HIV-positiv kvinne med tre barn, kvalifiserer Phiri. Men hun mottar ikke støtten. «Jeg visste ikke om det», sier hun. «Jeg vet ikke engang hvor jeg skal gå for å registrere meg.»
Phiri sier at hun var mottaker av Farmer Input Support Programme, et initiativ fra Landbruksdepartementet som gir gratis gjødsel og frø til bøndene, men mangelen på nedbør og høstens angrep av hærorm har ført til en mager avling. Hun har tenkt på å flytte til Lusaka, hvor familien bodde fram til mannen hennes døde av AIDS i 2017, for å prøve å finne arbeid. Men sykdommen har tappet henne for energi. «Når jeg føler meg sulten, men det ikke finnes noe å spise, blir jeg veldig svak», sier Phiri.
Bitene av gresskar og mais hun spiser sammen med barna sine, blir kokt og fortært med vann. Bortsett fra en og annen kopp varmt vann blandet med sukker, har hun ingen annen mat for å fylle på med næringsstoffene kroppen hennes sårt trenger. Hun vet at medisinene hun tar er avgjørende for å håndtere HIV, men hun innrømmer at hun flere ganger har vurdert å slutte på dem på grunn av sult.
«Noen ganger», sier hun, «føler jeg at medisinene kan være det som dreper meg.»
Denne artikkelen ble først publisert i African Arguments 27. september 2022.