I Maghreb-regionen nordøst i Afrika er skeiv seksualitet fortsatt tabu og kriminalisert, som i mange andre afrikanske land. Delvis på grunn av religiøs tro og kulturelle normer eksisterer ikke-normativ seksualitet stort sett i det stille og blir i liten grad akseptert.
De to siste tiårene har imidlertid et økende antall filmer gitt oss en sjelden mulighet til å se skildringer av skeivhet, om enn på tilbakeholdne og hemmelighetsfulle måter. I motsetning til en del skeive filmer fra resten av Afrika, som kan ha eksplisitte og intime scener, benytter filmene fra Maghreb ofte mer subtile filmteknikker eller metaforer.
Subtilitet er nødvendig for å beskytte skuespillere og filmskapere, men er også et kreativt valg som kan være dypt stemningsfullt. Det viser bruken av hud og stillhet i noen banebrytende filmer fra Maghreb.
Hud som et Virkemiddel
Samtidig som de unngår åpne skildringer av skeivhet, har enkelte regissører fra Maghreb brukt huden til hovedpersonene sine som et virkemiddel for å visualisere seksuelle identiteter.
Nadia El Fanis film fra 2003, Bedwin Hacker, forteller historien om Kalt, en arabisk kvinne som er involvert i cyberterror og som har romantiske forhold til både en tunisisk mann og en fransk kvinne. I filmen trekker El Fani ofte oppmerksomheten mot hovedpersonens hud. Kalt har på seg avslørende klær, og kameraet får fram hudens skjønnhet og sensualitet. Mørket knytter henne til stereotypiske framstillinger av terrorister, samtidig som det gjør henne forførende og eksotisk. Bedwin Hacker utkom i kjølvannet av terrorangrepene i 2001, og i filmen blir huden det primære virkemiddelet for å reflektere over et vestlig blikk og islamofobi, men også skeivhet, seksualitet og arabiske kvinners handlefrihet.
Raja Amaris film Al Dowaha fra 2009 handler om Aïcha, som bor i et innskrenket rom dominert av moren og søsteren sin. Hun har et nesten incestuøst forhold til søsteren sin, spesielt fordi det lille hjemmet tvinger kroppene deres til å være i konstant kontakt. I denne konteksten er ikke Aïchas hud bare en sanselig overflate, men et sted hvor hun forsøker å frigjøre seg fra begrensningene som legges på kvinner og kroppene deres. Hun bruker huden for å utforske sin egen nytelse. I en scene blir Aïcha klar over hvor sanselig kroppen hennes er når hun barberer beina. På et svakt opplyst bad følger kameraet barberbladet som skraper over den tørre huden hennes, og som står i kontrast til gleden i hovedpersonens ansikt.
I begge disse filmene blir hud knyttet til den intime prosessen det er å presentere sin egen skeive seksualitet. I fravær av scener som eksplisitt skildrer intimitet mellom skeive, blir huden for å synliggjøre skeivt begjær.
Stillhet
Noen filmer fra Maghreb bruker også stillhet som et effektivt virkemiddel for å skildre skeive seksualiteter.
Abdellah Taïas film L'Armée du Salut fra 2013 handler om Abdellah, som er i ferd med å bli voksen og som må forhandle om sin seksuelle identitet i et lite imøtekommende samfunn. I denne filmen stripper Taïa ned lyd og dialog til et minimum. Gjentatt stillhet dominerer, og seerne blir nødt til å tolke hva kroppene gjør på lerretet. Åpningssekvensen er karakteristisk for denne teknikken. I den nesten tre minutter lange sekvensen er Abdellah på soverommet til sin eldste bror, hvor han leter gjennom bøker og musikkassetter. Han ender opp med å sovne på brorens seng og holder tett rundt puten hans. Stillheten og den uhyggelige stemningen i scenen framhever Abdellahs undersøkelse av de sensuelle og erotiske sidene ved sin egen kropp.
Et lignende virkemiddel blir brukt i den nevnte Al Dowaha. Aïcha utforsker kroppen sin i mørke og stille rom, og sier veldig lite gjennom filmen. Stillhet blir en form for språk i seg selv. Stumheten til hovedpersonen gjenspeiler stillheten som gjennomsyrer det sosiale rommet, og tvinger tilskueren til å skjerpe sine visuelle sanser på skeive kropper og bevegelser i stedet for lyd eller tale.
Skeiv synlighet i Maghreb
I sine mangfoldige representasjoner av skeivhet spiller filmer fra Maghreb en viktig rolle i å synliggjøre marginaliserte kjønn og seksuelle identiteter. Gjennom subtile teknikker utfordrer de stillheten som omgir skeive seksualiteter ved å vise at de finnes. Som noen av de få tilgjengelige kulturproduksjonene som skildrer skeivhet, skaper filmene et viktig visuelt arkiv som bidrar til å øke forståelsen for skeives liv i Maghreb.
Denne teksten er basert på en lengre artikkel publisert i Journal of African Cultural Studies sitt temanummer «The Possibilities and Intimacies of Queer African Screen Cultures».