De beste afrikanske filmene i 2021

Feathers er en stille film om en undertrykt husmor som, i tillegg til alle andre roller hun innehar, må ta på seg rollen som familiens forsørger når den ubrukelige ektemannen hennes blir forvandlet til en kylling. Filmen ser nærmere på underkuelse og marginalisering av kvinner. Omar El Zohairy sin svarte komediedebut har fått mye oppmerksomhet etter at den ble lansert, og har blitt vist under flere internasjonale filmfestivaler, inkludert Cannes, Carthage og El Gouna. Den har også fått negative reaksjoner fra deler av det egyptiske publikumet på grunn av måten landet og menneskene i filmen er fremstilt.

Juju-stories er en tredelt spillefilm som utforsker overnaturlige temaer basert på urbane legender i nigeriansk folketro. Filmen er regissert av den populære trioen Surreal16 Collective. Hver av filmene tar for seg et aspekt av nigeriansk folklore. I "Yam" får det konsekvenser når folk plukker opp penger de finner på gaten. "Love Potion" handler om en ugift dame som bruker juju (magi) for å finne seg en mann. Mens "Suffer the Witch" er en historie om kjærlighet og vennskap som forvandles til en besettelse.

​The Gravedigger’s Wife er den første filmen til regissør Khadar Ayderus Ahmed, og er også den første somaliske filmen ble nominert til en oskar for beste internasjonale film. Filmen- som handler om Guled- en graver i Djibouti som sliter med å få endene til å møtes når konen hans Nasra (Yasmin Warsame) blir alvorlig syk. Filmen fikk storslått mottakelse under filmfestivalen i Cannes, og har også vunnet den høythengende Étalon de Yennenga under FESPACO 2021.

For Freda (Nehemie Bastien) og familien hennes er hver dag en kamp for å unnslippe kortene de har blitt tildelt. Filmen utforsker deres desperate håp om et bedre liv. Det store spørsmålet for dem er om et bedre liv er mulig å få til i hjembyen deres eller ikke, spesielt med tingenes tilstand. Freda er en feiring av utholdenhet, og lar oss ta en titt på Haiti i dag gjennom de mangefasetterte karakterene.
Filmen har reist på tvers av festivaler inkludert Cannes og FESPACO. Det ble også valgt ut som det haitiske bidraget for beste internasjonale innslag ved den 94. Oscar-utdelingen.

Leyla Bouzids andre film følger Ahmed (Sami Outalbali), en ung fransk-algerisk mann i Paris som møter Farah (Zbeida Belhajamor), en tunisisk jente. Dette er den klassiske gutt-møte-jente-historien, men denne gangen leker den med interessante tematikk rundt identitet og seksualitet. Som de fleste voksende historier, danser denne filmen rundt noen svært eksisterende troper. Ikke desto mindre er den veldig varm og har en måte å trekke oppmerksomheten din til Ahmed og Farahs kjærlighetshistorie.

Det er noe vakkert med frihet og å bryte oddsen. Og regissør Nabil Ayouch kan kanskje litt for mye om disse tingene. Hans siste, Haut et Fort (eller Casablanca Beats) er Marokkos bidrag til den internasjonale spillefilmen ved Oscar-utdelingen og forteller en personlig historie om livet hans da han vokste opp i en forstad i Paris.

I dette musikalske dramaet tar den tidligere rapperen Anas Basbousi jobb på et kultursenter i et arbeiderkvarter i Casablanca. Jobben hans innebærer å håndtere studenter, hvorav de fleste allerede er bundet av religion, tradisjon og mer til å følge status quo. Anas jobb er å hjelpe dem med å leve lidenskapen deres og bryte med status quo gjennom hip-hop.

Mahamet Saleh Harouns Lingui forteller historien om Amina (Achouackh Abakar Souleymane), en muslimsk kvinne som bor sammen med sin 15 år gamle datter, Maria (Rihane Khalil Alio). Når hun innser at Maria er gravid og ønsker å ta abort, står de overfor en umulig situasjon i et land der abort er juridisk og moralsk fordømt. Lingui, som er det tsjadiske bidraget til den beste internasjonale spillefilmen ved Oscar-utdelingen, kaster et sterkt lys over de patriarkalske lovene i Tsjad. Det viser viktigheten av fellesskap og hvor kraftige forbindelser kvinner danner.