For bare et halvt århundre siden var Nigerdeltaregionen i Nigeria i frodig vekst. Så ble det funnet olje i området, og med det dukket multinasjonale selskaper som Shell opp. Nå, etter flere tiår med utnyttelse, forurensning, fakling av gass, og mangfoldige oljelekkasjer, er området totalforandret. Jordområder som en gang var frodige, er dekket av tjære og aske. Fiskeindustrien er så godt som utryddet. Drikkevannet er forgiftet av olje, og tykk røyk henger i luften. Folks levebrød er ødelagt, og gjennomsnittsalderen har sunket. Samfunn rundt Nigerdeltaet har ved flere anledninger bedt Shell om å rydde opp rotet. Men i stedet for å umiddelbart iverksette tiltak, har oljegiganten verdt mangfoldige milliarder nektet å vedkjenne seg ansvaret. I stedet har de brukt millioner på å gå rettens vei for å unndra seg ansvar.
Dette er èt eksempel på konsekvensene av at en oljegigant etablerer seg i èn region – det utgjør bare en liten brøkdel av konsekvensene fossilindustrien har globalt. Ifølge FNs Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) er fossilt brennstoff hovedårsaken til global oppvarming. I 2018 sto fossilt brennstoff for 89 prosent av verdens samlede CO2-utslipp. Skal vi lykkes med å holde den globale oppvarmingen på 1,5 grader, må utviklingen av nye olje- og gassfelt opphøre allerede i år. Men som vi så i saken med Shell i Nigerdeltaet er det å avvikle prosjekter man allerede har investert betydelige summer i, ikke av interesse for fossilindustriens ledere og aksjonærer. Så, samtidig som de investerer millioner i greenwashing-kampanjer, og prøver å forvirre offentligheten, som med net zero, fortsetter de å pumpe milliarder av dollar inn i olje og gass. Det stemmer at de også investerer i fornybar energi. Men ifølge en rapport fra International Energy Agency (IEA) går mindre enn en prosent av fossile selskaps årlige investeringer i det globale sør inn i ren energi.
De økonomiske interessene til olje- og gassgigantene står rett og slett i strid med verdens behov for å håndtere klimaendringene. Likevel deltar flere delegater fra den fossile industrien på COP26 – det globale toppmøtet for å adressere krisen – enn delegater fra noe land. Da Global Witness gikk gjennom deltakerlistene til konferansen, fant de ut at 503 av deltakerne var fra olje og gass-sektoren. Det er mer enn dobbelt som mange av delegatene som representerte Storbrittania, som var vertskap for konferansen. ´Det er ikke dermed sagt at flere delegater fra vestlige myndigheter som Storbritania ville ledet frem til bedre løsninger. De representerer landene med mest makt, som fortsetter å nyttiggjøre seg av fossile selskaper. Det er de som tjener mest på og lider minst under de fryktelige konsekvensene av egne handlinger. Det er de som bærer ansvaret for de historisk høye utslippene av drivhusgasser som nå påvirker det tidligere koloniserte globale sør. Selv om hele verden linder under klimaendringene, er det de rike landene i vesten som har mest å tape og minst å vinne på å ta klimakrisen på alvor - i hvert fall på kort sikt.
COP har alltid båret preg av å være forbeholdt eliten og vært ekskluderende, men årets konferanse er enestående i sin marginalisering av dem som lider mest under klimakrisen.
Noen representanter fra sivilsamfunnet, meg selv inkludert, har fått tildelt observatørstatus under COP26. Dette skal gjøre det mulig for oss både å delta og observere prosessen. Men det gule skiltet mitt gir ikke tilgang til de foraene der forhandlingene foregår. Vi er utelukket fra de stedene der beslutningene fattes. Til tider var hele områder av konferansen sperret av for oss.Og som om ikke det er nok var to tredjedeler av sivilsamfunnsorganisasjonene som vanligvis sender delegater til COP forhindret fra å delta under den allerede begrensede konferansen. På tross av gjentatte forsikringer fra organisatorene av konferansen, ble deltakere fra det globale sør nektet visum, ikke fått tilgang til covid-vaksine, blitt holdt tilbake reiserestreksjoner i Storbritannia, eller ikke hatt mulighet til å delta på grunn av manglende overnatting i Glasgow.COP har alltid båret preg av å være forbeholdt eliten og vært ekskluderende, men årets konferanse er enestående i sin marginalisering av dem som lider mest under klimakrisen.Det vi sitter igjen med på COP26 er mange mektige menn i små rom. Vi står overfor en prosess som er ledet og lobbet av land som står for tung forurensning og indusrtier som er mer opptatt av inntrykket de etterlater i pressen, enn de flere hundre millioner menneskene som lider.
COP26 har endt opp med å bli et fundamentalt illegitimt internasjonalt toppmøte der stemmene til dem som er minst ansvarlige - og mest sårbare for klimaendringene effektivt blir stilnet. Vi må gjøre om på denne feilslåtte modellen. Fossile selskaper og deres lobbyister- hvis største bekymring er profitt- bør holdes unna forhandlingsbordet. Sivilsamfunnsgrupper som representerer flere hundre millioner mennesker- hvis største bekymring er overlevelse- må få plass. Vi trenger et COP med fokus på mennesker, som er i stand til å stille kritiske spørsmål ved rettferdighet. Det vi trenger et COP som kan sette en umiddelbar stopper for alle nye olje- og gassprosjekter fremfor den elitemarkedsplassen av miljøkriminelle som konferansen utgjør i dag.
Artikkelen er oversatt, og ble først publisert i African Arguments.