– Dette er tredje gang Black History Month arrangeres i Norge. Black History Month ble for første gang markert i USA i 1970, og har siden blitt markert i flere land verden over. Hva tror du er grunnen til at markeringen fant veien til Norge så sent?
– Personlig tror jeg nok at det kommer av flere ting. Hverken den gjennomsnittlige nordmann eller de som er medlemmer av den afrikanske diasporaen her til lands har vært veldig klare over afrikaneres eksistens i norsk historie. Samtidig har det også vært veldig varierende grader av organisering av den afrikanske diasporaen i Norge ettersom vi ofte har falt inn under større minoritets-prosjekter eller organisert oss etter mindre nasjonale og religiøse miljøer. Begge disse tingene er jo resultater av mangelen på et en sterk pan-afrikansk bevegelse i Norge, vegringen for å ha samtaler rundt rase i Norge og synet på Black History som ikke-norsk historie. Derfor er det jo ekstremt viktig å få dette til Norge. Synlighet og positiv representasjon er nok viktige neste steg for den afrikanske diasporaen i Norge. Som en gruppe som kan fortelle mye om ensomhet og forvirring under oppveksten er det å få lære om deler av sin egen historie et stort botemiddel på den friksjonen man ellers kan møte på rundt om i samfunnet. Samtidig er dette også en viktig del av hvordan vi bevisstgjør den gjennomsnittlige nordmann og hjelper mye av de vanskelige samtalene rundt diskriminering fremover med nye perspektiver.
Kevin Leander Fiabema
Fiabema har bakgrunn fra Norge og Nigeria. Han studerer Politics & International Relations og jobber som frivillig for Black History Month Norge i tillegg til å jobbe på diverse podcast-prosjekter.
– Tenker du at man, i Norge, er gode nok på det å trekke frem forbilder som representerer forskjellige grupper i samfunnet?
Jeg tror ikke det nødvendigvis det er noe vi kan se til bransjene for å ordne. Man trenger ikke studere kultur-Norge lenge før man finner fingeravtrykkene til nettop sånne rollemodeller, men det kommer nok dessverre aldri til å være en prioritet for institusjonene i samfunnet å fremheve dem. Vi derimot, har et ansvar overfor oss selv og alle andre for å gjøre nettop det. Samtidig er det alltid viktig for de i fremtredende roller å holde døren åpen for de som kommer bak dem og å bygge nettverk med hverandre på tvers av bransjer.
– Hvor viktig var vært for deg da du vokste opp?
For meg personlig var jeg alltid heldig med å ha forbilder rundt meg i nærmiljøet, men som mange andre løftet jeg nok også blikket ut internasjonalt. Dette er nok også en grunn til at internasjonal historie og kunnskap blir viktigere i en norsk kontekst etterhvert som det i større og større grad utgjør en del av historien til flere og flere av oss nordmenn.
– Tror du arrangementer som dette kan kanskje bidra til mindre rasisme og diskriminering, og mer forståelse for hverandre. Hva tenker du om viktigheten av det i dagens samfunn?
– Det er som med det meste annet som kan være litt litt skummelt eller fremmed for folk, det handler til syvende og sist om eksponering. Både der det påpeker forskjeller og likheter er det å øke forståelsen og kunnskapen blant alle om hverandres livssyn og opplevelser viktig. Det å fortelle våre historier ikke bare blant oss selv, men også på arenaer der mange av de opplevelsene som vi kan relatere til hverandre med er ukjente for de som lytter. Eksponering av hverandres historier øker kunnskaps-og empatigrunnlaget for oss alle Følg gjerne med på Black History Month Norge sine sosiale medier som Instagram og Facebook for å få med dere alt som skjer hele denne måneden. Bøkene som nå står fremme på Deichman Bjørvika er også et supert sted for påfyll av informasjon og nye historier.