Afrika.no Meny

Konspirasjons-epedemien

Konspirasjonsteorier om coronavaksinen gjør terskelen høy for å vaksinere seg i Liberia. FOTO: African Arguments/IDWF

Konspirasjonsteorier knytett til coronapandemien er et utbredt problem i Liberia. Nå gjelder det å ta tyren ved hornene.

I en oppsiktsvekkende undersøkelse, foretatt av Afrobarometer tidligere i år, svarte 66 prosent av de spurte i Liberia at de sannsynligvis ikke ville vaksinere seg mot Covid-19. Et enda høyere antall, 86 prosent, sa at “de mener det å be er mer effektivt enn vaksine når det kommer til å forebygge smitte.

Holdningene skyldes falske nyheter og desinformasjon. Disse problemene er ikke nye for Liberia. Men det er ingen tvil om at dette har eskalert den siste tiden. Økt bruk av internett og sosiale medier, særlig blant yngre mennesker, fører til at desinformasjon blir spredd lengre og raskere enn noen gang tidligere. Bare i 2020 har to store fake news-kampanjer preget Liberia.

Det startet da Liberia meldte om det første tilfellet av Covid-19, den 16. mars 2020. Nyheten var så vidt kommet ut før konspirasjonsteoriene begynte å svirre. En av dem gikk på at myndighetene hadde forfalsket tilfellet så de kunne motta økonomisk bistand. Da et parlamentsmedlem selv fikk sykdommen, gikk påstandene på at vedkommende ble brukt som en brikke i et større spill. Da myndighetene innførte lockdown i april, var det dermed få som fulgte myndighetenes påbud, og militæret måtte gripe inn og isolere folk med tvang.

Den andre hendelsen var under valget i desember 2020. Med et politisk landskap som er splittet mellom myndigheter som ser motstanderne sine som landets fiender, og en opposisjon som anser den nåværende administrasjonen for å være politisk korrupte kleptokrater, skulle det ikke mye til før hver av sidene slapp løs sitt propagandamaskineri.

Politiske aktivister – noen av dem omtalt som cyberkrigere og intellektuelle geriljakrigere–opprettet Facebook-sider hvor de satte ut falske rykter om sine politiske motstandere. Det ble også publisert falke valgresultater hvor aktivistenes kandidater ble plassert på topp, noe som forvirret offentligheten og sådde tvil om de offisielle valgresultatene.


Konspirasjonsteorier

Liberiske myndigheter, helsearbeidere og sivilsamfunnsorganisasjoner har mottatt mye kritikk for måten pandemien har vært håndtert på. Men faren ved at falske nyheter får bre om seg som en, epidemi kan ikke sies for tydelig. Også annonseringen av Liberia sitt vaksineprogram i april ble etterfulgt av en bølge med konspirasjonsteorier. Det ble hevdet at vaksinen ville føre til sterilitet hos kvinner, føre til dødsfall to år etter de ble satt, eller at vaksinen i virkeligheten var en magnetisk sensor. Andre gikk så langt som å hevde at vaksinen var sendt til Afrika for å redusere kontinentets befolkning. Det er bekymringsverdig at disse falske nyhetene i tillegg har ført til økt skepsis mot andre vaksiner. Helsemyndighetene sliter med å gjennomføre vaksineprogrammer for barn fordi noen foreldre mistenker at myndighetene gir Covid 19-vaksiner, kamuflert som polio og meslingvaksine.

Dette er omstendigheter som gjør det vanskelig å kjempe mot Covid 19 – og fremtidige kriser – på en effektiv måte. Men å begrense innflytelsen fra falske nyheter er lettere sagt enn gjort. Noen lokale medieorganisasjoner, som The Stage Media og Local Voices Liberia faktasjekker tvilsomme påstander. Men de konkurrerer med tusenvis av sosiale medie-kontoer og gruppechater som stadig sprer falske nyheter. Globale sosiale medie-selskaper har et ansvar for å fjerne falske nyheter fra sine plattformer, men dette er utenfor Liberias kontroll.

Skal man virkelig få bukt med problemet nå, og for fremtiden, må det liberiske samfunnet gå til kjernen av problemet. En del av dette skyldes landets lange historie med mistillit mellom folket og administrasjoner som gir løfter de ikke klarer å innfri. Som et resultat av talløse brutte løfter, har mange liberiere begynt å assosiere politikere med løgn.

Skal man klare å komme forbi denne mangelen på tillit bør myndighetenes kortsiktige mål være å bli mer transparente når det gjelder egne beslutninger og aktiviteter. De må lene seg på individer og grupper som allerede har tillit og innflytelse hos målgruppene de ønsker å nå. Både under foregående kriser, og gjennom denne pandemien, har Liberia benyttet seg av støtte fra organisasjoner, religiøse ledere og andre ledere for å nå frem med informasjonskampanjer og intervensjoner. Dette har ofte vist seg å være uvurderlig, men i en tid hvor falske nyheter nærmest er allestedsnærværendet, vil dette kreve mer støtte og mer tilgang til informasjon og ressurser.

Skal man virkelig få bukt med falske nyheter på lang sikt trenger Liberia å anerkjenne rollen den høye andelen av analfabetisme og fattigdom spiller når det gjelder nedslagsfeltet til falske nyheter. Falske nyheter blomstrer nemlig i miljøer med begrenset kapasitet når det gjelder å lese og skrive, og derfor må belage seg på andre for å få offentlig informasjon. Dette er forhold som, sammen med den generelle tiltroen til internett som en pålitelig kilde til informasjon – særlig når google eller wikipedia siteres– har gitt leverandører av falske nyheter store fordeler.

Et meningsfullt og bærekraftig oppgjør med dette må derfor inkludere en satsning på fattigdomsbekjempelse og tilgjengeliggjøring av utdanning, så vel som en innsats for å gjenoppbygge tilliten til styresettet. Dette er selvsagt løfter som dukker opp ved hvert eneste valg. Men sjelden har farene ved mistillit til regjeringen og mangel på offentlige tjenester blitt så tydelig som under denne falske nyheter-pandemien.

Saken ble opprinnelig p


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.