Jeg er beæret hvis jeg blir den første, men min jobb er at jeg ikke skal bli den siste, sier Marian Hussein til Afrika.no. Hun er tydelig stolt over å ha blitt nominert til andreplass på Oslo SV sin stortingsliste for 2021. I fremtiden ønsker hun flere med minoritetsbakgrunn inn på Stortinget:
– En ting er folk med hijab, men også folk med funksjonsnedsettelse. Å være minoritet er ikke bare én ting. Det kan være jeg blir den første fra Stovner. Det er veldig mange som ikke føler seg representert verken nasjonalforsamlingen eller kanskje bystyret. Det blir viktig å få flere grupper som kommer til makt og innflytelse, og at det ikke bare diskuteres uten at de har en reel tilstedeværelse. Jeg håper at jeg kan gjøre noe med det, og at vi får flere til å vurdere at politikk også noe er for dem. Politikken trenger å bli mer mangfoldig, sier Hussein.
Hun håper hun kan bidra til å inspirere andre minoriteter til å bli politisk aktive:
– Jeg har fått veldig mange gode tilbakemeldinger. Jeg har venner som sier at barna deres blir stolt av å se en som ligner på dem i rommene der man snakker om minoriteter. Jeg håper jo at veldig mange tenker at det er viktig, og det tror jeg mange gjør, sier Hussein.
Marian Hussein
Født i Somalia, kom til Norge som tiåring.
Var i 2019 den første norsksomalieren som talte fra Stortingets talerstol. Hun var også den første på Stortingets talerstol iført hijab.
Er innstilt som nummer to av 26 på Oslo SV sin stortingsliste 2021.
Hva fikk deg til å bli politisk interessert?
– Det har ikke bare vært en enkelt ting. Jeg har alltid vært interessert i utenrikspolitikk og rettferdighet. Jeg er opptatt av hvem som får lov til å fatte de ulike avgjørelsene som treffer ulike mennesker. I Norge har det primært vært asyl og inkluderingspolitikken som har engasjert meg. Det henger sammen med utenrikspolitikken. Folk som kommer fra krig som Norge har vært med på å starte skal ikke bli kasta ut når de fyller 18 år. Særlig Afghanistan hvor Norge har vært involvert. Jeg engasjerer meg også for mennesker med funksjonsnedsettelse og de som trenger velferdstjenester. Jeg er interessert i ulikhetsdebatten og hvem som bestemmer hvor vi skal kutte eller hvem vi skal fryse ut. Hvem skal kjempe for de som ikke har milliardærer som kan støtte dem? Dette er ting som har gjort meg politisk engasjert.
Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i din karriere?
– I bydelspolitikken opplever jeg at vi vant saker som gikk på fritidstilbud og endringer i boligforskriftene. De sakene er jeg veldig stolt av. Man klarte å slutte å kutte i de tjenestene på nasjonalt nivå. Handlingsplanen mot muslimhat og islamofobi som nå er vedtatt. SV var første til å legge den frem på Stortinget før terrorangrepet i Bærum i 2019.
Hva mener du er de viktigste politiske spørsmålene i Norge i dag?
– En antirasistisk politikk er viktig, og en politikk med mindre forskjeller. Vi ser jo hvordan koronapandemien har påvirket de som har minst fra før. Deres helse er også preget av det. Ulikhetene manifesterer seg ikke bare i lommeboka til folk, men også i lungene og psyken til folk. Vi må få en velferdsstat som vi satser mer på. Det er den som er alles felleskretsnett.
Hvordan vil politikken i Norge se ut om 10 år hvis du får bestemme?
– Hvis jeg fikk lov til å bestemme så hadde vi kanskje fått et politisk klima hvor vi ikke ga statsstøtte til rasistiske grupper. Vi ville ikke hatt en unnvikende statsminister og politikere når folk blir møtt med hat og hets. Man skulle hatt en antirasistisk linje som var å ta avstand fra rasisme og slå ned på rasistiske utsagn i stedet for å unnvike de og bygge opp under de forskjellene mellom oss og «de andre».
Hva gjør du helst på fritiden?
– Den tida jeg ikke har? Hvis jeg hadde hatt mer fritid hadde jeg kanskje vært flinkere til å trene og lese bøker. Jeg er veldig glad i å være mye med familien. Hvis jeg skulle fått gjort mer på fritiden hadde jeg vært mer med familien. Jeg er også veldig glad i å være med venner og gå på tur. Jeg skulle gjerne gått flere skogsturer.
Folk som kommer fra krig som Norge har vært med på å starte skal ikke bli kasta ut når de fyller 18 år.
Hva skulle du ønske du visste som ungdom?
– Både som ungdom og ung-voksen skulle jeg gjerne visst at det politiske rommet også var for meg! Jeg tror vi er for mange med minoritetsbakgrunn som lar rasister og fordomsfulle folk få definisjonsmakt over hva vi kan oppnå. Jeg har lyst til å fortelle ungdommer i Groruddalen, Oslo-øst, og uansett hvor i Norge de er: Ikke tenk på at du ser annerledes ut. Hvis du har lyst til å bli statsminister i Norge, kan du bli det. Tør å engasjere deg, tør å bruke stemmen din. Det finnes et felleskap der ute som har lyst til å høre stemmen din, og du er viktig. Jeg blir stadig vekk påminnet om at jeg sa til en venninne at jeg må ta av meg hijaben for å komme inn på stortinget. Jeg visste jo ikke helt hvor ballen skulle.
Hva ville du jobbet med hvis du ikke var politiker?
– Jeg er jo vernepleier, så jeg hadde enten jobbet i bolig eller med svake grupper. Akkurat nå jobber jeg i NAV, og er veldig glad i den jobben også. Hvis jeg ikke hadde vært politiker hadde jeg jobbet et sted der jeg får utretta en gjerning som hjelper folk som har det vanskelig i livet. Jeg hadde hjulpet dem med å få den hjelpen de trenger å få. Den hjelpen de trenger for å leve det beste livet de kan gjøre.
Netflix eller en god bok?
– Jeg klarer ikke å velge! Jeg kan begynne med en god bok og avslutte med Netflix. Jeg sovner stort sett etter å ha sett på en film. Jeg er veldig interessert i sosial rettferdighet og antirasisme, men også i historie. Jeg leser enten gamle klassikere eller nye bøker om antirasisme og sosial rettferdighet. Da spesielt om hvordan vi kan få sosialismen ut til folket.
Hvor leser du helst nyheter?
– VG, Dagbladet, Aftenposten og New York Times. Primært går jeg inn på Twitter på morgen og får en liten pekepinn på ting. Etter hvert ser jeg over de ulike avisene.
Hva er det første du gjør på morgenkvisten?
– Hjemme hos oss setter vi på NRKs morgennyheter på radio som bakgrunnsstøy mens vi gjør oss klare.