Afrika.no Meny
covid19

Gateselgere sliter under pandemien

En gateselger som selger drikke blar i en avis utenfor The Workshop, et kjøpesenter i Durban. FOTO: Mlungisi Mbele

Nedstengingen i kjølvannet avv Covid 19-pandemien rammer allerede utsatte yrkesgrupper. Det har migranter som livnærer seg av gatesalg i Durban fått kjenne på.

Nadin var tidlig i 20-årene da hun startet som gateselger i Durban. På leting etter et tryggere og bedre liv forlot hun hjemmet sitt i Kongo. Mannen hennes, som på den tiden jobbet som skredder, oppmuntret henne til å prøve lykken i Sør-Afrika. Men nå, som hun er 47 år, innrømmer Nadine at hun var lite forberedt på det som ventet i hennes nye liv.

Trebarnsoren forteller at økonomien hennes har forverret seg etter Covid 19-utbrudedet, fordi færre har penger å bruke på avocadoene hun selger for R5 og R10 (sørafrikanske rand red.anm). I dag har hun satt seg til på et hjørne, like ved et kjøpesenter i Gleenwood. Ved siden av henne står to store bøtter som bugner av avokadoer. Hun hjelper kundene med plukke ut de mest modne, og rister av seg nedsettende kommentarer fra forbipasserende.

Til høyre for henne står en annen kvinne, Mama Leki, som også selger avokadoer. Anrettet på hver sin bøtte tilbringer de arbeidsdagene sammen, og passer hverandres stand når den andre er borte. Nå har Leki tatt en tissepause. Ingen av kvinnene har tillatelse til å selge varer på det travle hjørnet – likevel er de begge avhengige av inntekten for å overleve. Så for å unngå bøter, eller at avokadoene blir konfiskert, forlater Nadin hjørnet sitt rett etter at solen har gått ned:

– Nå for tiden må jeg jobbe hver dag for å tjene til livets opphold. De eneste dagene jeg må holde meg hjemme er når det regner eller blåser veldig- her er det ikke ly.

– Modne avokadoer R5 og R10 roper hun til noen forbipasserende.

Mama Leki kommer tilbake fra tissepausen:

– Når politiet kommer, er det bare å komme seg avsted. Men jeg pleier å komme tilbake så snart jeg ikke ser dem lenger. Kommer de igjen, drar jeg hjem og venter et par dager før jeg kommer tilbake. Jeg er redd for å bli fratatt varene mine, sier hun. – Vi forlot hjemmene for å unnslippe den ekstreme fattigdommen i Kongo da vi ennå var unge. Å jobbe herfra skulle bli avgjørende både for meg og familien min, da det ga meg mulighet til å sende penger hjem

I 2015 vant gateselgere i Durban en rettssak som gjaldt konfiskering av varer. Saken førte til en lovendring til fordel for gateselgerne

Nedstengingen under Covid-19 har tydeliggjort hvor mye usikkerhet som er knyttet til det å livnære seg som gateselger. I likhet med arbeidere i serveringsbransjen, har levebrødet deres blitt svekket betraktelig som følge av pandemien. Gateselgerne i Durban sier konsekvensene fremdeles er til å ta å føle på, på tross av at restriksjonene har blitt færre. Mange av dem sliter med å få hjulene til å gå rundt.

Den uformelle sektoren, som gateselgerne er en del av, utgjør en vesentlig del av provinsen KwaZulu-Natal sin totale økonomi. I mangel på materiell støtte fra den sørafrikanske regjeringen og FNs høykommissær for flyktninger, skaper asylsøkere og flyktninger arbeid for seg selv i sektoren, som ofte er preget av dårlige arbeidsforhold, usikre framtidsutsikter, og liten eller ingen ivaretagelse av arbeidernes rettigheter. Innvandrere som jobber med gatesalg mangler også juridisk beskyttelse.

Simba Yusuf sin eneste inntekt er det han tjener på å selge sminke på et marked i Durban. Familien hans er avhengige av denne inntekten for å overleve. FOTO:Mlungisi Mbele

Verushka Memdutt, sekretær for Durban Street Trade's Movement Market Users Committee, sier de som jobber i sektoren står overfor et tvetydig politisk miljø som tidvis har støttet, men i stor grad "ignorert" og til tider aktivt "ødelagt" levebrød:

– Regelverket migrantene som jobber på gaten forholder seg til styres ikke av flyktninglovgivningen, men av nasjonale, regionale og lokale regler. Flyktninger og asylsøkere har midletidig oppholdstillatelse Utstedt i henhold til § 41 i Aliens Control Act, som tillater dem å handle i den uformelle sektoren, sier Memdutt.

Det er kommunene som regulerer og utsteder tillatelser for gathandlere i offentlige rom. Men å få papirene i orden er en møysommelig prosess full av byråkrati. Det er konkurranse om handelstillatelser mellom lokale og migrerende gateselgere, og myndighetenes handlinger – inkludert streng politistyring av tillatelser og tidvis inndragning av varer- vitner om en ambivalent, og noe fiendtlig instilling til selgerne.

Stadige forsinkelser og ineffektivitet i innenriksdepartementet, fører til at mange asylsøkere starter å jobbe uten tillatelse. Dette setter dem i en situasjon der de av polititjenestemenn og andre offentlige instanser kan bli tatt for å jobbe uten tillatelse, noe som fratar dem muligheten til å få arbeidstillatelsen de venter på.

*Kommunen svarte ikke på henvendelse for kommentar

I et system der det å få tillatelse til å handle med varer kan ta flere år, selv for fastboende lokale, gjør dette situasjonen ekstra uholdbar.

I 2015 vant gateselgere i Durban en rettssak som gjaldt konfiskering av varer. Saken førte til en lovendring til fordel for gateselgerne: ”Dette er et bevis på at anerkjennelsen av gateselgere måtte gå gjennom rettssystemet”, sa Memdutt.

Mat på bordet

Ayeasha fra Malawi har vært gateselger i Durban siden 2017. Hun selger barneklær, peanøtter, og sorte bønner i nærheten av togstasjonen i Durban:

– Hver krone jeg tjener her gir meg mulighet til å skaffe mat på bordet. Før nedstengingen kunne jeg til og med sende penge hjem. Risikoen vi tar for å skaffe de der hjemme et bedre liv er ofte ydmykende. Du må stå i utenforskap og fattigdom. Her må jeg til og med skjule identiteten min. Alt bare for å overleve, sier Ayesha.

Direktør i Durban Refugee Social Services, Yasmin Rajah, sier restreksjonene som kom etter pandemien har gjortdet enda vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få eller fornye dokumentasjon:

– Negative holdninger til gatehandlere har vært knyttet til fordommer knyttet til fattigdom [og] arbeidsledighet ... så sektoren forblir uverdig. Holdningen til gatehandlere har enten ført til politisk forsømmelse av aktiviteter knyttet til gatehandel, eller til politikk og forskrifter som gjør gatehandlere maktesløse, sier hun og legger til at som er lovlig bosatt i Sør-Afrika har lov til å tjene til livets opphold gjennom gatehandel:

– Kommunale vedtekter som regulerer gatehandel, bør således sikre at innvandrere og sørafrikanere blir behandlet likt. Derfor bør kommunestyrene også sørge for at språket i kommunale vedtekter og annen politikk som styrer gatehandel er nøytralt nok til ikke å fyre oppunder fordommer og diskriminering. effekt i praksis. Dette er grunnlovsstridig, avslutter Rajah


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.