Kvinnelige entreprenører i Afrika søker investorer

Men behandlingen sluttet ikke der. Kvinnen, som hadde mistet penger, hjem og ektemann i krigen, fikk også en plass på sykehusets program for «økonomisk rehabilitering». Der kunne kvinner i samme situasjon som henne få yrkesfaglig opplæring, som ville gjøre det mulig for dem å få en ny økonomisk start i livet.

Fem år senere kom hun tilbake til sykehuset med gode nyheter. Hun hadde skaffet seg startkapital og startet en forretning, noe som førte til at hun kunne kjøpe seg en eiendom og sende barna sine på skolen. 

Legg merke til denne siste lille nyansen i slutten av denne beretningen. Den fysiske og emosjonelle støtten kvinnen fikk var naturligvis begrenset i omfang og tid, men den økonomiske rehabiliteringen gjorde henne i stand til å klare seg som selvstendig næringsdrivende og forsørger. Kanskje er det nettopp her nøkkelen til økonomisk stabilitet og likestilling i afrikanske land ligger

I mange land på det afrikanske kontinentet, der arbeidsmarkedet er blitt merket av langvarige økonomiske eller politiske kriser, utgjør privat næringsliv en etterlengtet dør inn til arbeidsmarkedet for kvinner. Selv om den økonomiske veksten i afrikanske land har gjort det mulig for flere å løfte seg ut av fattigdom, rammes kvinner hardest av arbeidsledighet. I en rapport fra Ugandas nasjonale statistiske byrå kommer det fram at tre av fem arbeidsledige i landet er kvinner. I Sør-Afrika står 57 prosent av kvinnene under 30 år uten jobb. Den gode nyheten er at økonomisk oppsving i mange av landene har skapt en større kjøpekraft i lokalsamfunnene, som i sin tur fører til større markeder og flere muligheter for motiverte entreprenører.

Entreprenørskap i afrikanske land er, på lik linje med andre steder, en risikosport som investorene foretrekker å nyte på avstand. Bedrifter skal etableres før de driftes, utvikles og muligens utvides regionalt eller internasjonalt. Dette er tiltak som ikke bare krever kapital, men også ekspertise og gunstige markedsstrukturer. Entreprenører i land i sør er av ulike grunner mer økonomisk og sosiopolitisk utsatt enn dem i vestlige land. Begrenset tilgang til formell kunnskap, kapital og ressurser er noen av faktorene. Lukkede markeder i vestlige land kan også være en utfordring. Likevel ligger det et enormt potensial i det private næringslivet.

Afrikanske kvinnelige entreprenører som den nigerianske milliardæren Folorusho Akinja, marokkanske Salwa Akkanouch, kenyanske Tabitha Karanja og Bethlehem Tillahun Alemu fra Etiopia inspirerer damer verden over til å satse på sine egne forretningsideer. Det er også en voksende gruppe kvinner under 30 i afrikanske land som gjør det stort som entreprenører i motebransjen, IT og industri, for å nevne noe. Med de riktige investorene er mulighetene mange.

Men for at den positive trenden skal slå rot, må flere lokale, norske og internasjonale investorer ta kvinnelige entreprenører i afrikanske land på alvor. Den norske organisasjonen Design Without Borders, som jobber for å skape profitt i private næringer gjennom kunnskapsutvikling om design, viser at det er mulig. I ett av prosjektene deres støtter de kvinner som kullovnprodusenten Rehema Nayazze fra Uganda med å forbedre produktet sitt for å maksimere profitt. Gjennom et tett samarbeid med henne og andre lokale partnere overfører de kunnskap om design og innovasjon. Dette skaper en positiv spiraleffekt, slik at selskapene kan tilby bedre produkter til en god pris, få en større kundekrets både lokalt og internasjonalt og sysselsette flere.

Det er et gapende behov for forskning om kvinnelige entreprenører i afrikanske land. Det kan være et poeng å åpne en større plattform for kunnskapsutveksling mellom ulike entreprenørmiljøer i Norge og land i Afrika. Dersom flere investorer får øynene opp for gevinstene som ligger i å satse på kvinner i afrikanske land, kan det være håp for denne type entreprenørskapsinitiativ.