LHBT-personer utestengt fra hiv-konferanse

Det har vært en erkjennelse i både hiv-miljøet og blant enkelte myndighetsrepresentanter at om man skal man få bukt med epidemien, må man bryte tausheten og snakke med de gruppene som er ekstra utsatt. Det gjelder spesielt sexarbeidere, menn som har sex med menn, transpersoner og sprøytebrukere. Men dessverre er det en larmende stillhet fra regjeringer over hele kontinentet, og kriminalisering av disse gruppene fører til at de ikke oppsøker helsetjenester i frykt for trakassering og diskriminering.

Arbeidet med smitteoppsporing blir naturligvis svært vanskelig når sex mellom menn er kriminalisert. Enkelte land, som Kenya, har valgt paradoksalt nok valgt å kriminalisere homoseksuelle handlinger, samtidig som det nasjonale Aids-rådet har inkludert lhbt-organisasjoner i det hiv-forebyggende arbeidet. At ICASA har valgt å fokusere på menneskerettigheter er sett på som et stort framskritt blant mange av aktivistene som jobber med spesielt utsatte grupper. Her i Zimbabwe håper den nasjonale lhbt-foreningen GALZ at konferansen skal kunne spille en positiv rolle også for situasjonen her.

Zimbabwe er kjent som et versting-land når det gjelder menneskerettigheter i regionen, og det gjelder også situasjonen for lhbt-personer i landet. Homoseksuelle handlinger er kriminalisert, og Mugabe har flere ganger uttalt at homofile er ”verre enn hunder og griser”. I en tale til FNs generalforsamling tidligere i høst hevdet han at ”We are not gays”.

Kontoret til GALZ har blitt raidet av myndighetene gjentatte ganger de siste årene, og aktivister har blitt utsatt for vold, trakassering og forfølgelse. Ifølge ansatte i organisasjonene har det vært fredelig den siste tiden, noe de mener henger sammen med at regimet ikke ønsker negativ oppmerksomhet i forbindelse med ICASA-konferansen. De frykter at dette vil endre seg til det verre så snart konferansen er over og journalistene har dratt hjem.

Visepresident Emmerson Mnangagwa siterte Mugabe under åpningen av konferansen, og framholdt at Zimbabwe ikke vil innføre ”nye rettigheter” (for lhbt-personer) som går mot landets kultur, verdier og normer. Aktivister fra hele kontinentet har fått kjenne rettighetsbrudd på kroppen i forbindelse med konferansen. Flere har blitt anholdt på flyplassen hvor de har blitt forhørt om hvem de er, hva de skal og hva de jobber for. Informasjonsmateriell om rettigheter for marginaliserte grupper har blitt beslaglagt. Press fra rettighetsgrupper førte til at de fikk materiellet tilbake, men konfiskeringen førte til ødeleggelser i programmet for organisasjonen.

Selv om myndighetene har lagt kjepper i hjulene for rettighetsgrupper, har konferansen likevel vært en viktig plattform, hvor marginaliserte grupper fra hele kontinentet har delt erfaringer og lagt strategier. Det har vært egne arrangementer hvor spesielt sexarbeidere og lhbt-personer fra forskjellige land har synliggjort hvor skadelig kriminalisering er for det forebyggende hiv-arbeidet. ICASA har gjort slike diskusjoner mulig, i et autoritært land hvor mange hoteller og offentlige bygninger overvåkes og avlyttes, og man aldri vet om sidemannen kommer fra statspolitiet. Private medier har også presentert kravene fra forskjellige rettighetsgrupper på en relativt balansert måte. En kunngjøring fra en før-konferanse om spesielt utsatte grupper ble lest opp på selve hovedkonferansen, hvor det ble erklært bekymring for det stigma og den diskriminering som disse gruppene møter.

ICASA viser energien og styrken i sivilsamfunnsorganisasjonene på kontinentet. På tross av et ekstremt krevende politisk klima makter de å komme sammen og utfordre myndigheter som prøver å undertrykke dem. Disse myndighetene vet også at skal de klare å få bukt med epidemien og møte visjonen om et Aidsfritt 2030, er de nødt til å inkludere alle grupper i samfunnet. Hansken er kastet! Det er på tide for myndighetene å lytte til kravene fra sine mest sårbare innbyggere.