Afrika.no Meny
Nigeria

Ingen tid å miste for Nigerias nye president

Utfordringene og forventningene står i kø for den nye administrasjonen. Her fra slumområdet Maroko i Lagos. Foto: Sigrun Johnstad

Nigeria rir på en bølge av optimisme etter årets presidentvalg. Dersom landets nyinnsatte president, Muhammadu Buhari, skal innfri forventninger om endring og klare å få Nigeria på rett kjøl, har han absolutt ingen tid å miste.

Utfordringene og forventningene til den nye administrasjonen står i en uoversiktlig lang kø. Listen av valgløfter som Buharis seirende parti APC (All Progressives Congress) har inkludert i sitt politiske manifest er heller ikke kort.

Den 72 år gamle tidligere generalen Muhammadu Buhari kommer fra den muslimdominerte nordlige regionen av Nigeria. Fra 1983 til 1985 satt han som landets militærdiktator, en periode preget av sparepolitikk, kamp mot korrupsjon og menneskerettighetsbrudd, samt den såkalte «krigen mot mangel på disiplin». Selv ble Buhari fjernet fra makten ved et militærkupp i 1985 og satt deretter fengslet i tre år. Etter seieren i presidentvalget i mars i år og tiltredelsen som president fredag 29. mai, er Buhari tilbake på toppen av politikken og klar for å styre Nigeria nok en gang.

For å unngå regional maktkonsentrasjon og å sikre regjeringens legitimitet, er det praksis at dersom presidenten i Nigeria er fra de nordlige regionene, må visepresidenten være fra de sørlige regionene, og vice versa. Det samme gjelder for forholdet kristen-muslim. Derfor er Buharis visepresident, Yemi Osinbajo, en kristen mann fra sør. Sammen skal de forsøke å realisere det potensialet som finnes i Afrikas mest folkerike land.

Kampen mot Boko Haram kan ikke kun løses med militære midler.

Nasjonal sikkerhet – i nord og i sør

Nasjonal sikkerhet bør vært øverst på dagsorden for Buhari. Den nå avgåtte president Jonathan gjorde lenge lite i kampen mot islamistgruppen Boko Haram, som på et tidspunkt hadde erobret et område på størrelse med Belgia,nordøst i Nigeria. Forventningene til at Buhari, med sin militære bakgrunn, har evnen til å ta opp kampen med Boko Haram, er nok en av hovedgrunnene til at han ble valgt som president. Samtidig peker observatører på at kampen mot Boko Haram ikke kun kan løses med militære midler. Anti-radikaliseringsarbeid, infrastrukturbygging og reelle muligheter for arbeid og utdanning er helt nødvendige forutsetninger for å ta knekken på rekrutteringsgrunnlaget til Boko Haram. Dette må Buhari følge opp.

En annen sikkerhetstrussel er situasjonen i det oljerike Niger-deltaet. Majoriteten av Nigerias inntekter stammer fra oljeproduksjon i de sørlige delene av landet. Etter lang tids konflikt med lokale militser har det hersket en relativ fred i dette området siden daværende president Yar’adua innvilget amnesti til alle militsmedlemmer som leverte inn sine våpen i 2009. Den nå avgåtte president Jonathan kommer selv fra Niger-deltaet, noe som har bidratt til å holde situasjonen i sjakk. Nå frykter man at Niger-deltaet igjen kan eksplodere i vold og konflikt.

Økonomi og arbeidsledighet

Jobbskaping bør også være prioritet for Buhari. Nigerias økonomi og befolkning lider under enorm arbeidsledighet (ca. 30 prosent for personer under 30 år), også etter at landet passerte Sør-Afrika som Afrikas største økonomi i 2014. Det forventes at Buhari tar tak i dette problemet. I manifestet til APC står det blant annet at det er mål at Nigerias middelklasse skal økes med 1 million per år og at landets bruttonasjonalprodukt skal økes med 10 prosent i gjennomsnitt per år. Hvordan skal disse målene oppnås? Buhari har lovet å sette i gang store industrialiseringsprosjekter, forbedre infrastrukturen i landet, bygge jernbaner og forbedre landets havner. Slike tiltak vil utvilsomt skape arbeidsplasser, men spørsmålet er om staten kan ta seg råd til å begi seg ut på dette nå som eksport av olje ikke gir like store inntekter som før.

Korrupsjon

I Nigeria kan man finne korrupsjon på alle nivåer. Buhari er imidlertid kjent som en av få politikere i Nigeria som ikke godtar korrupsjon. Dette integritetstegnet gjør Buhari til en ganske unik politisk karakter i Nigeria, noe som trolig også var en stor motivasjonsfaktor for velgermassen.

Videre blir det meget spennende å følge med på hvem han velger som ministre i sin administrasjon. Han har nok av kandidater fra sitt eget parti å velge mellom, men det spørres også om han vil benytte seg av teknokrater og folk fra den nigerianske diasporaen. For å unngå at korrupsjonen fortsetter med samme styrke vil det muligens være mer heldig å velge teknokrater og folk som kommer «utenfra».

Olje og energi

Nigerias økonomi må diversifiseres. Fallet i oljeprisen blottla hvor avhengig Nigeria er av landets oljeproduksjon, samt hvor ensidig økonomien er. Hva gjelder jordbruk og utvikling av kommunikasjonsteknologi både for eksport og for intern bruk, har Nigeria et enormt potensial.

Når det gjelder oljeindustrien i seg selv, har Buhari et sterkt press på seg for å gjøre noe med det svært innflytelsesrike og uoversiktlige statlige oljeselskapet NNPC (Nigerian National Petroleum Corporation). NNPC har opp gjennom årene vært gjenstand for en stor grad av korrupsjon og skandaler. For at oljeinntektene skal komme en større del av befolkningen til gode, må NNPC reformeres. Det pekes også på at Buhari bør fjerne de høye drivstoffsubsidiene i Nigeria, som holder prisene på et kunstig lavt nivå. Mange mener dette er et nødvendig grep for å få økonomien i balanse. Men det møter sterk folkelig motstand. I 2012 prøvde president Jonathan det samme, noe som ledet til omfattende demonstrasjoner, streiker og protester i landet.

Til tross for enorme forekomster av olje, produserer Nigeria forsvinnende lite energi. I mange områder har man ikke tilgang på elektrisitet i mer enn noen timer om dagen. Dette er et problemområde som hver president i Nigeria har lovet å ta hånd om, men som aldri er gjennomført.
Tilstrekkelig energi er ikke bare nødvendig i dagliglivet til befolkningen, det er også nødvendig for å sikre den økonomiske veksten som Buhari ønsker å oppnå. Det er forventet at Buhari vil desentralisere og privatisere energisektoren, noe som angivelig skal tredoble energiproduksjonen innen 2019. Dette blir også en utfordring for Buhari og hans nye administrasjon, da det er i mange mektige personers interesse å opprettholde status quo, noe som dessverre ikke bare gjelder innenfor olje- og energisektoren.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.