Garissa-angrepet har sendt sjokkbølger gjennom Kenya. En tragiske hendelse som fant sted få dager etter Garissa-massakren illustrerer hvor løst frykten sitter: Panikk brøt ut da hundrevis av studenter ved et studenthjem i Nairobi trodde at Al-Shabaab hadde kommet seg inn på området. Et elektrisk anlegg hadde eksplodert, og smellet gjorde at studentene trodde de var under angrep. En student mistet livet da han hoppet ut fra sitt rom i 5. etasje. Rundt hundre andre ble skadd.
Økende terrortrussel
Siden 2011 har det vært rundt 85 Al-Shabaab-angrep på kenyansk jord. Terrorgruppa har trappet opp angrepene i landet de siste årene, som en respons på at kenyanske styrker bidrar militært i Den afrikanske unions intervensjon i Somalia. Det uttalte målet for den Somalia-baserte terrorgrupppa er å “frigjøre muslimsk territorium som er under kenyansk okkupasjon”. Dette omfatter den nord-østlige provinsen, der Garissa er regionhovedstad. Det omfatter også den kenyanske kysten, inkludert populære turistmål som swahili-øya Lamu og Mombasa.
Kenya kan imidlertid ikke unngå å erkjenne at grobunnen for terrorisme også i økende grad finnes innenfor deres landegrenser. Minst en av gjerningsmennene under Garissa-angrepet var kenyansk. Terroristene skal ha blitt hjulpet av en sikkerhetsvakt ved universitetet, og terroristene ble kjørt til universitetsområdet av lokale hjelpere. Den antatte hjernen bak angrepet, Mohamed Mohamud, blant annet kjent under aliaset Dulyadeyn, er også kenyansk. Han er også antatt å ha tette forbindelser til Westgate-angrepet i 2013.
Verdens største flyktningeleir - en grobunn for terrorister?
En av de sentrale anklagene etter Garissa-massakren er at Dulyadeyn også skal stå bak et nettverk som radikaliserer beboere i verdens største flyktningeleir, Dadaab. Flyktningeleiren nær grensebyen Dadaab er blitt hjem til minst 350 000 flyktninger - ifølge kenyanske myndigheter er innbyggertallet mer enn 600 000. Flyktningene er i all hovedsak fra Somalia. Kenya hevdet i 2013 at flere av terroristene fra Westgate-angrepet ble radikalisert i nettopp i Dadaab. Garissa-terrroristene skal også ha samlet seg i leiren før de gjennomførte angrepet på universitetet.
I kjølvannet av massakren 2. april, der 148 mennesker mistet livet, krevde derfor myndighetene at leiren må legges ned og flyttes til nabolandet Somalia. FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), som driver leiren, fikk en frist på tre måneder. Hvis ikke leiren blir flyttet, lovet visepresident William Ruto at kenyanske myndigheter selv skulle fjerne flyktningene.
Internasjonal kritikk
Ultimatumet høstet sterk internasjonal kritikk. Både FNs Høykommissær og flere andre internasjonale organisasjoner mener at det vil ha enorme humanitære konsekvenser dersom leiren flyttes. Den enorme leiren, som ble etablert for et kvart århundre siden, kan ikke enkelt flyttes på. Sikkerhetssituasjonen i Somalia gjør det heller ikke mulig. Etter kraftig motbør modererte Kenyas utenriksminister Amina Mohammed visepresidentens utsagn og bekreftet at ingen vil bli flyttet over grensen mot sin vilje.
Et annet spørsmål er om Kenya på sikt vil tjene på at Dadaab legges ned. Leiren har en uformell økonomi som tilsvarer ca 25-30 millioner dollar, eller 25 prosent av inntektene i den nordøstlige provinsen. I tillegg vil tvangsflytting av tusenvis av arbeidsløse, unge somaliere mest sannsynlig bare forsterke tilstrømningen av frivillige til Al-Shabaab.
Dadaab-ekspert Ben Lawrence har uttalt at Dadaab heller burde ses på som en modererings-leir snarere enn en radikaliseringsleir. De nye generasjonene som har vokst opp i Dadaab har ikke selv levd i krig. Lawrence hevder at man i tillegg vet lite om hvorvidt Dadaab virkelig kan sies å spille en sentral rolle i radikalisering av somalisk-kenyansk ungdom. Han mener at rollen Dadaab spiller mest sannsynlig er marginal.
"Korrupsjon muliggjør terror"
Framfor å legge skylden på flyktningeleiren Dadaab, har aktivister hevdet at korrupsjon er en av de viktigste grunnene til at myndighetene rutinemessig svikter i forebygging av terror. Dulyaedeyn - og andre ettersøkte som skal ha tilknytning til Al-Shabaab - skal ha vært i stand til å passere den kenyansk-somaliske grensa for å planlegge og utføre angrep. Den kjente kenyanske korrupsjonsjegeren John Githongo sier i et intervju med den sørafrikanske avisen Daily Maverick at hovedproblemet til kenyanske myndigheter er at man forsøker å takle terrorisme uten å samtidig gjøre noe med korrupsjonen. Korrupsjonen hindrer at Kenya får utviklet et effektivt sikkerhetssystem,mener han. Det er enkelt å betale for at en utro tjener i staten skal se en annen vei - noe som også gir en mulig forklaring på hvordan ettersøkte terrorister kan bevege seg over landegrensene.
Til tross for de høye dødstallene i Garissa-angrepet, har kenyanske myndigheter hevdet at de gjorde en god jobb med å redde studentene som ble holdt som gisler. Operasjonen for å frigjøre universitetet var kort og effektiv - alt var over på 15 minutter. Men den ubehagelige sannheten er at de første på åstedet den 2. april ikke var styrkene som allerede var stasjonert i Garissa, men journalister fra Nairobi. Det har i tillegg blitt avdekket at ett av politiflyene som kunne ha transportert troppene til åstedet ikke var tilgjengelig den morgenen. Det ble brukt til å hente den nærmeste familien til en politisjef fra et ferieopphold ved kysten.
På grunn av forsinkelsene i transporten av spesialstyrkene fra Nairobi begynte frigjøringen av universitetet først rundt klokken 17 om ettermiddagen, rundt 10 timer etter den første meldingen om skyting. Sinnet mot myndighetene vokste videre etter at det ble klart at flere studenter var i live flere timer etter at terroristene hadde beleiret universitetet. Fordi bygningene der studentene befant seg hadde metallgitter på vinduene var det vanskelig for studentene å slippe ut. Etterlatte mener at dersom politiet hadde ankommet tidligere, kunne liv vært spart.
Sju ledere i politiet og to byråkrater har blitt suspendert i etterkant av massakren, og en ekstern granskning av hendelsen er satt igang. Men noe som ikke roer sinnene er at Kenyas innenriksminister i etterkant har innrømmet at et konkret etterretningstips om et angrep på Garissa University College ikke ble fulgt opp. Han legger skylden på “mangel på koordinering” hos de regionale myndighetene.
Økt internasjonalt samarbeid
Kenyanske myndigheter arbeider på spreng for å forbedre sikkerheten i landet, og søker å styrke sikkerhetssamarbeidet utover landegrensene. Spesielt er det knyttet forventninger til muligheten for et tettere samarbeid med USA. Utenriksminister John Kerry var nylig på besøk i landet blant annet for å drøfte et titalls antiterrorprogrammer. Han kunngjorde da et tettere sikkerhetssamarbeid mellom de to landene. Besøket ses i sammenheng med det planlagte besøket til president Barack Obama i juli.
Kerry diskuterte flyktningeproblematikken under sitt besøk og lovet blant annet mer penger til FNs Høykommissær for flyktninger. Han sa etter sine samtaler med president Uhuru Kenyatta at han var sikker på at Dadaab ikke ville bli stengt - uten at kenyanske myndigheter har bekreftet dette. Utenriksministeren hadde på forhånd også lovet å ta opp Kenyas brokete menneskerettighetspolitikk under besøket, herunder politiets hardhendte behandling av terrormistenkte, samt utenomrettslige drap på radikale religiøse skikkelser.
Hardhendt og omstridt
Kenyas hardhendte antiterrortaktikk er svært omstridt, og har høstet krass kritikk fra både politikere og sivilsamfunn for sin brutalitet. Fordi det hovedsakelig er etniske somaliere som er mål for antiterrorkampanjene mener kritikere at taktikken kun virker til Al-Shabaabs fordel og gir næring til deres fortellinger og fiendebilde.
En måned etter ett av de dødeligste terrorangrepene på kenyansk jord framstår dette som klart: Det vil ikke være mulig for landet å eksportere problemet gjennom å flytte Dadaab-leiren til Somalia. Å forfølge en antiterrorstrategi som utfordrer menneskerettighetene vil heller ikke være egnet til å dempe sinnet og redselen som nå preger det kenyanske samfunnet.