Siden 1999 har landet kontinuerlig vært styrt av det samme partiet. En av grunnene til at årets valg var regnet som spesielt viktig, var at det var første gang opposisjonen, ifølge meningsmålinger, hadde en reell sjansje til å vinne. 31. mars 2015 ble det klart at opposisjonens kandidat, Muhammed Buhari, hadde vunnet.
Nigeria anno 2015
Nigeria står med ett bein i en blodig borgerkrig nordøst i landet mot islamistgruppen Boko Haram. Det andre beinet står på storhetens dørkarm. Nigeria har et enormt økonomisk potensial som sakte, men sikkert begynner å gjøre seg gjeldende. Måten landet inntil nylig taklet kampen mot Boko Haram på har imidlertid satt store spørsmål ved Nigerias evne til å fylle rollen som regional stormakt i Vest-Afrika.
I Nigeria er det presidentvalg hvert fjerde år. Tidligere valg har vært preget av utbredt uro, vold og anklager om valgfusk. I 2011 skal et sted mellom 800 og 1000 personer ha blitt drept som følge av politisk motivert vold i etterkant av valget. Som ett av flere tiltak for å forhindre vold i forbindelse med valget i 2015, inngikk sittende president Goodluck Jonathan (Peoples Democratic Party, PDP), og hans hovedmotstander i valget, Muhammudu Buhari (All Progressive’s Congress, APC), en fredsavtale som forpliktet begge leire til å akseptere valgets utfall og avstå fra å forsøke å påvirke noen del prosessen.
Nigerianske og internasjonale styrker intensiverte kampen mot Boko Haram de siste ukene før valget, etter innledende rapporter om framgang for den flernasjonale styrken. Fredag 27. mars, et døgn før valgdagen, kunne nigerianske myndigheter melde om at deres soldater hadde gjenerobret byen som regnes som Boko Harams administrative hovedkvarter, Gwoza i delstaten Borno.
En seier for demokratiet
I et forsøk på å unngå valgfusk hadde man før valget introdusert elektroniske stemmekort til Nigerias ca. 70 millioner stemmeberettigete borgere. Valgdagen lørdag 28. mars kom rapporter om en meget høy deltakelse i valget, i tillegg til stedvis teknisk svikt i maskinene som skulle lese av valgkortene. Som følge av den tekniske svikten ble det besluttet at valget skulle fortsette dagen etter, søndag 29. mars. I tillegg forekom enkelte bombeeksplosjoner og angrep mot folk som var ute for å stemme, hovedsakelig nord i landet. Boko Haram hadde i forkant uttalt at gruppen skulle forsøke å sette en stopper for valget. Det ble også rapportert om gateprotester og sporadiske voldsepisoder enkelte andre steder.
Til tross for teknisk svikt og angrep mot stemmelokaler og sivile, er valget blitt karakterisert som fredelig og rettferdig av de internasjonale observatørene som var til stede i Nigeria under valget. Landets store velgermasse var bestemt på å gjøre sin demokratiske plikt, noe mange måtte vente i timesvis og i stekende varme for å få gjort. Demonstranter i delstaten Rivers, bestående av tilhengere av opposisjonspartiet APC, anklaget myndighetene for valgfusk og for å ha leid inn voldelige bander til å intimidere opposisjonens velgere. PDP anklaget imidlertid APC for å ha bestukket valgmedarbeidere til å la mindreårige stemme i de nordlige statene.
Stemningen i Nigeria var både spent og amper da resultatet av presidentvalget ble annonsert tirsdag 31. mars, noe som kom til uttrykk på sosiale medier, blant annet gjennom tusenvis av tweets under den etter hver velkjente hashtaggen #Nigeriadecides. Etter nesten to dager med langtekkelig opptelling av stemmer og nervepirrende venting offentliggjorde den nigerianske offisielle valgkommisjonen det endelige resultatet, at Buhari hadde vunnet. Seieren var vunnet med en margin på få millioner.
Valgseieren til APC og Buhari er en seier for demokratiet i Nigeria. For første gang på 16 år vil landet styres av et annet parti enn PDP. I tillegg gikk valget mye fredeligere for seg enn mange hadde fryktet. Jonathan var tidlig ute med å akseptere nederlaget, noe han ga uttrykk for gjennom en personlig telefonsamtale til Buhari, hvor han gratulerte ham med valgseieren. Jonathan er imidlertid også en vinner, i den forstand at han er den første presidenten som har lagt til rette for et genuint demokrati i Nigeria. For første gang ble statens midler ikke benyttet til å dominere opposisjonen, slik at APC faktisk hadde en reell sjanse til å vinne.
Buhari blir president, hva nå?
Hva kan man forvente av den 72 år gamle pensjonerte generalen Buhari? Selv tok han makten i 1983 gjennom et kupp. Han satt som militærdiktator til 1985, da han selv ble offer for et kupp. Deretter satt han omtrent tre år i fengsel. Nigerias befolkning vil ha forandring, og det er det APC og Buhari har lovet å sørge for. Buharis motstandere frykter nok at hans gamle diktatoriske takter vil komme til uttrykk i de årene han skal sitte som valgt president, samtidig som mange erkjenner at det er et genuint behov for en sterk leder i kampen mot Boko Haram.
Buhari har ingen lett jobb foran seg. Økonomien er noe han bør bekymre seg for. Inntil nylig har Nigeria tjent enorme summer på oljeeksport. Problemet er at landets økonomi er for ensidig avhengig av oljen. Den siste tiden har man sett fallende oljepriser, noe som har gått hardt ut over Nigerias økonomi, som i 2014 ble rangert som Afrikas største. Buhari har også lovet å bekjempe korrupsjon, som definitivt er en av Nigerias største utfordringer. Ustabil tilgang på elektrisitet og tidvis mangel på drivstoff er også problemer som befolkningen er svært opptatt av, og som mange forventer at Buhari vil gjøre noe med.
Sikkerhetssituasjonen som følge av Boko Harams herjinger var imidlertid valgets store kampsak, og trolig mye av grunnen til at Buhari ble valgt, da han er ansett for å være en handlekraftig leder. Selv om Boko Haram har møtt nederlag i kampen mot den flernasjonale koalisjonen støttet av Den afrikanske union, peker eksperter på at en militær løsning ikke er en varig utvei, dersom man vil komme terrorgruppen til livs. At gruppen har vokst seg så stor som den har, har mye med følelser av håpløshet nord i Nigeria å gjøre. Landets oljerikdom har i størst grad kommet de sørlige regionene av landet til gode, mens utdanning, generell infrastruktur, helsefasiliteter og andre viktige institusjoner står underutviklet og forsømt i store deler av de nordlige regionene. Dette må Buhari gjøre noe med, dersom hele Nigeria skal bli et fredelig land.
Presidentvalget var en kritisk test for Nigerias demokratiske utvikling og stabilitet, og var også meget viktig i et afrikansk perspektiv. Det som skjer i Nigeria får ofte konsekvenser utover landets grenser. Mange land i regionen er avhengige av Nigerias eksport av olje. I tillegg holder flere andre afrikanske land presidentvalg i 2015. Det nigerianske valget kan bli stående som en målestokk og et godt forbilde for påfølgende afrikanske presidentvalg.