Fra protest mot dårlige skoler til terrorbevegelse

Terroristgruppen Boko Haram har i snart ti år spredd redsel og vold i det nordøstlige Nigeria. Nå ser det ut som om volden tar et alvorlig skritt videre i bestialitetsnivå, og at terroren for alvor spres til Kamerun.

Boko Haram, som har massakrert folk i tusentall i Nigeria det siste året, kontrollerer enorme områder i de nordøstlige provinsene mot grensen til Kamerun.

Den siste tiden har Boko Haram lagt grensebyen Baga i ruiner. I tillegg skal småjenter ha vært brukt som selvmordsbombere.

I en ny video på YouTube truer Boko Harams karismatiske leder Abubakar Shekau Kamerun og landets president Paul Biya med nye angrep. Boko Haram skal bli større enn Kamerun, hevder Boko Haram-lederen. Biya på sin side brukte mye av sin nyttårstale til å mane til felles front og internasjonalt engasjement mot Boko Haram, som utallige ganger det siste året har raidet inn i Kamerun.

Startet med frustrasjon mot skolesystemet

Boko Haram, som betyr «Vestlig skole er synd», startet opp som en protest mot vestlig utdanning.

Mye forskning på skolenes bidrag i denne regionen har vist at utdanningssystemet langt ifra har lykkes. Skolegang er kostbart, foreldre mister arbeidskraft og ungene blir uinteressert i å dyrke åkeren eller kvegflokken. Skolen har bidratt til fremmedgjøring og generasjonskonflikter.

I tillegg har vestlig byråkrati erstattet det tradisjonelle politiske systemet. Sosial mobilitet i de fattige rurale områdene var mulig gjennom islam. Korankyndige kunne tilegne seg verdige posisjoner i det lokale politiske systemet. Formelt byråkrati, basert på vestlig skolegang, har fratatt dette systemet makt og autoritet.

Det var i denne situasjonen at forløperen til Boko Haram (Shaba) startet opp på 90-tallet, både som en kritikk av vestlig utdanning og en satsning på (fundamentalistisk) koranskoleundervisning. Nigerianske politikere har lenge ignorert bevegelsens opprinnelige krav og ikke tatt radikaliseringen alvorlig.

Økonomisk lønnsomt å være islamist

Regionen rundt Tsjadsjøen er kjent som uoversiktlig, med mye smugling og kriminalitet. Landeveisrøveri og kidnappinger har vært og er svært utbredt.

Historisk er utbredelsen av landeveisrøveri blitt forklart som en reaksjon på kolonimaktenes skatteinnkreving. De innkrevde pengene ble røvet tilbake. Det ble etter hvert en utstrakt praksis at handelsmenn ble ranet etter markedsdager.

Tidlig i 2013 ble en fransk familie på syv som var på safari i Wasa nasjonalpark i Kamerun, kidnappet av banditter. Kamerunske forskere på kriminalitet var sikre på at kidnappingen var utført av banditter. Noen uker senere kom det krav fra Boko Haram i Nigeria om løsepenger.

Kidnapperne hadde solgt den franske familien til islamistene.

Islamistene får mer oppmerksomhet og dermed bedre pris for sine fanger enn «vanlige» banditter. Det er nettopp kidnappinger og tyverier som har vært grunnlag for økonomien til Boko Haram.

Boko Haram presenterer seg selv som jihadister. Mye tyder på at de stammer fra ulike grupperinger av banditter som gjennom trusler, tyveri og kidnappinger de siste ti årene har tjent mye penger.

Det å være islamist har vist seg å være økonomisk lønnsomt.

Bare i Kamerun ble ti kinesere, to franskmenn, en spanjol og flere kamerunere (blant annet statsministerens kone) kidnappet i fjor. Hva som er betalt ut i løsepenger av franske, kinesiske, spanske og kamerunske myndigheter, vites ikke.

Lenge har Saudi-Arabia sponset bygging av moskeer og arabiske skoler i Sahel-regionen for å styrke islam. Nå sies det at rike forretningsmenn i Qatar finansierer Boko Harm for å få fortgang i å innføre et Kalifat.

Ubregrenset tilgang på våpen etter Gaddafis død

Alle nabolandene til Libya sør for Sahara var sterkt imot Natos klappjakt på Gaddafi. Libya var en viktig politisk og økonomisk støttespiller.

Frem til Gaddafis fall var Boko Haram dårlig utstyrt. De hadde bare hjemmelagde bomber og dårlig med kjøretøy.

Etter at Nato lyktes med å drepe Gaddafi har Boko Haram fått nærmest ubegrenset tilgang på avanserte våpen, satellittelefoner og firehjulstrekkere.

Nigerias militærstyrker har ingenting å stille opp med mot våpnene og fandenivoldskheten til Boko Haram.

De kamerunske spesialstyrkene har drept over 1000 Boko Haram-soldater den siste måneden. De kommer inn i Kamerun for å skremme, kidnappe og stjele mat.

En kamerunsk general fortalte nylig at deres spesialstyrker har mistet mange i kamp, men at enda flere er blitt tjenesteudyktige etter kamper. Soldatene får problemer av Boko Harams effektive våpen og fryktesløshet. Det er narkorus som gjør dem fryktesløse.

Unge menn fra ekstrem fattigdom

Fotsoldatene i Boko Haram er unge, ekstremt fattige og frustrerte menn. De er fra regionen. De er ikke nødvendigvis muslimer, men unge menn som ikke har noe å tape. Mange av dem har forsøkt seg på et liv i byen.

Titusenvis av unge kommer inn til byene i Sahel årlig, der de forsøker de å finne seg et anstendig levebrød. Uten utdannelse, penger og nettverk er det svært vanskelig. Veldig mange lykkes ikke.

De som mislykkes har rett og slett ikke så mange valg. I Boko Haram tjener de penger, kanskje for første gang i sitt liv, og de slår tilbake etter å ha levd i håpløs fornedrelse.

Handlingene til Boko Haram kan forstås som de indoktrinerte fattiges opprør.

Hva ekstrem fattigdom, mistillit og korrupsjon koblet med analfabetisme kan gjøre med folks tankesett og handlemåter i gitte situasjoner, er noe vi i Vesten sliter med å forstå.

Lag på lag av mistillit

I Nord-Nigeria står staten svakt, og regjeringens heksejakt i befolkningen for å ta Boko Haram-soldater som gjemmer seg, har økt mistilliten til de militære.

Det er stor mistillit til Vesten i denne regionen. Flere kritiske stemmer i regionen hevder at Vesten nå bare lar dette kaoset utvikle seg.

Det hevdes at Frankrike og USA først vil komme på banen når krisen er total. Da kan de få gode kontrakter på tilgang til denne regionens rike olje- og mineralressurser.

I lys av Boko Harams herjinger har det også etablert seg en ny type mistillit innad i regionen.

Avhengig om du snakker med folk fra nord eller sør i Kamerun er forklaringene på hva som har gjort Boko Haram så sterke, veldig forskjellige. Flere hevder at Boko Haram støttes av eliten i nord for å styrte den sittende presidenten. Disse splittende diskursene er en dramatisk dimensjon ved den trusselen som Boko Haram utgjør for hele regionen.

FNs utsending til Sentral-Afrika, Abdoulaye Bathily, påkaller verdenssamfunnets oppmerksomhet mot denne krisen. Det er ikke en dag for tidlig.