Irak og Nigeria: To brutale "kalifer"

De har retorikk og brutalitet til felles, men ikke særlig annet, de to selverklærte kalifatene i Irak og Nigeria.

To kalifater sa du? Men det kan da ikke være to kalifer? Du har sannsynligvis hørt om Abu Bakr al-Baghdadi i Irak, som skal lede Den islamske staten (IS), og nå ønsker å bli kalt kalif Ibrahim. Men denne uka fikk han muligens støtte, eller en rival, da Abubakar Shekau fra Boko Haram erklærte et område i Nord-Nigeria som kalifat.

På en blanding av arabisk og det lokale språket hausa, erklærte Shekau at hans sekt hadde «frigjort» byen Gwoza, med i overkant av 260.000 innbyggere og gjort det til en del av «det islamske kalifatet». Shekau har tidligere støttet Al-Baghdadi, men de som har analysert den siste videoen sier det er høyst uklart om Gwoza, og andre byer og tettsteder Boko Haram kontrollerer, er «underlagt» det selverklærte kalifatet i Syria og Irak. Eller om også Shekau vil være kalif med eget kalifat i grenseområdene mellom Nigeria, Tsjad og Kamerun.

Abubakar Shekau og Boko Haram har på ingen måte fått samme oppmerksomhet som Al-Baghdadi og IS, men også Boko Haram driver for tida en brutal og ødeleggende erobringskrig, legger under seg byer og landsbyer og driver hundretusener på flukt. Erklæringen søndag kan være et forsøk fra Shekau på å skaffe seg litt av den oppmerksomheten IS har fått.

De fire første kalifene (632-661) var Muhammads arvtakere, og Guds stedfortredere på jorden. De kalles de «rettledede». Uenighet om hvem som skulle etterfølge Muhammad førte til det første skismaet i Islam, mellom sunni og sjia. Hos de førstnevnte tok umaayadene kommandoen, deretter abbasidene, etterkommere av Muhammads onkel Abbas. Abbasidenes kalif satt i Bagdad i Irak. Det gjorde de helt fram til mongolenes herjing og ødeleggelse av Bagdad i 1258. Hos abbasidene var kalifen ikke en religiøs autoritet, utover at han skulle lede de troende. Kalifen var en administrativ leder, etter hvert ved siden av en rekke sultaner. Og konkurrerende kalifer. Da osmanerne gjeninnsatte en kalif på femtenhundretallet, var det for å gi autoritet til sultanen. Også andre har brukt kalif-tittelen, deriblant de sjiamuslimske fatimidene i Nord-Afrika, og mogulene i India. Til området som i dag er Nigeria kom tittelen i 1804, da Umsan dan Fodio opprettet Sokoto-kalifatet. I dag finnes det fortsatt en sultan av Sokoto (britene avskaffet kalif-tittelen), som regnes som religiøs leder over den dominerende retningen av sunniislam i Nigeria.

For dagens selverklærte kalifer, i Irak og Nigeria er det det opprinnelige kalifatet, fra det første århundret etter Muhammad som er forbildet. Både IS og Boko Haram er salafister, en reformbevegelse fra 1800-tallet som søkte det «opprinnelige og rene» Islam. Mens mange salafister søker etter det rene og opprinnelige gjennom studier, har noen grupper søkt det gjennom vold, disse kaller vi salafijihadister. Påberopelsen av islamsk tidlig historie er et trekk ved salafijihadismen, men bevegelsene er tross retorikken svært moderne. Mest kjent er selvsagt Osama bin Ladens Al-Qaida, som på tross av sine hyppige referanser til 600-tallet, utmerket godt visste hvordan de skulle bruke den moderne verdens våpen, og ikke minst kommunikasjonsverktøy.

Jihadi-grupper i Syria og Irak har ikke stått tilbake for forgjengeren hva gjelder bruk av moderne kommunikasjonsverktøy. Også Abubakar Shekau og hans menn i Nigeria liker å vise fram sine mer moderne leketøy, maskingevær, digitale videokameraer, satellittelefoner og annet de måtte ha funnet på sin vei. Men det hele framstår som noe mer rufsete enn det deres brødre i Midtøsten viser fram. Sjansen er stor for at al-Baghdadi ikke er særlig begeistret for Shekaus omfavnelse. Selv om Boko Haram er minst like brutal som IS, beskrives sektmedlemmene i Nigeria ofte som udannede og rene banditter, med en svært grunn forståelse av både teologi og ideologi. Utover sporadisk kontakt med Al-Qaida i Maghreb (AQIM) i Mali, og muligens Al-Shabaab i Somalia skal de operere ganske så på egen hånd.

Det både Baghdadi og Shekau signaliserer ved å erklære kalifat, er at de vil lede verdens muslimer. Det er høyst sannsynlig en gedigen tabbe. Framferden til Den islamske staten i Irak og Syria, og Boko Haram i Nigeria, Tsjad og Kamerun er så brutal at de snarere har forent verdens muslimer mot seg. I Midtøsten er de to erkefiendene Saudi-Arabia og Iran enig i at IS må slås tilbake. Det samme er kurdere, sjia- og stadig flere sunnimuslimer i Irak. Også her hjemme vekker IS framferd og misbruk av religion avsky. I Nigeria har både muslimer og kristne demonstrert mot Boko Haram i månedsvis, etter at de for mer enn fire måneder siden kidnappet i overkant av 200 skolejenter i Borno. Og avskyerklæringene er ikke blitt færre etter at Shekau søndag erklærte kalifat. Å påberope seg historien kan føre til at man forsvinner fra den.