Afrika.no Meny
Kongo - Kinshasa

Voldtekt i Kongo – et sammensatt problem

Historien om voldtekt i krigen i Kongo er en gjentakelse av en ensidig kolonial historie om den hvite kvinnen som redder den svarte kvinnen fra de bestialske mennene, mener forskeren Maria Baaz. Disse kongolesiske kvinnene har unnsluppet krigens redsler. (Foto: Thorodd Ommundsen)

Historien om seksualisert vold er blitt ”historien med stor H” når det gjelder å fortelle om krigen i Kongo, framholdt den svenske forskeren Maria Baaz på et seminar arrangert av Fellesrådet og Kvinnefronten nylig.

Torsdag 30. januar arrangerte Fellesrådet for Afrika og Kvinnefronten seminaret «Voldtekt i Kongo?» på Litteraturhuset i Oslo. Bakgrunnen for seminaret var de to svenske forskerne Maria Stern og Maria Baaz' bok «Sexual Violence as a Weapon of War: Perceptions, prescriptions, problems in the Congo and beyond».

Baaz mener at det er historien om seksualisert vold som har satt Kongo på kartet.  

-Politikere, journalister, aktivister, kjendiser, filantroper og forskere har alle flokket seg til Kongo. Og alle lytter bare til denne ene historien, sa hun på seminaret.

-Dette blir en gjentakelse av den koloniale framstillingen av historien og en videreføring av maktbalansen i denne historien – en fortelling om hvordan den hvite kvinnen redder den voldtatte kongolesiske kvinnen fra de bestialske mennene, sa Baaz. 

Denne ensidige framstillingen fører til at internasjonale givere i stor grad øremerker midler til tiltak knyttet til seksualisert vold, mødrehelse etc., samtidig som andre områder får mindre støtte, framholdt hun.

Dersom man vil motarbeide voldtekt i krig er det ikke fruktbart å låse seg til en forklaring om  at voldtekt brukes som våpen eller som del av en strategi, mener Baaz. En slik forklaring fører til at voldtekt framstår som et problem med enkle årsaker som er lett å bekjempe. For å kunne utforme effektive strategier mot voldtekt må man først innse at årsakene er komplekse, mener hun.

Ruth Ochieng fra den ugandiske kvinnerettighetsorganisasjonen ISIS Wicce, som er en av Fellesrådet for Afrikas partnerorganisasjoner, støttet Baaz i hennes argumentasjon. Samtidig pekte hun på at historien om voldtekt i Kongo også har fått mye oppmerksomhet fordi det faktisk er et stort problem. Hun minnet om at man må passe seg for ikke å ta de kvinnene dette gjelder på alvor.

-Men hvorfor er det de vestlige aktørene som forteller historien, og ikke kvinnene selv, spurte hun. Hun mener at forskere, journalister og hjelpeorganisasjoner som opererer i Kongo i større grad må lære seg å lytte til befolkningens erfaringer, og at både kongolesiske menn og kvinner må være en del av løsningen.

En av de andre panellistene, Randi Solhjell, forsker ved NUPI og styremedlem i Fellesrådet for Afrika, påpekte at den kongolesiske konflikten er svært kompleks. Det gjelder også debatten om seksualisert vold, mente hun.

-Det er ikke alltid like lett å synliggjøre hva slags seksualisert vold som foregår, sa hun. Det kan dreie seg om vold utført av soldater, eller det kan være vold som foregår i hjemmet. Ulike måter å rapportere på kan også være en del av problemet, påpekte hun.

Solhjell ble støttet av Jennifer Chase, rådgiver i Flyktninghjelpen. -Ja, situasjonen i Kongo er svært kompleks. Krigstrøtte kongolesere er vel så opptatt av utdanning og landrettigheter som av seksualisert vold, sa hun.

Samtidig påpekte hun at løsningen ikke er å slutte å jobbe med problematikken, men snarere å gjøre mer. Dette er et underfinansiert område i bistanden, mente hun.

Benedicte Pedersen, programsjef i Care, gikk på sin side langt i å anerkjenne kritikken av bistandsorganisasjonene. -Jeg synes det er positivt at forskere som Baaz peker på hvordan bistandsbransjen tidvis fokuserer for mye på ett utvalgt område, og ikke ser helheten. Her tror jeg vi alle har mye å lære, sa hun. Pedersen påpekte imidlertid også at i løpet av de ti årene Care har jobbet i Kongo, har de hatt et fokus på underliggende årsaker til voldtekt, og de har jobbet mye med å fokusere på menns rolle.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.