Demokrati
Den 12. desember 2013 markerte Kenya 50 års uavhengighet fra den tidligere kolonimakten Storbritannia. Markeringen av jubileet førte til mange tilbakeblikk på hvordan landet har forandret seg siden 1963, samtidig som mange uttrykte bekymring over de store oppgavene landet har foran seg. Terrorangrepet mot Westgate-kjøpesenteret i Nairobi i september 2013 og tiltalen mot presidenten og visepresidenten fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag kastet skygger over jubileet.
Da Kenya vedtok sin nye grunnlov i 2010 påpekte daværende president Mwai Kibaki og statsminister Raila Odinga at dette var den viktigste begivenheten for Kenya siden uavhengigheten fra Storbritannia. Med den nye Grunnloven fikk en tidligere veldig sterk president mer begrenset makt, og dette ble ansett som et ledd i å sikre et mer demokratisk styresett.
Nye medielover
Men samtidig med 50-årsjubileet vedtok Kenyas parlament to medielover som mange mener vil innskrenke presse- og ytringsfriheten betraktelig. Det er ironisk at pressefriheten innskrenkes samtidig som jubileumsfeiringen førte til at det ble fokusert på verdier som demokrati og veien videre.
Kenya har aldri opplevd krig, men har til tider vært preget av politisk ustabilitet, etniske motsetninger og korrupsjon. Det er høy arbeidsledighet, og ulikheten mellom fattig og rik er et stort problem. Befolkningen har ikke fått nyte godt av den økonomiske veksten som har funnet sted de seneste årene. Politi og rettsvesen fungerer ikke bra nok, og kriminaliteten i de største byene er høy. I et slikt landskap er det viktig at det legges til rette for åpenhet og debatt omkring de enorme utfordringene landet står overfor fremover.
En fri presse uten innblanding fra myndighetene er hjertet i et demokrati, og i Kenya er full presse- og ytringsfrihet nedfelt i den nye grunnloven fra 2010. Mange hadde derfor et håp om at det nå ville komme på plass en medielov som på sikt sikret full pressefrihet. Nå ser det ut til at dette håpet er i ferd med å kveles omtrent før det har sett dagens lys.
Grunnloven krever at lover knyttet til medievirksomhet må vedtas senest tre år etter kunngjøringen av konstitusjonen. Parlamentet utvidet fristen til desember 2013, og vedtok de to omstridte medielovene på tampen av året.
Lovene, Kenya Information Communications Bill 2013 (KCIA) og Media Council Bill, har fremkalt demonstrasjoner og satt sinnene i kok blant landets journalister og mediehus. KCIA legitimerer opprettelsen av et statlig organ som kan bøtelegge journalister og mediehus og suspendere eller oppheve journalisters rett til å praktisere yrket.
Direktør for den globale pressefrihetsorganisasjonen Article 19s avdeling i Øst-Afrika, kenyanske Henry Maina, påpeker at de nye medielovene er i strid med grunnloven og at de ikke sikrer uavhengighet fra myndighetene og fra politisk kontroll og innblanding. Pressefriheten vil lide under disse lovene, mener han.
Presidenten kan nedlegge veto mot lovene eller kreve forandringer idet de kommer til Parlamentet, men kun en gang per lov. KCIA er allerede blitt endret av Parlamentet etter presidentens kommentarer, og den kenyanske menneskerettighetsforkjemperen Maina Kiai hevder at presidentens tilføyinger bare har gjort loven enda verre.
Så langt ser det ikke ut til at de nye medielovene er blitt kunngjort eller har trådt i kraft. Med den debatten som pågår og de nye medielovene blir det spennende å følge utviklingen i Kenya fremover.
De som deltar: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Transparency International Norge, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser, NOAH- for dyrs rettigheter og WWF.
Kronikken sto på trykk i Ny Tid 24. januar 2014