Er menneskerettigheter viktig i Angola?

Med henvisning til Kina skriver Bård Larsen fra Civita i Dagsavisen 28. november at «Norge står i fare for å gjøre seg økonomisk avhengig av verdens største diktatur». I lys av debatten om norske interesser og menneskerettigheter bør vi også rette blikket mot Angola.

Norske interesser

Siden Angolas brutale borgerkrig tok slutt i 2002 har landets økonomi vært blant verdens raskest voksende. Veksten er imidlertid helt avhengig av petroleumssektoren, som står for rundt 80 prosent av landets inntekter.

Landet er blitt et Klondyke for avkastningskåte olje- og gasselskaper, og Statoil er blant selskapene som tjener aller mest på Angolas oljeeventyr. Over en tredjedel av Statoils produksjon i utlandet fant sted i Angola i 2010, og samme år investerte norske selskaper tett oppunder 30 milliarder kroner i landet – et par milliarder mer enn det samlede norske bistandsbudsjettet.

Korrupt og autoritært

Frigjøringsbevegelsen MPLA gikk seirende ut av borgerkrigen, og har styrt landet med jernhånd siden. Som regjeringsparti har det tidligere kommunistiske MPLA ført en ekskluderende form for markedsøkonomi. Kombinert med et skyhøyt korrupsjonsnivå er resultatet av denne politikken en styrtrik indre krets rundt regimet, sterkt økende forskjeller og utstrakt fattigdom.

MPLA har imidlertid bevart den kommunistiske arven når det gjelder kontroll av det politiske rom. President dos Santos har sittet med makta i 34 år og er med det Afrikas lengst sittende nåværende president. I det nylig offentliggjorte statsbudsjettet økes utgiftene til politiet og militæret. Samtidig foreslås kutt til helse- og utdanningssektorene. Angolas regime tilbyr dermed sine innbyggere hverken den politiske friheten forbundet med liberale demokratier eller en økonomisk og sosial trygghet man kunne forvente av en «utviklingsstat».

Drap på aktivister

Siden 2011 har det vokst fram en liten protestbevegelse i Angola, dominert av ungdom. I mai 2012 forsvant to aktivister tilknyttet protestbevegelsen. Nylig ble det lekket et hemmelig dokument som avslørte at de to hadde blitt mishandlet, torturert og drept av Angolas sikkerhetspoliti. Ett av likene ble siden dumpet i en krokodilleinfisert elv. Avsløringen skapte sterke reaksjoner i opposisjonen, som mobiliserte til demonstrasjoner i Luanda lørdag 23. november. Myndighetene svarte med tåregass og arrestasjon av flere hundre demonstranter.

28 år gamle Manuel Hilberto «Ganga» Carvalho, en av lederne av ungdomsfløyen til CASA-CE, det nest største opposisjonspartiet i landet, ble skutt og drept av soldater i presidentgarden da han hang opp plakater om demonstrasjonen. Han var ubevæpnet, og det var en regelrett henrettelse av en ikke-voldelig aktivist som forsøkte å utøve sine grunnleggende politiske rettigheter.

President Dos Santos har ikke kommentert hendelsene. Ryktene sier at han i all hemmelighet blir operert for kreft i Spania. Men gjennom den statseide propagandamaskinen Jornal de Angola anklager myndighetene opposisjonspartiene for å spre kaos og anarki og legger all skyld for drapet av Ganga på lederne av opposisjonspartiene.

Dette er en ny situasjon for Angola. Regjeringen har lenge lykkes med å holde synlig dissens på et minimum, men forskjellige deler av det sivile samfunn ser nå ut til å finne ny solidaritet mot regjeringen. Opposisjonspartiene har uttalt at demonstrasjonene vil øke i omfang, og denne uken forlot opposisjonspartiene parlamentet i samlet tropp.

Verdier satt på prøve

Her hjemme har Høyre og Fremskrittspartiet slått fast i regjeringsplattformen at de vil bygge sin utviklingspolitikk med menneskerettigheter som en grunnpilar. Som vi har sett i tilfellet Kina, settes viktigheten av menneskerettigheter først virkelig på prøve når det er reelle norske interesser på spill. Vi mener at regjeringen har et særskilt ansvar for å gjøre sitt ytterste for at grunnleggende menneskerettigheter blir respektert i land med sterk tilstedeværelse av norsk næringsliv.

Hva blir regjeringens svar på hendelsene i Angola? Fellesrådet for Afrika forventer at Norge gjør det klart overfor Angola at slike forbrytelser mot egen befolkning ikke er akseptable. Dersom regjeringsplattformen skal tas på alvor, bør Norge stille klare krav til vår største handelspartner i Afrika om å respektere menneskerettighetene.