Demonstrasjonene fant sted da de store avisene annonserte at den statssubsidierte bensinen skulle dobles i pris om to dager, som i neste omgang ville triple prisen på en bussbillett og generelt øke levekostnadene. Siden løsrivelsen av Sør-Sudan 9. juli 2011, har Sudan mistet mesteparten av eksportinntektene sine siden mesteparten av de oljerike områdene nå befinner seg i Sør-Sudan. Tidligere i år nådde uenigheten om fordelingen av oljerikdommen mellom Sudan og Sør-Sudan ett klimaks og førte til at all produksjon og eksport av oljen stoppet helt opp fra begge land. Det tidligere oljerike landet Sudan fikk problemer med å fortsette subsidiene på bensin, og prisen måtte dermed før eller siden gå opp. Folket reagerte med demonstrasjoner som enkelte har omtalt som starten på den sudanske arabiske våren.
Etter fredagsbønnen 22. juni begynte nye demonstrasjoner i Khartoums gater. På Twitter fikk dagen kallenavnet #SandstormFriday siden denne tiden på året er høysesong for sandstormer i Sudan. Det var imidlertid definitivt mer enn bare sand i lufta over Khartoum denne dagen. Svart røyk var synlig fra brennende bildekk over hele byen, sirener fra opprørpolitiet kunne høres overalt samt sporadiske skuddsalver. I alt bekreftet de Forente Nasjoner (FN) at det var 10 demonstrasjoner i Khartoum og bevegeligheten var begrenset for alle innbyggere.
Det er ikke ofte man hører sudanere snakke åpent om regimet, men på Sandstorm Friday var ting annerledes. Taxisjåfører og andre snakket åpenlyst negativt om regimet og jeg husker spesielt en sudansk venn som kom med følgende kommentar da vi passerte en lastebil med opprørpoliti, ” de tjener bare 400 SGD (420 NOK) i måneden, men fortsatt så banker de opp unge landsmenn og studenter. Jeg forstår ikke motivasjonen”. Jeg ble overrasket over hans åpenhet, men det gikk raskt opp for meg at noe hadde fundamentalt endret seg under denne sandstormen, da vi passerte en bil med opposisjonspartiets flagg på.
Noen dager har gått siden Sandstorm Friday og situasjonen har roet seg noe. Samtidig har det vært en eller to demonstrasjoner hver dag siden fredag. Jeg har møtt folk som så vidt klarte å komme seg unna sammenstøt mellom politi og demonstranter, jeg har hørt om demonstranter og journalister som har blitt fengslet, og jeg har sett utstasjonert opprørpoliti over hele Khartoum og spesielt utenfor fødestedet til den politiske sandstormen, nemlig Universitetet i Khartoum.
Sandstormen på 22. juni har med andre ord blåst forbi. Samtidig sies det på gata og på Twitter at store demonstrasjoner er planlagt 30. juni. Dette er jubileumsdagen til det sittende regimet i Khartoum. Med erfaringene fra Sandstorm Friday friskt i minne, er det mulig at mange sudanere synes det blir vanskelig å feire regimet på lørdag. Samtidig er det høysesong for sandstormer i Khartoum om dagen, kanskje det kommer en til på lørdag også?