Afrika.no Meny
Nigeria

Afrikas kjempe rører på seg

Fra protestene i Nigerias største by, Lagos. Foto: Temi Kogbe

Nigeria har vært gjennom noen urolige uker. ”Nyttårspresangen” fra president Goodluck Jonathan – kunngjøringen om at subsidiene på drivstoff ville bli fjernet med umiddelbar virkning – utløste et 14 dager langt opprør.

Streiker, demonstrasjoner og Occupy-initiativ i et omfang Nigeria aldri har sett siden uavhengigheten ble utløst. Til og med den hektiske storbyen Lagos, en by med mer enn 15 millioner innbyggere og en av Afrikas største økonomier, stoppet helt opp. Folk holdt seg inne, gatene var stille. Men for hver dag som gikk samlet flere og flere tusen seg under parolen ”Occupy Nigeria!”, i Lagos og en rekke andre storbyer. Mer enn to millioner var samlet bare i Lagos på det meste, ifølge anslag fra internasjonale medier.

 ”En kiste til Badluck”

Opprøret markerte slutten på ”Suffering and Smiling” i Nigeria, skriver kommentatoren Tolu Ogunlesi, med henvisning til den nigerianske musikeren Fela Kutis sang. Sangen beskriver hvordan nigeriansk ukuelig optimisme (og tro på et bedre liv etter det jordiske) fører til at folk ”lider med et smil.” Også en annen av Fela Kutis berømte sanger, ”Coffin for the Head of State”, ble brukt i opprøret, da en gruppe demonstranter bar en ”Coffin for Badluck Jonathan” gjennom gatene.

I Nigeria, verdens tiende største oljeprodusent, lever 70 prosent av befolkningen for under 2 dollar om dagen. Det siste året har tallet på fattige ifølge fersk statistikk vokst med hele 5 prosent. Med fjerningen av drivstoffsubsidiene økte prisene med et slag med 110 prosent. Og når bensinprisen øker, øker de fleste andre priser.

Men opprøret handlet ikke bare om priser. Subsidiene på drivstoff er for mange nigerianere det eneste de opplever å få igjen for at de bor i et styrtrikt oljeland. Derfor ble fjerningen av subsidiene gnisten som utløste den lenge latente uroen i Afrikas mest folkerike land.

”All korrupsjons mor”

Subsidieringen av prisene foregår ved at myndighetene betaler 50 cent per liter til drivstoffimportørene. For oljerike Nigeria importerer bensin og diesel. Oppbygging av egne oljeraffinerier er et bredt folkelig krav. Men enn så lenge går olja ut av landet for å raffineres.

”All korrupsjons mor” er bensinsubsidiene blitt kalt. Lista over importører øker dramatisk fra år til år, og de fleste kommentatorer er enige om at et kartell av importører har tatt kontroll over ordningen. I 2011 gikk 8 milliarder dollar – en firedel av det nigerianske statsbudsjettet – til drivstoffimportørene.

Dette er myndighetenes hovedargument for å fjerne subsidiene. Men opprørerne kom raskt med sitt svar: Det er myndighetenes egen oppgave å ta tak i de korrupte importørene. De kan starte med å finne ut hvorfor utbetalingen av subsidier ble mer enn doblet fra 2009 til 2010.

Fagvegelsen bremset

To uker med opprør i Nigeria bremset opp da de store fagforbundene Nigerian Labour Congress (NLC) og Trade Union Congress (TUC) den 13. februar ba om en helgs tenkepause etter dager med streik. Mandagen etter viste det seg at forbundene hadde inngått et kompromiss med myndighetene. Begrensede subsidier skulle opprettholdes, slik at prisøkningen nå ble på ca 40 prosent istedenfor 110.

Det er for dårlig, mener mange. Men uten fagbevegelsen ble det vanskelig å opprettholde protesten. Den mektige fagforeningen PENGASSAN, som organiserer ledere og teknisk ansatte i oljesektoren, hadde på forhånd truet med at de når som helst kunne stanse hele oljeproduksjonen. Nå kritiseres de for bare å ha fart med tomprat.

Nå diskuterer nigerianske opposisjonelle og aktivister hva de står tilbake med. De mest optimistiske mener at det har foregått en endring i folks bevissthet. Apatibarrieren er brutt, skriver bloggeren Sokari Ekine. Det var en 14 dager lang drøm, og jeg vil ikke våkne, skriver bloggeren Emmanuel Iduma.  

 Noe er på gang i ”The Giant of Africa”.

Artikkelen har også stått på trykk i Ny Tid.


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss? Ta kontakt med redaksjonen: carima@afrika.no



Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.