SIG-operatører: - Vi gjør verden til et bedre sted

I Afrika blir vi sett på som helter, framholder de to, som mener nordmenn har en tendens til å være "sytete og naive" i forhold til utfordingene på kontinentet. Både Friksen og Hunt* mener kritikken er urettferdig.

- Vi vinner «hearts and minds.» Vi hjelper lokalsamfunn, betaler for vaksiner og sender barn og kvinner ut av landsbyene før vi går inn. Vi er en ressurs, sier medeier og grunnlegger Torgeir Friksen, som har jobbet som leiesoldat i mange år. Han opplyser at SIG har hovedkontor i Uganda, og at de har jobbet i Irak, Angola, Sierra Leone, og Den demokratiske republikken Kongo (DRC).

 - Vi hjelper sivilbefolkningen. For ikke lenge siden hindret vi et barnehjem fra å bli sprengt i lufta, og vi sørget for at over 50 barn ble sendt ut, før vi gikk inn i deres område, sier Friksen.

I hvilket land de reddet kvinner og barn, vil de ikke si noe om, men det var i Afrika. Det meste de holder på med er hemmelig, og vi får få detaljer om oppdrag og oppdragsgivere.  De vil heller ikke forklare hva det innebærer «å gå inn» i et område.

- Dere tjener penger på konflikt?

- Hvis god mann intet gjør... begynner Friksen, og slår ut med armene. Han forteller igjen at i Afrika blir de sett på som en ressurs, som heltemodige, som gode hjelpere. Det er ikke alltid pengene som er det viktigste, påpeker han.

- Man trenger den private sikkerhetsbransjen for å bringe stabilitet. Det er en nødvendighet. Vi trengs. Vi gjør det statene ikke får til selv, sier Hunt.

Offensive operasjoner

På hjemmesidene sine lover SIG profesjonelle og offensive operasjoner, samt omfattende opplæring og kursing for framtidige soldater til såkalte «røde» -- altså svært urolige -- områder.

- Det betyr enkelt og greit at hvis rebeller har tatt over et område, så blir vi betalt for å få rebellene til å forlate stedet, sier Friksen. Han legger til at de alltid prøver fredelige midler eller forhandlinger før de går inn. 

Stadig flere aktører hyrer inn private selskaper. SIG har merket økt etterspørsel fra Kina, som har flere og større prosjekter i Afrika enn noen gang. Også Storbritannia og Russland er ivrige. De to opplyser at de jobber mye for nasjonale myndigheter i konfliktfylte land, noe for andre grupper og en del for store internasjonale selskaper. Også norske selskaper står på SIGs oppdragsliste. 

Ifølge Friksen jobber mange private militære selskaper også for humanitære organisasjoner. For det er ikke bare bare for humanitære organisasjoner å slippe nødsendinger med mat og utstyr fra fly i krigsherjede land. 

- Når det skal gjennomføres flyslipp, er det ofte en eller annen utro tjener som selger informasjon om hvor maten skal slippes til rebeller. Rebellene dreper de lokale som maten var ment for, stikker av med nødsendingene, og selger det de ikke trenger selv. Det er der vi kommer inn og eventuelt ordner opp slik at de rette får maten, sier Friksen.

Skepsis og gransking

Mange ser likevel på private sikkerhetsselskaper som SIG som en del av problemet, og slett ikke som en løsning. Det er bare statlige organer som politi og militære myndigheter som ifølge folkeretten har lov til å bruke vold. Private aktører har ikke de samme forpliktelsene i forhold til internasjonale lover for krigføring som nasjonale styrker, og de private sikkerhetsstyrkene opererer i en slags gråsone, lyder kritikken fra blant annet Amnesty International.

Norske myndigheter er skeptiske til SIGs aktivitet. I tre år gransket politiet påstander om at det norske sikkerhetsselskapet hadde vært involvert i drap under oppdrag i Irak. I fjor ble saken henlagt av politiet.

Hunt og Friksen er oppgitte over Norge, nordmenn og ikke minst norske myndigheter.

- De aner ikke hvordan verden fungerer. Hvis vi blir beskutt, har vi faktisk juridisk og etisk rett til å forvare oss. Sånn fungerer verden utenfor Norge. De sier «kan dere ikke bare arrestere rebellene!»  Arrestere dem? Når vi står 40 kilometer fra nærmeste vei med de fæleste folka du kan tenke deg? Når de da åpner ild mot deg og dine, er det ganske vanskelig å overbevise dem om å overgi seg, sier Friksen. 

- Vi forstår at Norge ikke liker at vi opererer utenfor radaren, men vi er faktisk våre egne kvalitetssikrere, sier Hunt.  - Da mener jeg etisk. Vi har alltid respekt for lokalbefolkningen og anser oss selv som gjester i et fremmed land. Men selv om mange ikke liker det, så ber vi om deres tillit til at vi oppfører oss slik at vi beholder vår egen selvrespekt.

Han påpeker at de aller fleste av SIG sine ansatte er tidligere militære, og at de derfor har gjennomgått etiske og internasjonale lover før de kommer til SIG.

Ofte i Kongo

Friksen og Hunt bekrefter at de ofte er i Kongo (DRC). Borgerkrigen i Kongo (DRC) har vart i over ti år, og mer enn fem millioner mennesker har mistet livet som følge av den, enten i forbindelse med kamper, eller som resultat av sult og epidemier som følger i krigens kjølvann. Over en million mennesker er drevet på flukt.

- Både stater og multinasjonale selskaper kjøper opp egne rebellgrupper. Kina smugler inn våpen, fordi de skal bygge oljeledninger og veier i Kongo, og også russerne smugler inn våpen via Rwanda, sier Friksen.

- Det er totalt kaos. Derfor er det lett å få oppdrag der, det er ingen som vil inn i DRC. Det er ingen tvil om at vi trengs, sier John Hunt.

- Hvorfor gjør dere det dere gjør?

- Vi er private sikkerhetsoperatører for fred, sier Hunt, men medgir at penger og spenning også er en del av motivasjonen. - Mange i Europa har blitt for vant til komfort og trygghet til å jobbe for oss. Vi har tidligere sendt hjem folk fordi de ikke taklet risikoen eller situasjonene. Bare de beste får jobbe i Afrika, legger han til. 

- Så lenge det finnes kriminalitet og penger, vil det være et marked for firmaer som oss, slår Friksen fast.