Goma, Kongo DRC: Den lille Toyotaen humper stakkarslig bortover gata og får bokstavelig talt kjørt seg på de elendige veiene i Goma. Årevis med forfall under diktatoren Mobutu Sese Seko og en brutal krig har rasert infrastrukturen i Øst-Kongos største by.
Krigen tar fortsatt liv, og over fem millioner mennesker er døde siden midten av 1990-tallet. Men krigen har også sine seierherrer. En liten elite tjener store penger på konflikten og handelen med mineraler ut av Kongo.
Tinn til elektronikkprodukter
–Alt dere ser her er Bisie. Goma er bygd på pengene fra Bisie. Frilansjournalisten Jack Kahorha sitter i forsetet på Toyotaen og rister på hodet mens han peker ut av vinduet på de enorme palassene som reiser seg langs gata i et finere strøk av Goma.
Bisie er Øst-Kongos største tinnmalmgruve, og Goma fungerer som transittpunkt for tinnhandelen. Som kongoleser har Jack Kahorha selv sett hvordan en gruppe lokale handelsmenn og utenlandske interesser tjener store penger på Kongos nye gull.
Da prisene på coltan falt på verdensmarkedet på begynnelsen av 2000-tallet, overtok tinnmalm som den nye, store eksportvaren. Tinn brukes i legeringer i mobiltelefoner og datamaskiner, og den økte etterspørselen etter elektronikkprodukter har ført til skyhøye priser på verdensmarkedene.
Tinnmalmen fra Øst-Kongo er spesielt etterspurt på grunn av sin renhet. Men handelen er kontroversiell. Befolkningen ser ingenting til inntektene av den lukrative eksporten som ifølge lokale og internasjonale organisasjoner er verdt i overkant av 100 millioner dollar årlig. Og for arbeiderne i Bisie-gruva er forholdene umenneskelige. Dødsfall er hyppige og barn blir brukt for å nå de innerste gruvegangene som strekker seg opp til 130 meter inn i fjellet.
Kontroversiell handel
Pole Institute, en lokal organisasjon som jobber for å avdekke og dokumentere den kontroversielle utvinningen, er rystet over forholdene.
–Enhver som har besøkt Bisie-gruva kommer tilbake sjokkert, sier Onesphore Sematumba til Nytt fra Fellesrådet. På pulten foran ham står en moderne Apple datamaskin, en ironisk påminnelse om temaet vi diskuterer.
–Arbeiderne sitter igjen med fem dollar dagen og ødelagte liv. De store, internasjonale selskapene som profiterer på billig import av tinnmalm har ikke kontor her i Goma og slipper på den måten å forholde seg til menneskerettighetsbruddene og forholdene for arbeiderne, sier Sematumba.
Utenlandske interesser
Men det er ikke bare de internasjonale selskapene som forsøker å skjule sine forretningsforbindelser og aktiviteter i Kongo. Etter en sjekk av kjøretøyet og passasjerene svinger Toyotaen vår inn på gårdsplassen til et staselig tidligere kolonihus i Goma. Bak høye murer og piggtråd er det hektisk aktivitet. Med enkle maskiner og redskaper foredler et trettialls arbeidere tinnmalm i dette provisoriske prosesseringsanlegget.
–Malmen er fra Bisie-gruva, kan sjefen litt motvillig bekrefte. En arbeider svinger hammeren med all kraft og treffer steinen foran seg med presise slag. I løpet av noen sekunder blir tinnmalmen pulverisert til grus. Andre arbeidere pakker store tønner som skal til Europa. Selv om de belgiske koloniherrene forlengst har flyttet ut av huset, er det fortsatt noen i Belgia som tjener på ressurshandelen. Lasten som står klar til transport har påmalt ”Tradement SA, Belgique” som mottaker.
Forlenger krigen
Fra Goma blir mesteparten av tinnmalmen transportert via Rwanda og Uganda til havnebyene Dar es Salaam og Mombasa på østkysten av Afrika. Herfra skipes lasten til Asia og Europa. Lite av den verdifulle lasten blir ifølge Pole Insitute fortollet i Kongo, og landet går glipp av store skatteinntekter. Men kanskje mer alvorlig er det at ressurshandelen er en viktig årsak til krigen og bidrar til å forlenge den. Ulike militære grupperinger kontrollerer forskjellige mineraler og naturressurser og har en interesse av at status quo opprettholdes. Konflikten gjør det enklere for dem å argumentere for sin tilstedeværelse og eksistens.
I det vi kjører ut av porten til foredlingsanlegget oppsummerer Jack Kahorha hvordan kongoleserne ser denne sammenhengen: – Her hos oss er det et rykte som sier at disse tønnene forlater Goma med tinnmalm til Europa for så å komme tilbake fulle av våpen og ammunisjon. Derfor har vi en krig i dette landet. Og derfor er tinnmalmhandelen en viktig drivkraft til denne krigen.