Jacob Zuma, tidligere visepresident i Sør-Afrika, har blitt fremstilt som en folkelig politiker som kan rydde opp i misnøyen som råder blant fattige sørafrikanere etter nåværende president Thabo Mbekis neoliberale politikk. Samtidig er korrupsjonsanklager mot Zuma fra 2005 nå på ny tatt opp i det sørafrikanske rettssystemet.
ANC har vært det klart største partiet i Sør-Afrika siden det første demokratiske valget i 1994 og har fortsatt overveldende støtte i den sørafrikanske befolkningen. Nærmere 80 % av velgerne sier at de vil stemme på partiet. Men anklagene om intern splittelse i ANC, 35 % arbeidsledighet på landsbasis og en økende misnøye om fattigdomsbekjempelse er noen av sakene som står på spill når ledelsen i ANC skal byttes ut.
Siden lederen av ANC også tradisjonelt er partiets presidentkandidat, ble presidentvalget i praksis avgjort ved ANCs partikongress i desember – to år før president Mbeki formelt går av og ny president skal velges. Mbeki er konstitusjonelt forhindret fra å sitte en tredje periode som president, men han stilte likevel til valg som ANC-leder i et forsøk på å sikre innflytelse over hvem som ville bli hans etterfølger - noe han ikke lyktes med.
Den innbitte kampen mellom Mbeki og Zuma og deres tilhengere har overskygget andre politiske saker i Sør-Afrika de siste månedene. Zuma ble avsatt som visepresident av Mbeki i 2005 da Zumas finansielle rådgiver Shabir Shaik ble dømt for bestikkelser. Zuma ble senere anklaget for korrupsjon og voldtekt. Voldtektssaken ble frafalt i rettssystemet, og anklagene om korrupsjon ble lagt på is.
Like før nyttår tok de sørafrikanske tiltalemyndighetene opp igjen anklagene mot Zuma. Tross dette har den omstridte politikeren kommet sterkt tilbake som den nye partipresidenten, og han har konsolidert sin posisjon i ANC med bred støtte fra den politiske venstresiden. Zuma er mest trolig den kommende sørafrikanske president fra 2009, men han skal i utgangspunktet stille i retten i august. Rykter om at anklagene mot ham er politisk motivert øker den allerede anspente stemningen både innad i ANC og i sørafrikanske medier.
Om vi tar et steg til siden fra denne dramatiske maktkampen, så står Sør-Afrikas demokrati fremfor mange utfordringer i tiden som kommer. Politisk kommentator ved University of Cape Town, Zwelethu Jolobe, svarer på spørsmål om makt, fortid og fremtid for ANC og for Sør-Afrika:
- Hva har Mbekis tid som ANCs leder og president hatt å si for Sør-Afrika?
– De mest positive resultatene under Mbeki er uten tvil den sterke og stabile økonomiske veksten. Økonomien er mindre avhengig av den tradisjonelle gruvedriften, fordi man har klart å styrke industri- og råvaresektoren som fks. bilproduksjon, kjemikalier og foredling av råmaterialer. Samtidig har afrikanske politiske forhold fått oppmerksomhet på den internasjonale scenen, som for eksempel gjennom etableringen av den Afrikanske Union (AU), hvor Mbeki har spilt en viktig rolle. Justeringen av den sørafrikanske tollunionen (the Southern African Customs Union, SACU) mot en felles valuta i Sør-Afrika, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland er også et tegn på et voksende regionalt samarbeid, som i tillegg har en svært god effekt på Sør-Afrikas økonomi. På den andre siden har ikke veksten gagnet de fattigste delene av befolkningen. Man har dermed ikke løst de strukturelle problemene og motsigelsene fra sosialøkonomien arvet fra apartheid.
- Hvordan vil du beskrive maktkampen mellom Thabo Mbeki og Jacob Zuma om ledervervet i ANC?
– Maktkampen er en refleksjon av selve kjernen i det politiske spillet om makten i Sør-Afrika. Dette er et spill mellom ANC, Sør-Afrikas Kommunist Parti (SACP) og den sørafrikanske fagforeningen, COSATU – en tredelt allianse. Kort sagt tilhører Mbeki en fraksjon av ANC som mener at partiet skal være den ledende brikken i alliansen og dermed kontrollere politikken. De to andre partnerne blir således oppfattet som underordnet for ANC. Zuma, på den andre siden, er støttet av medlemmer som tror på en videre maktfordeling og balanse innenfor alliansen.
- Hvordan vil sørafrikansk politikk kunne se ut under Zuma som president?
– Den største forskjellen er kanskje at Sør-Afrika ikke vil oppleve et så sterkt presidentskap som under Mbeki, vertfall ikke i den nærmeste fremtid, Parlamentets posisjon vil bli styrket, uavhengig av hvem som blir hans etterfølger. Implikasjonene vil hovedsakelig bli en større strukturell mulighet for offentlig og borgerlig deltagelse i politikken. De største utfordringene i sørafrikansk politikk akkurat nå er uten tvil tre ting; øke sysselsettingen, utvikle ferdigheter og forbedre utdanningssystemene, samt opprettholde en bærekraftig økonomisk vekst. Utenrikspolitikken er derimot forholdsvis forutsigbar, så sannsynligvis vil det ikke skje store forandringer.
- På tross av økonomisk vekst øker forskjellene mellom fattig og rik i Sør-Afrika. Hvorfor får ANC likevel så god oppslutning?
– Den økonomiske veksten har gitt få fordeler til den fattigste delen av Sør-Afrikas befolkning. Dette vil øke den sosioøkonomiske ulikheten i landet. De som har mulighet til å delta i arbeidsmarkedet drar nytte av utvidelsen av teknologi og kunnskap i samfunnet. De som ikke tar del i denne veksten vil fortsatt oppleve en dårligere levestandard. Det er dette som fører til protest, nemlig sosial og økonomisk ulikhet. Men vi skal ikke overdrive støtten til ANC og andre partier; Sør-Afrika har sett synkende oppslutning ved valg, og mange demonstrerer sin frustrasjon ved å avstå fra å stemme. Sånn sett må man ikke la seg lure av tall og marginer. Det er viktig å analysere resultatet ut ifra valgdeltagelsen. For eksempel, hadde denne gruppen som ikke har gitt sin stemme, gitt sin oppslutning til et annet parti, så hadde ting sett veldig annerledes ut. Samtidig er ANC frigjøringspartiet, og dette betyr mye.
Det kommende året vil være kritisk for ANC og for fremtidig sørafrikansk politikk. Lederskiftet vil ha mye å si for endringer i de nåværende politiske strukturene. De fattige skriker etter sine rettigheter, og ser Zuma som en mulig redningsmann. På den andre siden regjerer en frykt for nedgang i investeringer, business og vekst ved endringer i politikken, noe som vil ha alvorlige konsekvenser for Sør-Afrikas økonomi.
Rettsaken mot Zuma vil også være en styrkeprøve for det relativt ferske sørafrikanske demokratiet og dets institusjoner, da spesielt med tanke på rettssystemets uavhengighet. Om Zuma vil klare seg gjennom rettssaken uten å bli anklaget eller om saken vil bli frafalt, er også en del av den politiske diskusjonen i Sør-Afrika nå. Zuma, som har bred støtte tross i anklagene, har erklært sin uskyld, men ifølge sørafrikanske medier har han sagt at han vil gå av som leder frivillig dersom han blir dømt. Forhåpentligvis vil maktkampen mellom Zuma og Mbeki, og ANCs samhold og politikk, ha hovedfokus på å konsolidere de demokratiske institusjonene og skape et bedre Sør-Afrika for alle.