Afrika.no Meny
Zimbabwe

Aktivisten som forsvant

Foto: My Popart

Den zimbabwiske journalisten og aktivisten Itai Dzamara startet en kampanje mot president Robert Mugabe. Han ble bortført av bevæpnede menn i mars i fjor. Ingen har sett ham siden. Foto: My Popart

Du har kanskje hørt om løven Cecil, som ble skutt i Zimbabwe? Men kjenner du til aktivisten Itai Dzamara? Etter at han samlet inn underskrifter med krav om at Mugabe måtte gå av som president, ble han bortført. Han har ikke vært sett siden mars i fjor.

Plassen foran parlamentsbygningen i Zimbabwes hovedstad Harare heter African Unity Square. Med ujevne mellomrom dukker det opp protestaksjoner som ender nettopp her. Det er forbudt å kritisere presidenten i Zimbabwe, og enhver demonstrasjon blir slått ned på. Det er derfor vanskelig for sivilsamfunnet å få oppmerksomhet om problemer som arbeidsløshet, korrupsjon, menneskerettighetsbrudd og andre sosiale forhold.

Trusselen som måtte fjernes

Det var imidlertid én aktivist som klarte å samle mennesker og faktisk utfordre regimet. Itai Dzamara startet bevegelsen ”Occupy African Unity Square.” Hver dag samlet han underskrifter som krevde president Mugabes avgang. Dzamara var tydelig inspirert av revolusjoner andre steder i verden, som den arabiske våren og Occupy Wall Street i USA. Dzamara ønsket å få til det som opposisjonen i Zimbabwe ikke har fått til, nemlig et regimeskifte. Sammen med flere ungdomsorganisasjoner og studentbevegelser klarte han å samle så mye folk foran parlamentet at Mugabes parti, Zanu PF, til slutt så seg nødt til å kvitte seg med mannen som ble sett på som en for stor trussel.

Kidnappet av Mugabes menn

9. mars i fjor satt Dzamara i stolen hos frisøren da fem bevæpnede menn stormet inn og satte ham i håndjern, før de fraktet ham bort i en rasende fart. Siden har ingen sett ham. Forsvinningen av Dzamara føyer seg inn i rekken av sannsynligvis flere tusen mennesker som har blitt bortført siden landets uavhengighet i 1980. Det som gjør at Dzamara peker seg ut, er at han er en svært profilert aktivist som har en stor tilhengerskare.

Vær forsiktig - du kan bli den neste som forsvinner!

Bortføringen av Dzamara illustrerer den nye og mer sofistikerte retningen som Zanu PF har tatt. I 2008 fikk landet svært mye negativ internasjonal oppmerksomhet i forbindelse med bruk av drap og vold mot opposisjonen og alle som var antatt å støtte opposisjonspartiet MDC. En voldelig fløy tilknyttet Zanu PF er ansvarlig for å ha drept flere hundre MDC-sympatisører med macheter, skytevåpen og balltrær. Morgen Tsvangirai, leder av MDC, ble arrestert og fikk alvorlige skader på grunn av politivold i forkant av valget i 2008.

Mer systematisk og sofistikert

De siste årene har den internasjonale kritikken mot Zimbabwe stilnet. Etter at landet gikk over til amerikanske dollar er økonomien mer stabil. Samtidig er voldsbruken fra statsapparatet blitt mer systematisk. Et eksempel: I forbindelse med valget i 2008 var det blant annet soldater som utførte mye av volden mot MDC-supportere. Men ved valget i 2013 ble mange av de samme soldatene sendt ut til landsbyer som valgobservatører som sto utenfor valglokalet. De utførte ikke vold, men tilstedeværelsen var mer enn nok til å skremme folk til å stemme ”riktig”.

I stedet for å bruke fysisk vold mot alle som demonstrerte utenfor parlamentet, valgte regimet altså å bortføre kilden til protest. Dette sender også et tydelig signal til alle som engasjerer seg, også de som nå demonstrerer for å bringe Dzamara tilbake. Vær forsiktig - du kan bli den neste som forsvinner!


Har du spørsmål eller synspunkter på denne artikkelen? Vil du skrive for oss?” Ta kontakt med redaksjonen her: redaksjonen@afrika.no



Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe