Afrika.no Meny

Landprofil 2012-2013

Zambia

Siden frigjøringen i 1964 har Zambia fremstått som et fredelig og relativt demokratisk land i en ellers urolig region. Likevel har dårlig økonomistyring og fall i råvarepriser gjort at Zambia har gått fra å være en av Afrikas sterkeste økonomier til å bli et av verdens fattigste land. De senere årene har imidlertid sett en sterk økonomisk utvikling, og et etterlengtet regjeringsskifte.

Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

I september 2011 ble Michael Sata fra Patriotisk front (PF) valgt til ny president i Zambia. Dette er det første regjeringsskiftet etter 20 år med Bevegelsen for flerpartidemokrati (MMD) ved makten. Anklager om valgfusk fra PF førte til mindre voldsepisoder i Lusaka, men overgangen mellom de to regjeringene har i hovedsak vært fredelig. Sata, som har vært populær blant unge, urbane velgere, har tidligere markert seg med sterk kritikk mot kinesiske investeringer og deres innflytelse i kobberindustrien. Hans regjeringsperiode hittil har likevel ikke vært preget av store endringer fra forgjengerens Kina-vennlige politikk. Den nye regjeringen har satt i gang en antikorrupsjonskampanje og understreket betydningen av bedre fordeling og økt sysselsetting. Dette har vært viktige initiativer i det Transparency International har rangert som verdens 11. mest korrupte land. I internasjonal politikk opptrer Zambia stort sett gjennom Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika (SADC) og Den afrikanske union (AU). I tillegg ligger hovedkvarteret til Fellesmarkedet for det østlige og sørlige Afrika (COMESA) i Lusaka.

Den halv-autonome regionen Barotseland har gjentatte ganger fremmet krav om uavhengighet fra Zambia. I 2010 og 2011 har mindre konflikter oppstått i den regionale hovedstaden Mongu, og flere opprørere har blitt drept eller såret av politiet. Imidlertid er uavhengighetsbevegelsen splittet og består av minst tre organisasjoner som også er i konflikt med hverandre.

Næringsliv og økonomisk vekst
Zambia har i de siste årene opplevd en sterk økonomisk vekst, med en rate på 7,6 prosent i 2010, hvilket er et oppsving fra 6,4 prosent i 2009. Økende utenlandske investeringer, særlig fra Kina, er viktige for dette. Veksten har særlig funnet sted i de rike kobberområdene langs grensen til Kongo-Kinshasa.

Zambia er verdens fjerde største produsent av kobber, og metallet utgjør 64 prosent av Zambias eksport. Landet er derfor svært sårbart for svingninger i kobberprisen, og mye av landets økonomiske opp- og nedturer siden frigjøringen har vært knyttet til varierende kobberpriser og utvinningseffektivitet. I perioden fra 2009 har en sterk økning i kobberprisen og gode maisavlinger bidratt til å dempe den økonomiske nedgangen som fulgte finanskrisen.

Zambias inntekter er også avhengige av skatteinngang fra gruveindustrien. I 2009 gjennomførte regjeringen en drastisk reduksjon i skattesatsene til gruveindustrien, noe som førte til store protester fra sivilsamfunnet. Særlig omstridt var fjerningen av en toppskatt på 25 prosent. Ett av Satas valgløfter var å gjeninnføre denne toppskatten, men i mars 2012 kunngjorde finansminister Chikwanda at dette ville være ”galskap”, og at skatten kun skulle justeres opp fra 3 til 6 prosent. Dette har igjen ført til sterke protester fra gruveindustrien.

Som en del av et program for å redusere avhengigheten av kobbereksport, har den zambiske regjeringen fokusert på turisme. Dette har blitt en stadig viktigere del av Zambias inntekter. De UNESCO-beskyttede Victoriafallene ved den zimbabwiske grensen er et verdenskjent turistmål. I tillegg har Zambia investert i utvikling av nasjonalparker og safariturisme, noe Norge har bidratt til i sin bilaterale utviklingsstøtte.

Flertallet av befolkningen arbeider i den uformelle sektoren, og kun 10 prosent er ansatt i formell sektor. Arbeidsløsheten er beregnet til mellom 15 og 50 prosent. Zambia har i teorien et velutbygd sosialt sikkerhetsnett som retter seg spesielt mot fattige husholdninger, men i virkeligheten dekker dette programmet en svært liten del av befolkningen. De få som er ansatt i formell sektor er imidlertid omfattet av et relativt velfungerende velferdssystem.

Bistandssamarbeid
Zambia har vært en av de største mottakerne av norsk bilateral bistand siden 1967 og er et av Norges hovedsamarbeidsland. Flere store korrupsjonsskandaler er blitt rullet opp de siste årene, og mange av dem har handlet om mislighold av bistandsmidler. Flere land, blant annet Sverige og Danmark, frøs eller omstrukturerte bistandsmidler til Zambia som følge av korrupsjonsskandalene. Begge gjenopptok bistanden i løpet av 2012. Dette har hatt stor betydning i et land hvor cirka halvparten av statsbudsjettet består av bistandsmidler. Norge har imidlertid fortsatt samarbeidet, og bidrar med 4-5 prosent av landets totale bistand.

Fattigdom og fordeling
Over 70 prosent av zambierne lever i fattigdom. Siden 1970-tallet har Zambia beveget seg nedover på FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI), og forventet levealder har sunket til 43 år. Mye av nedgangen skyldes hiv/aids. Zambia er blant landene som har høyest andel hiv-smittede, og i dag er 13,5 prosent av voksne smittet av hiv, kvinner utgjør litt over halvparten. Selv om aids-medisiner er gratis, er det usikkert hvor mange som mottar dem. Imidlertid har antallet nye smittede blitt redusert fra 2010 til 2011, og dette er et tegn på at epidemien kan være i ferd med å minske.

Zambia er et av de mest urbaniserte landene i Afrika sør for Sahara. Omtrent 40 prosent av landets innbyggere er konsentrert i noen få urbaniserte soner langs de viktigste transportkorridorene.

Sivilt samfunn
Staten eier majoriteten av aviser, radiokanaler og TV-kanaler, og deres dekning er ofte kritisert for å være partisk med tanke på regjeringen. Men det finnes også flere private kanaler, og Zambia praktiserer pressefrihet og har ingen internettsensur.

I 2009 ble en ny og meget kontroversiell lovgivning innført for å regulere aktivitetene til sivilsamfunnsorganisasjoner. Loven møtte stor motstand, særlig fra rettighetsorienterte organisasjoner og grupper som arbeider i opposisjon til regjeringen. Den sittende regjeringen har imidlertid tatt skritt for å få loven opphevet og starte dialog med sivilsamfunnsorganisasjonene.

Zambia har satset på å øke andelen barn i grunnskolen. Selv om det er ønskelig at alle barn skal gjennomgå et niårig utdanningsløp, er skolene kun subsidiert opp til syvende trinn, og svært mange elever avslutter skolegangen etter dette. Zambia har kun seks universiteter, og muligheter for høyere skolegang er begrenset. Manglende skolegang har medført at arbeidsløshet og mangel på kvalifisert arbeidskraft utgjør alvorlige problemer for den zambiske økonomien.

Veien videre
I 2011 ble Zambia oppgradert til et middelinntektsland av Verdensbanken. Dette peker på de gode økonomiske veksttallene de siste årene, men nyheten har blitt mottatt med laber entusiasme i Zambia, hvor mange reagerer på at veksten ikke har bidratt til fattigdomsreduksjon. Rapporter anslår at summer tilsvarende halvparten av Zambias statsbudsjett har forsvunnet ut til skatteparadiser de siste ti årene. Regjeringens ”Vision 2030” skisserer en ambisjon om at Zambia skal bli et velstående middelinntektsland i 2030.

For å oppnå dette er det viktig at skatteinntekter fra råvareindustrien kommer de fattige til gode. Arbeid for skatterettferdighet vil kunne bli et viktig verktøy.


Algerie Angola Benin Botswana Burkina Faso Burundi Kamerun Kapp Verde Den sentralafrikanske republikk Tsjad Komorene Kongo-Kinshasa Djibouti Egypt Ekvatorial-Guinea Eritrea Etiopia Gabon Gambia Ghana Guinea Guinea-Bissau Elfenbenskysten Kenya Lesotho Liberia Libya Madagaskar Malawi Mali Mauritania Mauritius Marokko Mosambik Namibia Niger Nigeria Kongo-Brazzaville Rwanda São Tomé og Príncipe Senegal Sierra Leone Somalia Sør-Afrika Sudan Sør-Sudan Swaziland Tanzania Togo Tunisia Uganda Vest-Sahara Zambia Zimbabwe
Afrika
Algerie
Angola
Benin
Botswana
Burkina Faso
Burundi
Den sentralafrikanske republikk
Djibouti
Egypt
Ekvatorial-Guinea
Elfenbenskysten
Eritrea
Etiopia
Gabon
Gambia
Ghana
Guinea
Guinea-Bissau
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Komorene
Kongo-Brazzaville
Kongo-Kinshasa
Lesotho
Liberia
Libya
Madagaskar
Malawi
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mosambik
Namibia
Niger
Nigeria
Rwanda
São Tomé og Príncipe
Senegal
Seychellene
Sierra Leone
Somalia
Sør-Afrika
Sør-Sudan
Sudan
Swaziland
Tanzania
Togo
Tsjad
Tunisia
Uganda
Vest-Sahara
Zambia
Zimbabwe

Landinformasjon



Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Det siste arbeidet med bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2019. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.