I 2009 vant lederen av det militære rådet, Mohamed Ould Abdel Aziz, presidentvalget. Valgresultatet var omstridt, men internasjonale observatører mente at valget hadde vært fritt og rettferdig.
President Aziz presenterte seg som de fattiges president og erklærte at bekjempelse av korrupsjon skulle være en hovedprioritet. For å vise at han mente alvor sørget han for at flere profilerte politikere og forretningsmenn ble arrestert og anklaget for korrupsjon i 2009. Det er for tidlig å si om disse arrestasjonene er mer enn et spill for galleriet. Andre tiltak iverksatt for å sikre større åpenhet og kontroll er Mauritanias medlemskap i Utvinningsindustriens initiativ for åpenhet (EITI) og finansministerens introduksjon av et nytt elektronisk verktøy for offentlige innkjøp.
Stabil økonomisk vekst
I 2010 endte landet på 136. plass av 169 land på FNs indeks for menneskelig uvikling (HDI), men høye priser på råvarer og regjeringens reformvilje har skapt optimisme. Den mauritanske økonomien opplevde i 2010 en økonomisk vekst på 5,7 prosent, og prognosene er gode for årene framover. Givere som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) er engasjert i landets økonomiske utvikling og landet har redusert sin sårbarhet ved at 70 prosent av den økonomiske støtten nå kommer fra ikke-vestlige givere. Olje- og gassfunnene har derimot ikke ført til de forventede inntektene.
Landet importerer rundt 70 prosent av maten som konsumeres, og en prisøkning på verdensmarkedet på basisvarer, skaper store problemer, spesielt for den fattige delen av befolkningen. To tredeler av landet er dekket av Sahara-ørkenen, og et av landets største miljøproblemer er ørkenspredning. Flertallet av landets befolkning lever fortsatt av enkelt jordbruk og dyrehold, noe som kan gi en utrygg tilværelse i det nedbørsfattige landet. Og fremdeles er det slik at den økonomiske veksten i liten grad kommer det fattige flertallet til gode.
Kvinners rettigheter
Dette kommer blant annet klart til uttrykk gjennom at to kvinnelige vitnesbyrd teller like mye som en manns og ved at den økonomiske kompensasjonen til en myrdet kvinnes familie er halvparten av hva familien til en myrdet mann vil motta. Kvinnens klantilhørighet og nasjonalitet kan også ha betydning for domsavgjørelsen.
Det finnes ingen spesifikk lov som forbyr vold mot kvinner, og staten har ikke iverksatt nødvendige tiltak mot dette problemet. Vold i nære relasjoner, voldtekt og andre former for seksuelle overgrep er fortsatt svært utbredt. Mens voldtekt er en forbrytelse etter straffeloven, blir overgriperne sjelden straffeforfulgt. Videre kan kvinnelige ofre for voldtekt bli tiltalt for forbrytelsen Zina (utroskap straffes med fengsel fra 2 til 5 år under sharialoven og straffeloven). Ekteskapelig voldtekt er ikke kriminalisert.
Slaveri og diskriminering
Det mauritanske samfunnet er splittet mellom en arabisk minoritet, som tradisjonelt sett har hatt makten i landet, og svarte afrikanere, som utgjør flertallet. Slavevirksomhet ble avskaffet i 1981, og i 2007 kom en lov som gjør slaveri straffbart. Det anslås imidlertid at 20 prosent av landets befolkning fortsatt lever som slaver. Så langt har ingen rettssak mot slaveeiere funnet sted i landet, på tross av at menneskerettighetsorganisasjoner hvert år hjelper slaver til et liv i frihet. Myndighetene blir anklaget for ikke å gjøre nok for å sette loven ut i livet, og programmet som er opprettet for å utrydde slaveri sies å ha mer fokus på å bekjempe fattigdom enn på å bekjempe selve praksisen.
Parlamentsvalget og kommunevalget som skulle avholdes i oktober 2011 ble utsatt på grunn av uro rundt folketellingen. Myndighetene hadde bestemt at bare fire etniske klassifikasjoner skulle godkjennes; Maurere, Soninké, Fulani og Wolof. Haratiene, som er en betegnelse brukt for svarte arabisk talende mauritaniere ble ikke anerkjent som en egen gruppe. Denne klassifiseringen førte til at Haratiene var redde for å bli behandlet som en statløs gruppe uten rettigheter.
Kampen mot terrorisme
Al Qaida i islamsk Maghreb (AQIM) har operert i Algerie og Nord-Mali, og rekruttert og trent ekstremister fra blant annet Tunisia, Marokko, Nigeria, Mauritania og Libya. I flere år har Al Qaida angrepet offisielle mål og vestlige statsborgere i Mauritania. Europeiske turister og bistandsarbeidere har blitt kidnappet og drept. Dette har svekket Mauritanias turistindustri og gjør bistandsarbeid svært vanskelig.
Mauritania har tatt en aggressiv posisjon mot terrorisme som forblir en trussel mot landets sikkerhet. Flere mistenkte terrorister har blitt pågrepet de siste årene og Mauritania har vist nulltoleranse når det gjelder å forhandle med terrorister. Landet blir imidlertid sterkt kritisert for sin behandling av arresterte terrorsiktede. Menneskerettighetsorganisasjoner mener å ha gode bevis for at terrorsiktede systematisk blir torturert i mauritanske fengsel uten at myndighetene følger opp om anklagene er berettiget.
Likhet for loven
Grunnloven og landets lover sørger for domstolens uavhengighet, men i praksis utøver den utøvende makt fortsatt stor innflytelse på domstolene gjennom retten til å utnevne dommere og til å utøve press på dem. Dårlig utdannede og fattige dommere blir utsatt for både økonomisk og sosialt press som begrenser den juridiske rettferdigheten.
På tross av den demokratiske grunnloven og forsøk på å forbedre de deltakende prosessene for å inkludere kvinner og minoriteter, blir et velfungerende demokrati forhindret av det tradisjonelle hierarkiske kastesystemet hvor en gruppe mennesker historisk har monopolisert tilgangen til makt og ressurser. Ekskluderingen går på etnisk tilhørighet, hvor de hvite berberne besitter de viktigste offentlige stillingene. Andre grupper er i realiteten utestengt fra arenaer hvor beslutningene fattes.